CITY UNITED
City er et fantastisk lag under Pep Guardiola.
Kan ikke si annet.
Det går så fryktelig fort når de skrur på turboen med Silva og Sané i spissen.
United er ikke et imponerende maskineri, dessverre.
Men, United kan vinne.
Det har de siste matchene vist.
Det bor mye talent i laget, og moral også ser det ut til.
Dessuten er Mourinho en taktiker.
Mislik gjerne mangelen på eget grunnspill.
Jeg gjør det selv, men Mourinho kan det med å finne svakheter hos motstander.
City kommer til å ha ballen, City kommer til å ha initiativet.
Vi får bare håpe United kan slå til og score på de sjansene som skapes.
For også United vil skape noen sjanser, men trolig ikke så mange som City.
I bokhylla mi står «THE PRIDE OF MANCHESTER».
Den omhandler alle derbykamper fra 1891 til 1990.
Hvert eneste derby har to sider, med forhåndsstoff, kamprapport, bilder, avisutklipp og facts.
Helt rå bok, helt rå bok!
For eksempel omtales det første derbyet fra 3 oktober 1891 i FA cupen.
Da het klubbene Newton Heath og Ardwick.
(Første ligaoppgjør var i 1894).
I forhåndsstoffet blir Ardwick omtalt som små favoritter.
Året 1891 var da straffespark ble innført i fotball.
I kamprapporten står det at Ardwick ble tildelt straffe.
Heathens keeper Slater fister skuddet utenfor mål.
Omtrent umiddelbart går The Heathens i angrep og Sneddon’s lave skudd går under Douglas og i mål.
For å gjøre en lang kamprapport kort.
Newton Heath vinner 5-1.
Disse første derbykampene blir omtalt som THE CHAMPIONSHIP OF COTTONPOLIS.
Alt som er verdt å vite om Manchester derbyene mellom 1891-1990 står i boka på 352 sider.
Den forteller om matchen som ble AVBRUTT av regnvær.
Boka har 1 hel side dedikert til derbyet 27 august 1960.
På stillingen 2-2 avbrøt dommer matchen, pga mye overvann på Maine Road.
Denis Law scoret btw for City!
Kampen ble spilt på nytt 4 mars 1961, da vant United 3-1.
Ligaderby 107 husker jeg godt.
Det gjør kanskje flere her inne?
14 september 1985 på Maine Road.
United hadde begynt strålende med 7 strake ligaseiere.
City var nyopprykket etter to års fravær.
Ett par kompiser og jeg satt som klistra til BBC radio 5.
Husker fremdeles bruddstykker og enkeltsetninger.
I forhåndsstoffet var det stemningsrapport.
Setningen «Manchester can’t wait for three o’clock» brant seg fast.
Dette betyr mye for byen Manchester skjønte vi.
På City spilte Mark Lillis.
Han hadde stått som supporter på Kippax som liten.
Det gikk noen minutter, påny var de inne fra Manchester.
Nå fra Maine Road.
Full slåsskamp i trappa bakerst på Kippax.
Forklaringen fra BBC var at noen hundre United fans hadde gått feil trapp.
Særlig, den forklaringen kjøpte selv ikke noen norske unggutter foran radioen.
Hooligantiden var noe for seg selv.
Vi var dog litt fascinert foran radioapparatet.
Ett år senere var jeg for første gang på Maine Road selv.
Banen lå i et slumstrøk.
Supportersjappa lå i et hus til venstre for Main Stand, og var mye mindre enn sjappa på Old Trafford. (United sjappa lå da i det hvite bygget mot jernbanelinja)
Bak Kippax Stand var det et trangt smug mellom to vegger i røde murstein.
På innsiden av den ene murveggen lå Kippax, med trapper fra bakkenivå og helt opp til bakerst på tribunen.
United var også på «sittetribunen» Platt Lane.
Sittetribune?
Frekt.
Det var trebenker boltet fast i betongen på en tidligere ståtribune.
Tribunene var gamle.
Kun den nordre kortsiden var av nyere dato (1972).
Hovedtribunen var kolossal med et hvitt «bølgetak» som hvilte på en helt enorm drager.
Kippax så ikke så imponerende ut fra utsiden.
Inne så man betongtrinn på betongtrinn på betongtrinn.
Den var en god del høyere enn Stretford End.
Om man la godviljen til kunne man se at City hadde vært storebror - men det var lenge siden (før krigen).
Nå har jeg imidlertid skrevet meg bort, til 1986/87.
Tilbake til 1985 og BBC Radio,
Tredje gang de var inne fra BBC var det nytt drama.
Mulig folk ikke tror meg, men jeg husker enda hva reporteren sa da.
Uka før hadde de sendt Everton - Liverpool, og repoorteren kom til:
«Last week we had the red and blue from Merseyside.......»og deretter et enormt brøl. Stemmen på radio druknet.
Straffe til United!
Robson satte 1-0 og reporteren proklamerte at halvparten på Maine Road var Reds
United vant 3-0.
Lar boka fortelle om det tredje målet:
«Stapleton struck the bar from close in when to many it appeared easier to hit the target, but Duxbury followed in and spared his blushes by drilling the rebound past the disconsolate Williams. By this point the home fans were on their way out».
Husker godt hvordan United fansen mobbet Cityfansen da de gikk.
«Part time supporters» lød taktfast.
United eide både matchen og tribunene.
Slik blir det nok ikke søndag.
Det er dog lov å håpe på seier og bli THE PRIDE OF MANCHESTER.