Takk for det [mention]Nils Olsen[/mention]
Ingen kamper og lite nytt som skjer.
3 mai i dag, det har vært en dato med både oppturer og nedturer for United.
1979/80
United ledet ligaen til desember 1979, derfra og ut lå Liverpool foran.
Begge lag avslutter sterkt, United avslutter marginalt sterkere og tar innpå Liverpool.
Før siste runde den 3 mai står begge på 58 poeng (2 p for seier).
Liverpool har dog suveren målforskjell og i tillegg en kamp tilgode.
(Borte mot M’boro).
United skal møte Leeds på Elland Road.
Liverpool tar i mot Aston Villa.
Sannsynligheten for at United vinner gullet er ikke stor.
Allikevel reiser mellom
16.000 - 20.000 United supportere til Elland Road!
(Engelske Leeds forum anslår 16.000, United’s supportere sier 20.000).
Leeds hadde fullstendig mistet taket på eget publikum.
På de fire foregående hjemmekampene trakk de hhv 17k v Coventry, 18k v M’boro, 15,5k mot Stoke og 16k mot Villa
Mot United kom det 40.000
United hadde hele den bortre langsiden, Lowfield pluss hele nedre seksjon av den søndre kortsiden og i tillegg kolonier spredt rundt på Main Stand i følge Leeds fansen’s eget forum.
Minst 16.000.
På Anfield tar Liverpool ledelsen 1-0, før deres back Avi Cohen scorer selvmål.
På Elland Road går det dårlig for United, som taper 0-2.
Når så Liverpool attpåtil vinner 4-1 og Avi Cohen scorer det siste der, er det avgjort.
At Middelsbjørg slår Liverpool i den utsatte matchen er fattig trøst.
1992/93
The long wait is over
United ble ligamester dagen før, da Aston Villa tapte 0-1 hjemme for et Oldham som kjemper for å unngå nedrykk.
(De klarer seg).
United cruiset inn en 3-1 seier mot Blackburn på Old Trafford, og selv Pally kom på scoringslista.
(Hans eneste mål i 92/93).
Robson og Bruce løfter den etterlengtede pokalen etter 26 år med skuffelser og nedturer.
Flaggene vaier, smilet går nesten trill rundt på
sir Matt og
Fergie har bygget et vinnerlag i Busby’s ånd.
Gullet ble i praksis klart på Selhurst Park 1,5 uke i forveien, da United vant og Villa tapte i Blackburn.
Villa taper sine 3 siste, slik at i ettertid ser gullet overlegent ut.
Men, det var kamp omtrent helt inn, og denne gangen vant United.
1997/98
United forbigås i stillhet, et sikkert gull tapes til Arsenal.
Men,
Man City fortjener en honorable mention synes jeg.
De av oss som gjennom årenes løp har klikket oss på MEN har vel fulgt litt med City også.
I hvertfall har jeg gjort det, de fikk jo like mye plass i Pink Final som United også.
Man City gjennom 1990 tallet ble nærmest en parodi av en klubb
Eksentriske Peter Swales ble til slutt presset ut av klubben.
Inn kom den gamle helten Francis Lee.
Han fulgte tradisjonen til Swales med å sparke managerer i hytt og gevær.
Høsten 1996 hadde de fem stk mellom august og desember!
Alan Ball, Asa Hartford, Steve Coppell, Phil Neal og endelig Frank Clarke.
City hadde rykket ned fra PL på siste spilledag i 1996.
I 1996/97 ble de tippet rett opp igjen.
Det klarte de ikke.
Sesongen etter falt de som en stein, et fall alà Titanic.
Alt som kunne gå galt, gikk galt for dem.
I nest siste runde kjempet hele fem klubber om å unngå de to siste nedrykksplassene til nivå 3.
Qpr, Port Vale, Portsmouth, Man City og Stoke.
(Reading var allerede jumbo).
City tok i mot QPR hjemme på Maine Road.
Der endte det 2-2 etter tidenes selvmål av Jamie Pollock.
Søk opp Jamie Pollock, da kommer selvmålet opp.
For et selvmål der han elegant vippet et innlegg fra en QPR spiller over spissen deres, for deretter i nikke elegant i eget nett forbi egen keeper.
Ryktet sier at City spiller Pollock ble årets spiller for QPR!
Resultatet gjorde at QPR var trygge før siste runde.
QPR 49p
Port Vale 48p
Portsmouth 48p
Stoke 46p
Man City 45p
Reading 42p
Dermed lå City nest sist.
Til alt overmål møttes Stoke og City i siste runde på Stoke’s nye arena Britannia.
3 mai 1998 var den smekkfull og mange City fans kom inn blant hjemmesupporterene.
Selv på beryktede Boothen End.
Det endte med politihester på gresset for å roe ned slåssingen mellom Stoke og City fansen.
Begge klubber kunne klare seg i Championship med seier.
På banen gjorde City jobben, og vant 5-2.
Det hjalp dem så lite, da Pompey vant 3-1 i Bradford og Port Vale knuste Hudds 4-0 borte.
Dermed rykket
Manchester City for første gang i sin historie
ned på nivå 3.
Det skjedde på denne dag for 22 år siden.
2002/03
Det var tid for rollebytte fra 1997/98.
Nå var det United som tok igjen et Arsenal som ledet klart.
3 mai 2003 slo United Charlton 4-1 på Old Trafford, og sikret gullet da Arsenal tapte mot Leeds.
Det som var ekstra moro var at Laurent Blanc fikk sitt PL gull
med United, sesongen etter at ABU’ene hadde det så moro med:
Bolton
Liverpool
Arsenal
Newcastle
Chelsea
Klubbene United tapte mot og som liksom bare var Larry White’s feil.
B-L-A-N-C
3 mai, datoen for ett tapt ligagull, feiring av to gull og dagen da naboen i lyseblått falt utfor stupet.