Fotballitteratur

[Pink Final]

Jeg liker boka.
Viktig å legge til at den er i sjangeren drama, akkurat som bøkene hans om Clough og Shankly.
Altså ikke en dokumentar.
Så selv om tid og sted og person er riktig, har han tatt seg friheter i selve handlingen.
Ikke minst i hva som går igjennom hodene på de involverte etter München 58.

[Pink Final]

Dagsavisen har lagt ned Sporten

Fant ikke en passende tråd, og lager ikke en ny.
Dagsavisen, kjent som Arbeiderbladet i gamle dager, legger ned sportsredaksjonen.

Tragisk som denne X’rn skriver.
Dagsavisen var eneste større hovedstadsavis som fulgte lokal sporten og fotballen i tigerstaden.
Spesielt Vålerenga.
Bare trist dette.
VG, Dagbladet, Aftenposten er riksaviser og bryr seg vel ikke all verden om Frigg, Lyn, Skeid og selv ikke VIF.
Kun spalteplass de få gangene noen av mors nest beste barn finner på noe spikk når Enga spiller fotball eller hockey.

[red]

Trist.

Samtidig sitter Viasport og masseproduserer sportsartikler med AI: Blir journalister overflødige på grunn av kunstig intelligens (KI)? Vel, på et ganske vanlig kontor på Aker Brygge produserer «Viasport» 350 nyhetssaker om dagen. [NRK Beta - 19 feb 2025]

Det de ser ut til å glemme er at med mindre man faktisk har noen journalister (les: mennesker) der ute som prater med folk, tar bilder, intervjuer, så har man heller ikke noe innhold man kan generere med AI. Uten det så blir det bare tomt innhold (selve resultatet, antall elektronisk solgte billetter? været? spennende ...)

[Buchan]

To bøker jeg har kjøpt og gleder meg til å lese, er den allerede omtalte München 1958. Og Fotballdilla lukten av 1970 tallet, av Thor Gotaas.

[Pink Final]

Min vakre kone og vår yngste sønn kom hjem fra en tur til det store utland.
Med seg hadde de to bøker til meg .
Old Manchester United in colour og A strange kind of glory.
To bøker jeg ser fram til å fordype meg i.
Kommer nok til å gjengi litt her inne .

[Pink Final]

Ikke blitt så mye tid til lesing i godværet .
Lest kapittel 1 i A strange kind of glory.
Eamon Dunphy går i dybden på Old Orbiston og Bellshill der Matt Busby vokste opp.
Mattha som han kalles der er venn med Frank Rogers, en rebell.
Matt er veloppdragen.
De vokser opp i fattigdom og sekterisme.
Som gruvearbeider familier og katolikker av irsk herkomst er de nederst på rangstigen.
Rogers løser det ved å være pøbel.
Busby ved å vise klasse.
Vi får bli med på gruvearbeiderens generalstreik som starter 3 mai 1926, og som slår feil for arbeiderklassen.
Mattha og Frank blir begge gode i fotball.
Og signerer med tiden for Alpine Villa og vinner den skotske U18 cupen.
På festen møter sjarmerende og respektable Mattha på 17 år den vakre 18 år gamle Jean Menzies.
Hun er adoptert, hun er født Jean Macvie.
Macvie’s vil ha henne tilbake, men hun vil bli hos Menzies.
Mattha mistet sin far Alex Busby som 7 åring, han ble skutt i Arras i Frankrike i den store krigen (ww1).
Moren Nellie gifter seg på nytt når Mattha er 10 år.
Det er ikke bra mellom Mattha og stefaren Harry Matthie.
Mattha og Jean har mer felles enn tenåringskjærligheten.
De har familie erfaringen felles.
De blir kjærester.
Det er bare ett problem.
Mattha og familien er katolikker.
Familien Menzies er protestanter.
Husk, vest Skottland den gang hadde sterk sekterisme.
Stemoren til Jean er sekretær i det orange hus, og familien er protestantiske anti katolikker.

Så langt kapittel 1.
Eamon Dunphy går i dybden, det skal han ha.
Han har prata med ‘alle’ for å få til dette.
Håper resten er like bra.
Dunphy spilte for Uniteds ulike juniorlag mellom 1960-1965 - det vi nå kaller akademiet.

[Pink Final]

Artig å lese boka A strange kind of glory om Matt Busby.
En bok som både berømmer og gir mindre flatterende omtale.
Charlie Mitten f.eks, venstre vingen på det første laget etter krigen.
Han sier at Busby og Murphy kunne zero om fotball!
Sterke ord.
Men det er klart at de ikke var fotball taktiske genier.
Andre spillere gir mer fotball anerkjennelse.
F.eks. det typiske let the ball flow som flere forteller om.
Dette var one touch fotball før begrepet ble oppfunnet.

Vi får et ganske godt dypdykk inn i treningene.
Det er ikke match eller garderoben som skaper en klubb.
Det er treningene.
Vi blir kjent med ikke bare Matt Busby, Jimmy Murphy og Bert Whalley.
Men også Tom Curry, Bill Inglis og Arthur Powell.
Særlig de to siste likte jeg å lære mer om.
Det var i første rekke disse to som tok seg av de aller yngste spillerne.
Den smilende og humoristiske og storvokste Inglis og den hissige Powell.

Det virkelig interessante er hvordan Matt Busbys personlighet kom til å skape det moderne Manchester United.
Gjennomsyre hele klubben.
Den engelske fotballen før krigen var preget av store skiller i klubbene.
Mellom manager og spillerne.
Og mellom førstelaget og de som ikke spilte så ofte.
Førstelagspillerne med sterkest personlighet regjerte i klubbene.
De hadde ofte større autoritet enn trenerne.
Manager var sjelden tilstede på feltet.

Alt dette endret Busby.
Han begynte med å fortelle spillerne at dette var en familie.
De kunne og skulle komme til ham med alt.
Ikke bare fotball relaterte ting.
Men alt i livet.
For privatlivet preget en spillers prestasjoner.
Det høres ikke så imponerende ut nå kanskje.
Husk at dette var 1945.
En sjef var annerledes enn en sjef i dag.
Busby kunne behandle mennesker, og man skjønner at det var verktøyet som først og fremst gjorde Manchester United til hva det ble.

En siste lille ting.
Busby var som kjent den første manageren som trente med spillerne sine.
Noe helt nytt.
Og Henry Cockburn forteller; «Han var den beste spilleren i hele troppen».
Busby var ung nok til å kunne være spillende manager, noe han valgte å ikke gjøre.

[King Eric]

Høres ut som en bok jeg må ha som sommerlektyre. Takk for tips!

Interessant at våre to største managere sjelden blir omtalt som taktiske genier.

[Pink Final]

Lærerik bok @King Eric.
Bl.a om samfunnet den gang.
Katolikker ble sett ned på, jøder også.
Utlyste stillinger på arbeidsmarkedet kunne avsluttes med: Ikke jøder og katolikker!
Manchester har og hadde en stor innvandring av irer og italienere.
Den fjerde største irske befolkning i UK etter London, Glasgow og Liverpool.
Men tettere med irer enn London fordi det bor færre folk i Manchester.
Irene og italienerne er katolikker.
Disse ble sett ned på.
Matt Busby ble den mest profilerte katolikk i Manchester.
Og måten han tedde seg på, samt suksessen han ga Manchester United hevet statusen til katolikker i byen.
Det er helt ny kunnskap for meg.
Elsker å lese eldre fotballitteratur som går mer i dybden på ting.
Og som forteller om samfunn og kultur.

[Pink Final]

Jeg kan ikke gjengi hele boka her inne.
Men prøver
Liker bøker som belyser fra flere sider.
Ikke bare glorifisering - lite truverdig.
Akkurat som utelukkende negativitet er vanskelig å tro på.
Matt Busby, Jimmy Murphy og resten kritiseres for å ikke kunne nok fotball.
De kan mennesker og utfyller hverandre.
Men særlig fra slutten av 1950 tallet da taktikk blir mer avansert får de kritikk.
Ikke minst da Noel Cantwell ble kjøpt fra West Ham.
The academy med Casetaris cafe og de kjente historiene der.
Cantwell blir svært kritisk til Busby.
Allikevel har de en gjensidig respekt.
Fordi Busby ser på Cantwell som seg selv - en ærlig og likefram mann.
Han blir kaptein.
Maurice Setters og noen til er også kritiske.
Busby er ikke like imponert over Setters som han ser på som en sladrehank.
En lørdag sprekker Busby for en sjelden gangs skyld.
Det skjer på Upton Park.
Busby eksploderer og gir Setters huden full.
Dog ikke i plenum.
Busby har integritet og tar Setters med seg i enerom før overhøvlingen skjer.
Busby er ikke i mot kritikk.
Men han tåler ikke uærlighet.

Tross Uniteds manglende taktiske forberedelser ser spillerne at motstanderne kan være livredde før avspark.
Som Partizan i semifinalen i serievinnercupen 1966.
De har enorm respekt for Uniteds måte å spille på.
Med alle de gode spillene som har frihet til å uttrykke seg på banen.
Men etter det tapet innser Busby at United er for lette å spille mot når vi ikke har ball.
Vi blir tettere i forsvar fra 1966/67.
Allikevel spiller vi på gamlemåten og vinner et imponerende ligagull mot mange andre gode lag.
Som er taktiske, defensivt orienterte og ufine noen av dem.

Også interessant hva Busby sier om bussturene til bortematcher.
«Jeg lærer mer om laget mitt ved å lytte til dem på bussturene enn å se på dem i kamp».
Det er så mange interresante betraktninger i den boka.
Og det er lett å skjønne hvorfor Manchester United ble så populære under Busby.
Vi skilte oss virkelig ut fra mengden.
På en positiv måte.
Det håper jeg vi vil gjøre også i framtiden.


Også moro med en titt inn i garderoben før match.
Jimmy Murphy roper og skriker og hisser opp gutta.
Han tar arket med motstanders lagoppstilling og river det i filler, ruller det til en ball og kaster det i hjørnet.
«Dette er bare navn. De er ingenting. Dere er mye bedre. Og med den røde drakta er dere best i verden».
(Bill Shankly i Liverpool ble senere kjent for å bruke samme metoder).
Så ber han alle roe ned.
«Sjefen kommer».
Busby kommer inn, rolig - sier nesten ingenting.
Ofte bare «La ballen gå, gjør det enkelt. Nyt matchen. Uttrykk dere selv».
(La ballen gå, gjør det enkelt. Det kan virke som en selvmotsigelse. Men det var ikke det.
Pat Crerand f.eks. som slo elegante forløsende pasninger ble oppmuntret til å fortsette.
Selv om en kort pasning kunne vært tryggere.
Men den hadde kanskje ikke åpnet opp motstander)
Spillerne ønsker å løpe gjennom en vegg for Murphy.
Og de ønsker å imponere Busby.
Bare at han ser på dem er nok.
Han har så mye sjarme og utstråling.
Og han bruker den, bevisst og ubevisst.

[Pink Final]

En hel del i boka er viet penger.
Lønninger osv.
Helt fra 1945 til han gir seg i 1971.
(Men han fortsetter egentlig å styre klubben til ca 1980).
Busby forteller The Red Devils (han liker ikke Busby Babes navnet) at de fortjener mer enn maksimumslønna på £15 i uka.
De burde hatt £100.
Men han betaler ikke under bordet, i motsetning til mange andre.
Han vil dog ha bort maksimumslønna.
Det skjer i ‘61.
Da møter han selv i døra.
For United har ikke lenger råd til £100 i uka etter München.
Stallen var underforsikret.
Og United har så mange gode spillere at de kan ikke betale en hel stall en hundrings i uka.
I tillegg må han kjøpe spillere, noe han egentlig ikke liker så godt.
Han vil utvikle dem selv.
Han inngår et tomannskartell med sin gode venn Bill Shankly.
Ny manager i Liverpool.
De to blir enige om at alle spillerne i United og Liverpool får £25 i uka.
Minst i toppdivisjonen.
Liverpool er i 2 divisjon.
Spillerne blir sinte og forlanger et møte.
Busby godkjenner det.
Men han er smart.
Etterpå kaller han inn en og en på kontoret.
Alene mot ham har de ikke sjanse.
Han hever ikke stemmen.
Bare resonnerer med dem.
Forteller dem om klubbens situasjon.
Og hvor heldige de er som spiller for Manchester United.
Alle spillerne godtar og underskriver.
De fleste takker han da de går ut.
Takker for at de får spille for Manchester United.
En mektig mann Matt Busby.

Eamon Dunphy er vel en halvveis kritiker av Busby.
Kritiker og beundrer.
Han spilte på juniorlaget mellom 1960-1965.
Denne relative nærheten og perspektivet gjør boka mer truverdig i ‘min bok’ .

Ps!
Når man ser korte videosnutter av 80 år gamle Matt Busby og tenker at dette er en snill gammel bestefar - så får man ikke et helt bilde.
Det er sikkert og visst.
Dette var en mann som stort sett fikk det som han ville.
Men stort sett på en raus og fin måte.
Han kunne dog være nådeløs og ubarmhjertig om klubben Manchester United ble truet.
Han hadde tydeligvis en enorm innflytelse på omgivelsene.

[Pink Final]

Blir mye nå, og jeg skal ikke spoile så mye mer for deg @King Eric om du kjøper boka på nett.
Tar heller litt fra et par andre bøker.

Mellom 29 mars og 26 april 1958 spilte United 11 ligakamper.
Det skulle bli noe sånt som kamp hver 2,6 dag!
Med en sterkt redusert stall etter München.
I tillegg ble noen spillere plukket ut til å spille landskamp samtidig som United spilte match!
Se på denne begivenhetsrike dagen:
19 april 1958.
United taper 0-2 hjemme mot Birmingham.
Uten Bobby Charlton - han debuterer for England mot Skottland på Hampden, og scorer på hel volley!
Matt Busby forlater Recht der Isar sykehuset.
Billy Meredith dør i Manchester, 83 år gammel.

4 dager etterpå er Matt Busby på Old Trafford mot Newcastle.
Han er på krykker, og svært redusert.
Det sandfargede håret har blitt grått ispedd hvite striper.
Han så eldre ut enn 48 før München, men nå ser han ut som en 70 åring.
Han har fått et trist drag over ansiktet.
Det gir ham imidlertid et slags enda mer verdig preg.
Fansen reiser seg da han kommer inn på Main Stand.

Senere samme uke samles hele staben på fysiorommet til Ted Dalton.
Matt Busby vil holde en tale til sin stab, og gjøre det klart at klubben skal reise seg igjen.
Han hjelpes inn av Jimmy Murphy og Jack Crompton.
Får sagt ett eller to ord før han bryter sammen i gråt og må forlate rommet.

Uka etter der igjen er det Fa cup finale mot Bolton.
Det er Murphy som leder laget.
Igjen prøver Busby å holde en tale.
Men da han kommer inn i garderoben og ser alle reservespillerne og juniorene bryter han sammen igjen.
Han støttes ut på laglederbenken av fysio Ted Dalton.
Etter match, da finalen er tapt humper han inn i Bolton garderoben.
Bill Ridding, Bolton manageren som spilte for United før krigen - river glasset med champagne ut av hånda på backen Tommy Banks.
«Du har sittet i sola hele dagen Matt, du må være tørst.
Ta dette ».
Matt Busby hinker rundt fra mann til mann, tar alle i hånda og gratulerer dem med Fa cup triumfen mot hans klubb.
Tommy Banks forteller senere:
«Den gang var jeg så ung, men senere har jeg tenkt på dette mange ganger.
Hva det må ha kostet Matt Busby å komme inn i vår garderobe.
Han så virkelig dårlig ut.
Når jeg tenker over det nå, så tror jeg den gratulasjonen fra ham er det mest storsinnede noen gjorde mot meg i hele min karriere».

For en mann Matt Busby var!

[Pink Final]

Boka The father of Football om Matt Busby sier litt om presset på de i klubben etter München.
Den 19 februar da vi skal møte Sheffield Wed i cupen.
Jimmy Murphy må levere lagoppstilling til redaktør for United review.
Men det er umulig.
Han er kun sikker på Gregg og Foulkes, og knekker sammen i gråt da han ikke kan sette opp et lag.
Derav de 11 blanke feltene.

Boka til Per Bredesen fra Horten som spilte for AC Milan.
Uniteds motstander i semfinalen 1958 forteller at Milan tok ledelsen 1-0 på Old Trafford.
Men United snudde matchen med et lag av reserver og juniorer og vant 2-1.
United angrep gang på gang nedover begge vingene, støttet av enorme brøl fra fansen.

Samme dag spilte England mot Portugal.
FA hadde bruk for Bobby Charlton, som scoret igjen.
Men han ble utilgjengelig for United i første semifinale ‘57/58 i Champions cup.

[Pink Final]

Jeg har lekket mye fra boka A strange kind of glory over her. Kort oppsummert:
Vi blir kjent med Mattha i oppveksten.
De verdiene som former ham følger han hele livet.
Og han bygget etterkrigens Manchester United på sine verdier.
Vi blir kjent med hva som skjer da fotballen blir profesjonell, i årene før Mattha blir født.
Forfatter belyser den tiden gjennom Billy Meredith.
Meredith slutter å spille, 50 år gammel.
Omtrent 4 år før Matt kommer til Manchester.
Vi blir kjent med spilleren Matt Busby, og alt han ser rundt seg som ikke er bra.
Han har en drøm om å endre alt hvis han en dag blir manager.
Vi følger ham videre, gjennom krigen.
Og som ung manager, han oppfyller sine drømmer.
Dog ikke uten kamp.
Han er en sterk mann, mystisk og sjarmerende og ærlig.
Han blir den første moderne manager, og bygger opp Manchester United til å bli noe helt eget, noe annerledes.
Vi følger ham videre med The Red Devils.
Flyulykken.
Årene etterpå, der han av mange blir avskrevet som en has been.
Han må kjempe, igjen.
Som så mange ganger før.
Han reiser seg, igjen.
Og han bygger opp klubben, igjen - sitt tredje storlag.

Vi blir med når han gir seg som manager.
Nå følger rundt 100 sider som er både interessante og litt vonde.
For Busby ser gjennom fingrene med sine prinsipper.
Og er rett og slett slem med Frank O’Farrell, og enda verre - mot Jimmy Murphy.
Det er trist lesning.

Helt mot slutten summeres alt opp.
Han blir selv delvis forbigått.
Livet går mot slutten, kona er død.
Men han er fremdeles en spesiell mann, noe helt ekstra ordinært.

Vil du lese en litt annerledes bok om Matt Busby?
Kjøp A strange kind of glory - anbefales.

Mitt neste kjøp på nett fra UK må bli Matt, United and me om Jimmy Murphy.

[Can2]

Veldig moro å lese disse sidene av historien @Pink Final Artig og lærerikt. Mye ukjent for meg ihvertfall. Interessant,men også rørende -og fengslende - å lese om Matt Busby og hans fine, men bestemte personlighet.