Hi-Fi

[Blodfink]

"Ti i skuddet" var noe man måtte få med seg. På den tiden "Buffalo Soldier" var en hit, hehe.

---

Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.

---

De av utstillerne i Horten som kjørte på med vinyl, var det ikke alt som imponerte må jeg si altså. Dyrt som fy var det også.
En hifi sjappe i Moss, Dacapo, stilte ut et vinyl oppsett, her må jeg velge å tro at det var noe riv ruskende gæærnt. En kabel som ikke var satt i ordentlig eller noe.
Koste så mye som låt helt forferdelig.

[Rød Pølse]

Kan vel påstå at jeg var relativt heldig når det kom til lyd på hjemmebane da jeg vokste opp. I alle fall fra jeg begynte å få et litt bevisst forhold til musikk.

Fadern kom hjem en dag midt på 80-tallet og hadde vært og investert en relativt bra sum med penger på et B&O anlegg med cd-spiller, kassettspiller, radio og platespiller i etasjer. Høyttalere ble montert på veggen av montører fra forhandleren både i stua og i kjellerstua og alt ble styrt av en stor fjernkontroll som minnet mer om et slags kontrollsenter. Man kunne velge om man ville høre både oppe og nede eller bare i et av rommene.

Alt ble kjøpt uten at modern visste om det. Da fadern ble spurt om hvorfor han hadde gjort det uten å snakke med henne først fikk hun til svar at da hadde det aldri blitt kjøpt et så bra anlegg Noe som sannsynligvis var helt korrekt. Anlegget hadde de vel frem til huset ble solgt 20 år senere og viste seg å være en strålende investering som jeg hadde stor glede av i mange år. Det var selvfølgelig CD-spilleren som fikk kjørt seg klart mest.

I '87 kom Pink Floyd med albumet A Momentary Lapse of Reason, som ble min første store musikalske kjærlighet. Det var det første bandet jeg selv oppdaget uten påvirkning fra eldre brødre. Kunne sitte med hodetelefoner, som selvsagt fulgte med anlegget, i timesvis og høre på. Jeg var blodfan av Pink Floyd og fikk også med meg konserten deres på Valle Hovin i '94. Til dags dato min aller feteste og mest minnerike konsertopplevelse

Da var jeg 17 år og hadde hørt så og si alle albumene deres sønder og sammen siden jeg var 10. Til og med de sære syreprosjektene med Syd Barret før bandets store gjennombrudd med The Dark Side of the Moon. Et album som forøvrig fyller 50 år i år. Hvis jeg ikke tar feil er det vel vel bare Michel Jacksons Thriller som har solgt bedre gjennom historien.

Har aldri vært fan av mainstream radiomusikk og fikk min musikalske dannelse fra 70-tallets mange fantastiske rockeband. Kan ikke si at jeg er misfornøyd med det. Nå hører jeg på veldig mye forskjellig, men jeg er fortsatt allergisk mot generisk crap som bare lages for å treffe massene. Musikk er følelser, akkurat som fotball, og britene har selvfølgelig laget mye av den aller beste musikken også

Dette ble langt og personlig, men jeg ble invitert til denne tråden av @RedTrafford, så da tenkte jeg det kunne være greit å presentere seg litt ordentlig

[Blodfink]

. Jeg var blodfan av Pink Floyd og fikk også med meg konserten deres på Valle Hovin i '94. Til dags dato min aller feteste og mest minnerike konsertopplevelse

Var på den selv, det var en bra dag p¨å Valle

[Beta 2.0]

I '87 kom Pink Floyd med albumet A Momentary Lapse of Reason, som ble min første store musikalske kjærlighet.

Tror du er første personen jeg har møtt som ble fan av dem på grunn av det albumet. Jeg hørte ihjel albumene deres også når jeg var tenåring, men det albumet pluss Division Bell greier jeg rett og slett ikke å høre på. Tar heller de ultrasære soloplatene til Barrett eller de halvbitre soloplatene til Waters.

[Rød Pølse]

Tror du er første personen jeg har møtt som ble fan av dem på grunn av det albumet.

Det traff meg midt i mitt 10 år gamle hjerte. Favorittalbumene mine er de som kom ut fra '71 til '79, men A Momentary Lapse of Reason var mitt første møte med det som skulle bli mine største musikalske idoler i over et tiår. Anbefaler deg å gi både det og Division Bell en sjanse til. Langt ifra vintage Pink Floyd, men flere godlåter på begge de albumene

Noen liker mora, andre liker dattera... Det kan jo være så enkelt at jeg bare har litt bedre musikksmak enn deg

[Beta 2.0]

Kan være for at jeg heller dater sønnen

[Pwint]

Jeg har en kompis som elsker Pink Floyd, og det er det eneste vi er helt uenig om når det gjelder musikk. Har aldri klart å skjønne dem, og selv om jeg er ganske altetende når det kommer til musikk, så syns jeg ikke pink Floyd er bra. Sorry folkens. Kan ikke noe for det

[Pink Final]

Hehe, artig å lese det dere melder.
Pink Final elsker Pink Floyd, også A Momentary Laps of Reason og Division Bell.
I begynnelsen av dette forumet trodde noen jeg har nicket Pink Final pga Pink Floyd.
Valle 1988 var bra, ikke minst på lyd og volum.

[Rød Pølse]

Her er vi helt på linje, @Pink Final Utvilsomt et av historiens mest legendariske og banebrytende band Du er i mindretall, @Pwint, men jeg skal forsøke å respektere deg likevel Pink Floyd er Ikke for alle, men de har noen låter som er helt umulige å ikke like. Wish You Were Here er en sånn.

The Dark Side of the Moon er vel i nærheten av å være tidenes første techno/elektronika-album. Ikke uten grunn at det er en tidløs klassiker.

[10Hag]

Har dessverre ikke sett Pink Floyd på Valle Hovin. Da tasset jeg henholdsvis rundt i barnehage og barneskole.

Mitt første møte med Pink Floyd var The Wall. Ikke noe stor fan av det albumet da, eller nå.

Så hørte jeg Dark Side of the Moon, og skjønte tegninga.
Division Bell synes jeg og er veldig bra.

Pulse-konserten til David Gilmour er noe av det råeste jeg har sett av konserter på DVD. Roger Waters er jeg ikke like stor fan av, men kan forstå hvorfor mange foretrekker hans liveshow.

Min favoritt fra England er nok fra Sheffield; Def Leppard.

Hysteria-albumet fra 1987 som er produsert av Mutt Lange synes jeg er en av tidenes beste album, helt der oppe med Bad av Michael Jackson (Synes Bad er et bedre album enn Thriller, selv om Thriller har 2-3 låter som er utrolige), og Dark Side of the Moon. Alle låtene på Hysteria er sterke, og produksjonen samt lydbildet er så gjennomført og enormt at man skulle nesten tro det ikke var analog produksjon.

Det er fortsatt vanskelig å forstå hvordan de produserte de backing-vokalene på det albumet, som overgår det meste av det som produseres i dag. Ikke bare fordi digital produksjon føles mer sterilt og flatt, men fordi den analoge produksjonen på Hysteria overgår hva man kan forvente av finpuss i analogt format. Joda, trommene er naturligvis elektriske grunnet ulykken som førte til en enarmet trommis. Men alt det andre har og en slags feeling som om det er produsert med space technology.

Pour Some Sugar on Me er jeg møkklei, dog. Overspilt og overrated låt, sammenlignet med de andre låtene på det albumet

[RedTrafford]

Her på tråden har det jaggu vært bra aktivitet idag

Ti i skuddet @Blodfink
Var liksom julaften en gang i uka på den tiden. Jeg var en trofast lytter. Men det var også der jeg oppdaget ny musikk husker jeg, før man oppdaget at det fantes flere radiokanaler enn P1 og P2.

Herlig personlig og bra innslag @Rød Pølse

Jeg også liker Pink Floyd, men ikke noen blodfan.
Er nok Madrugada som er favoritten hvis jeg skal nevne en.

Som jeg har nevnt før så skiller jeg veldig på å lytte til musikk og høre på musikk.
Litt sært, men jeg setter pris på en god innspilling, høy oppløsning og detaljert lydbilde foran tekst og melodi ( så må jeg ha huset for meg selv). Da setter jeg på hifi anlegget, lukker øynene og slapper helt av.
Søker opp sanger etter oppløsning, bruker Qobuz.
Har Spotify også, men gir svært lite, så da bruker jeg like greit lydplanken for å få litt musikk i kåken.

Siste tiden har det blitt spilt mye Roger Waters her altså. Men det går i de samma sangene stort sett.
Spiller også mye Johnny Cash. Albumet American III er en veldig bra innspilling, med favoritten ' I see a darkness' som forøvrig har passet bra til mange United kamper denne høsten, i stedet for å høre på de tulle kommentatorene.

@10Hag
Var en stor fan av Def Leppard i ungdomsårene, men det stoppet der for meg. Aldri feil å sette på sangen Hysteria en gang i blant da.

Michael Jackson blir litt som Samsung for meg, skal ikke inn i huset her hehe (saklig )
For all del, han er jo en av de største, så skjønner de som liker musikken hans.

[Rød Pølse]

Madrugada er jævlig bra, @RedTrafford Er glad i mannlige vokalister med særegen stemme, og Sivert Høyem er absolutt i den kategorien. Islandske Kaleo er et band jeg kan anbefale som er litt i nærheten av samme gate. Kanskje litt mer over mot blues, men også en meget bra vokalist. Jeg ser ikke på meg selv som blodfan av noen artister nå, den tiden er forbi..

Var HI-FI-entusiast en periode, men jeg tror ikke jeg har hørselen lenger til å verdsette så mye høyere oppløsning enn jeg får på Spotify. Mange konserter og mye volum over mange år har nok ikke hjulpet i så måte. Har en naboplager av et anlegg som jeg bruker til å blåse ut litt ørevoks innimellom, men det er mer trøkk enn finlyd.

For meg er musikk mest feeling og jeg er heller ikke særlig opptatt av tekster, bare det ikke blir alt for banalt. Prøver å finne ting jeg ikke har hørt før og unngå å bli stuck i gamle tider. Det lages fortsatt bra musikk, men det drukner i alt rælet som slippes, så det krever litt innsats å finne...

[RedTrafford]

Kan også legge til at i det siste året (like før jul i fjor) har jeg kjøpt hele 5 CD'er. Må ha vært over 20 år siden sist.
Det ble stk 2 Johnny Cash, american III/IV, Neil Diamond samle CD, jule CD og den siste husker jeg ikke i farta
Blir nok noe Roger Waters/Plink Floyd til jul kanskje

Dire Straits / Nåfflær'n er også noe jeg kan sette på.

Hører faktisk på Kari Bremnes også, der er det 100% lyd som er grunnen.

---

Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.

---

Kaleo blir litt for mye blues ja, men det er ikke så halv gæærnt da.

[10Hag]

Dire Straits og Knopfler er gosaker, ja Too many good tunes to count.

Kari Bremnes er visst undervurdert. Ikke noe blodfan selv, men kjenner noen som har kjørt lyden hennes live. Når han sier Bremnes er prima kvalitet, så tror jeg på det.

[Beta 2.0]

Amused to Death er et veldig bra album, på høyde med flere av Floyds beste, så er nok mer tiltrukket av Waters som låtskriver og det litt «skitnere» lydbildet hans. PF etter ham er for «smooth» for meg.

Favoritten min er nok PJ Harvey. Dry er eneste albumet fra det jeg hørte på i tenårene jeg ikke har hørt meg ferdig på. Kan også nevne Failure, Tool og Puscifer.