«Å stille krav» til klubben gjør vi vel alle sammen.
Men på ulikt vis.
Å skrive på SoMe om sin frustrasjon over eiere, CEO, manager, spillere, ex spillere og saftblandere vi ikke mener gjør jobben sin - vi har alle vært der.
Å rope et oppgitt «NEI» eller «Åhhh»
foran tv eller på match - vi har alle vært der.
Å
ikke støtte klubben
økonomisk pga misnøye med dagens eiere - flere er der.
For min del er det ikke det jeg blir lei av.
Jeg blir lei når det postes det samme budskapet 1000x i alle tråder og under alle artikler.
Jeg blir lei når det skinner igjennom agenda mot enkeltspillere, uansett hvor bra match de måtte ha gjort.
Jeg blir lei når supportere av klubben proklamerer at de håper vi taper matchene.
Jeg går vel under betegnelsen «positiv supporter».
Det betyr ikke at jeg ikke «setter krav» til klubben.
Jeg vil ha andre eiere enn Glazer.
Jeg har lenge ønsket en oppgradering på høyrevingen.
Jeg har blitt flau over et Old Trafford som blir sunget ut av 3,000 gjester.
Jeg ser også at Solskjær har bommet med taktikken i flere matcher.
Men,
trenger det å være fokus hele tiden?
Kan det finnes et lys i enden av tunellen selv med dagens eiere?
Blir det litt morsommere når fokus er positivt?
Når man har et håp om at ting skal bli bedre?
Et
håp, håp er viktig.
Sommeren 2018, da Woody stengte pengekrana, sure Mourinho snubla i underleppa og United ble rundspilt av Liverpool i USA.
Da var håpet tynt, syltynt,
Men, det er alltid et håp om at ting snur.
Ett halvt år etterpå hadde United vunnet 8 strake med Solskjær og det store håpet var tilbake,
Det var moro å være supporter, plutselig virket alt så mye lysere.
Jeg synes som «positiv supporter» at det burde være fokus.
Glazer’s var der fremdeles.
Hullet på høyrekant var der fremdeles.
Men,
måtte jeg skrive om det hele tiden?
Må jeg hele tiden fortelle mine medsupportere om hvor mye grønnere gresset er andre steder?
Er egentlig Pochettino så mye bedre enn Solskjær?
En Solskjær som har fått Klopp til å fekte som en gal dirigent på sidelinja, for deretter å rette fåregliset sitt mot fjerdedommer med en bønn om hjelp.
En Solskjær med et lag trillet ball gjennom forsvaret til han med den fine jakka, Nagelsmann
Er eksempelvis disse to så mye bedre?
Er gresset så mye grønnere andre steder?
Noen tanker på morrakvisten, ikke rettet til noen enkelt her inne.
——————————
@Jan Anders.
Er så enig i det du skriver om stemning og supporterkultur.
Det er nesten like viktig som hva som skjer ute på gresset i min bok.
Det pågår en match på banen, og det pågår en match på tribunene,
United hadde den kanskje mest lojale fanbasen i UK.
Lojaliteten er der for veldig mange fremdeles.
Men United lever nok også på at antallet fans er så stort.
Så når noen svikter fyller andre opp plassene.
United hadde også blant de beste supporterne på vokal støtte.
Det ble borte utover 90 tallet, og klubben må ta mye av skylda som du skriver.
Feks rundt 2005 var det MYE bedre stemning, og høyere volum på Vålerengas hjemmekamper enn på Old Trafford.
Nærmest sjokkerende utvikling.
Jeg husker da det var 25-50 syngende på Store Stå, Bislett og sikkert 20.000 syngende på Stretty, United Road og K stand.
20 år etterpå var stemninga bedre hos VIF, mye bedre!
Herlig at det igjen tar seg opp på Old Trafford.
Skulle gjerne skrevet mer om stemning, men jobben kaller.