[CL] Manchester United - Atlético de Madrid

[Pancho P]

MANCHESTER UNITED vs ATLÉTICO DE MADRID

Champions League, 8-delsfinale
Tysdag 15.03.2022 kl. 21.00
Old Trafford

Innbyrdes:
Manchester United: 0
Uavgjort: 2
Atlético de Madrid: 1

Skader Manchester United
Luke Shaw: korona (usikker)
Bruno Fernandes: korona (kan nå kampen)
Scott Mc Tominay: leggskade (kan nå kampen)

---

"No drar det seg til - The Champions!"
Slik går den siste linja i Champions League-hymnen, iallefall slik det høyrest ut i mine øyrer. Og for ein tildragelse det kjem til å bli! I utgangspunktet er det 50/50 kven som kjem til å gå vidare etter 1-1-kampen i Madrid. Våre heltar må seie seg fornøgde med uavgjort etter å ha blitt pressa i store delar av kampen på Wanda Metropolitano, mens 'Atleti' har funne storforma i det siste, med fire strake strake sigrar i ligaen. United si ligaform har vore blanda drops, men sjølvtilliten til 'Señor Champions League' bør vere på topp etter hat-tricket mot Tottenham. Han har også for vane å få madrassemakarane til å gråte seg i søvn. La oss håpe at han held den tradisjonen ved like.

Atlético -Who are ya?
Eller for å ta det på spansk: ¿Quiénes sois? I kamptråden før oppgjeret i Madrid tok eg meg ikkje tid til å presentere supportarane til Spanias tredje mest populære lag. Det tenkte eg at eg skulle rette opp no.

Røtene til Atlético de Madrid er velkjente. Baskiske studentar i Madrid grunnla klubben tidleg på 1900-talet, inspirerte av Athletic Club (de Bilbao) sine finspelande pionerar. Sidan har banda til Baskarland vorte svakare og Atlético er på alle måtar ein madridklubb. Dei er på mange måtar nomadeklubben i den spanske hovudstaden og dei har skifta heimebane ei rekkje gongar. Først spela dei på Ronda de Vallecas i den røffe arbeidarklassebydelen i søraust-Madrid, ikkje langt frå der Rayo Vallecano held til no. Eg skulle gjerne ha skrive ein eigen klubbtråd om det herlege arbeidarklasselaget Rayo, men det får bli ein annan gong.

Etter 20 år i Vallecas flytta Atlético til Estadio Metropolitano nord i byen, ca. fire Roberto Carlos-frispark frå Santiago Bernabeu. I 1966 sto det elegante Estadio Vicente Calderón ferdigbygd og dette legendariske stadionet vart heimen til 'Los Rojiblancos' fram til 2017. Då pakka 'Los Indios' snippsekkane sine og forlet heimen ved Manizares-elva sør i byen for å slå seg ned på Wanda Metropolitano - eit nyoppussa stadion langt aust i byen som eigentleg blei bygd for å huse friidretts-VM i 1997, eit VM Madrid ikkje fekk.

Sjølv om klubben har hatt base over heile Madrid, har kjerneområdet til supportarane historisk sett vore i dei sørlege bydelane Puente de Vallecas, Arganzuela, Latina m.fl. Desse bydelane er i stor grad arbeidarklassebydelar og dei har i tillegg eit stort innslag av latinamerikanske innvandrarar. Dermed har Atlético tradisjonelt hatt ord på seg for å vere 'arbeidarklasseklubben' i Madrid, mens Real har vore eliten og etablissementet sitt lag. Denne todelinga er sjølvsagt unyansert og forenkla, for det finst supportarar av begge lag i alle samfunnslag og det er ikkje uvanleg at familiemedlemmer er supportarar av kvart sitt lag. Det beste eksemplet er kanskje den spanske kongefamilien. Gamlekongen, Juan Carlos, er svoren Real-fan, mens sonen hans, Felipe, er Atlético-fantast på sin hals. Litt rart kanskje, når Real Madrid bokstaveleg talt betyr 'det kongelege Madrid'.

Men som med alle myter, har nok Atlético og supportarane deira si meir beskjedne byrd bakgrunn i faktiske forhold. For lenge sidan gjekk det rykte om at dei stripete draktene til 'Los colchoneros' faktisk var laga av trekk frå øydelagde madrasser, av den enkle grunnen at klubben ikkje hadde råd til å kjøpe nye drakter.

På 70-talet fekk klubben eit anna kallenamn, 'Los Indios', som nok opprinneleg var meint å vere nedsettande, men som Atlético-fansen adopterte med stor stoltheit. Mens Real henta høge, tyske spelarar som Netzer og Breitner, retta Atlético blikket mot Latin-Amerika og stjerner som Ayala, Heredia og Diaz. Real fekk tilnamnet 'Los Vikingos', i tillegg til det allereie eksisterande 'Los Blancos ('dei kvite'), mens Atlético blei kalla 'indianarane'. Legg til den store innvandringa frå Latin-Amerika til Madrid, og særleg til dei fattige bydelane sør for Manizares-elva og dei kjende skillelinjene mellom 'indianarane' og 'dei kvite', som vi kjenner frå westernfilmar og bøker, fekk ny aktualitet i den spanske hovudstaden.

Eit anna skille mellom Atlético- og Real-fansen blir sagt å vere forholdet og kjærleiken til klubben. Eg vil nødig ta opp debatten om 'ekte fans' i denne tråden, men Atlético-supportarane har lenge hatt ord på seg for å vere mykje meir lojale enn supportarane av Real Madrid. Atmosfæren på det gamle Vicente Calderón var legendarisk, sjølv om supportarane sjeldan hadde mykje å juble for. I 2000, då Atlético måtte ta den tunge vegen ned i Segunda División, gjekk paradoksalt salet av sesongbillettar opp. Det blir sagt at der Real-fansen er kravstore og vil sjå 'Galácticos' på laget, er Atlético-fansen mest opptatt av lojalitet og innsats. Det er ikkje utan grunn at ein av dei mest kjende supportarsangane til Atlético heiter: "Atleti Échale Huevos", Atlético - vis svære ballar! At Diego 'El Cholo' (indianaren) Simeone er høgt elska av fansen, burde ikkje komme som ei overrasking.

Historien til Atlético Madrid og fansen deira handlar mykje om lidelse og det å feile i avgjerande øyeblikk. Tenk berre på Champions League-tapa mot Real Madrid. Denne lidelsen har vorte ein del av identiteten til klubben og fansen. Før kampen mot Real Sociedad på slutten av forrige sesong, då Atlético kjempa for å vinne serien, kom kapteinen Koke med følgande uttalelse: "¿Si no sufrimos no somos nosotros?" Om vi ikkje lir, er det verkeleg oss?

Atlético vann seriemesterskapet og kvitta seg med nokre demonar. Men demonar er ingenting samanlikna mot raude djevlar...

[Pink Final]

Veldig interessant og lærerikt @Pancho P.
Takk skal du ha.
‘Los Indios’ først nedsettende, senere adoptert som et hedersnavn.
Visste jeg ikke.
WBA - Baggies, og Ipswich - Tractor Boys har gjort det samme.
Snudd økenavn til hedersnavn for egen klubb.

Hadde vært stas om United slår ut Atletico.
Jeg drømmer om CL pokal, uansett hvor lite sannsynlig det høres ut.
Kunne Hellas vinne EM 2004, Liverpool vinne CL 2005 og Leicester vinne PL 2016 - da kan Manchester United vinne CL 21/22

[Pancho P]

Takk for det, @Pink Final! Det er ofte sånn med kallenamn, ja. Har forresten høyrt at "Tractor Boys" opprinneleg vart brukt av Ipswich-fansen for å gjere narr av dei meir "bondske" Norwich-supportarane. Om dette stemmer skal eg ikkje seie med 100% sikkerheit.

[Pink Final]

Lærte noe nytt igjen, om Tractor Boys først ble brukt av Ipswich på Norwich .
To ganske rurale byer begge to.
Men Norwich er en City og Ipswich ‘bare’ en Town.

Tilbake til matchen tirsdag, så traff vi dårlig ifht at Atleti fant formen.
Føler alt kan skje tirsdag kveld, fra helt jevnt og str konk til tremålsseier en av veiene.

…og håper du lager den Rayo Vallecano tråden ved anledning

[Deleted User 595]

For å bruke en kjedelig klisjé, i likhet med "fotball er ferskvare", og "cup er cup"... Dette er virkelig kampen hele sesongen henger på.

Og om vi skulle vinne, henger sesongen på neste kamp, and so on.

Å vinne CL er særs vanskelig. Men, det er ikke galt å påstå at det uansett er lettere enn å vinne PL. Det er mye tilfeldigheter, dagsform og flaks i bildet i sluttspillet. Å prestere på topp over 38 kamper i en liga der 10-12 av lagene er sterke og hurtige, er nok langt tøffere.

Dette blir spennende. Kan vi ha en reell mulighet til å redde sesongen, gjennom å gjøre noe så usannsynlig som å vinne noe vi kun har maktet to (eller tre, avhengig definisjon) ganger tidligere, og samtidig redde neste sesong?

Vi er prisgitt utfallet av de andre kampene i sluttspillet. Gode lag møter andre gode lag, og hvem som helst kan, og vil, ryke. Da er det gjerne tilfeldigheter i form av tilgjengelige lag og trekninger som avgjør om vi møter et godt lag som passer vår spillestil og tropp, eller et godt lag som blir vår bane. Barcelona i årene etter Moskva ble et slikt lag uheldig for oss. Det hjalp ikke hvor gode vi var, Barcelona var på et annet nivå. Gary Neville har jo flere ganger uttalt at de aldri har møtt et bedre lag enn Barca i den epoken. Arsenal rundt tusenårsskiftet likeså.

Mye står på spill. Vi står ved et veiskille, der ny manager skal inn, og troppen skal fornyes. Hva som skjer i morgen, og videre i CL, vil definere mulighetene våre når det gjelder neste sesong, i større grad enn noen sesong siden SAF tredde ut av teateret.

Mest sannsynlig står vi ovenfor en nær umulig oppgave, men jeg øyner et blåøyd håp.

Let's go!

[Ryder]

Har en viss tro - selv om vi aldri vet hvilken United-versjon som møter opp eller hvor godt vi klarer å utnytte den gode perioden vi får i kampen.
Det største håpet er jo at spillerne nå er bedre forberedt på hva som møter dem av intensitet og press. De fikk det nok fortalt sist også, men det er noe annet å ha kjent det på anklene.

Ikke umulig at Simeone gjør det motsatte og legger seg bakpå fra start, det er jo definitivt noe de behersker. Frustrere United og pirke inn det ene målet de trenger på en kontring.

Tror uansett det er viktig at våre spillere har riktig tenningsnivå og mental styrke og ro i denne kampen. Kommer til å bli mange provokasjoner, uthaling og andre triks fra AM for å sette oss ut av balanse.

[messilingard]

Bruno på Carrington!

Det ser mer lovende ut for Bruno her enn hva det gjorde i går, jeg krysser alt av fingre og tær for at han er tilbake.

[Pangaea]

Bruno og blid, som noen reklamerer for :thup:

[Deleted User 480]

Nok en veldig god og lesverdig tråd, @Pancho P ! Du har en god og engasjerende fortellerstemme. Givende lesning, som alltid.

Har en instinktivt god følelse for lag med fans som først og fremst støtter laget, og heller tar eventuelle "stjerner" som en ren bonus.

Kult når man snur et negativt ladet kallenavn til noe positivt, og gjør bruk av det. Litt som Dum Dum Boys "Bønda i fra nord", som jeg synes er en kul fotballsang.

Litt herlig å være underdogs, og å ha trua til tross for dårlige odds. Eller ihvertfall håpet. Mindre stressende når det ikke er forventet at vi drar trofeet i land. Det er jo unektelig en måte å komme til neste CL uten topp fire. Jeg vet jo det er vanskelig, men laget og CR 7 drar unektelig med seg selvtillit til tirsdag.

[Pancho P]

Takk for det, @Canto! Eg har faktisk ein snikande følelse av at vi går vidare mot Atlético. Ingen med fornuften i behold ville sette store pengesummar på at vi skal stikke av med pokalen, men vi har tross alt mykje kvalitet i troppen. Trur vi kler rolla som underdogs og med litt flaks og ingenting å tape, trur eg vi kan bli gufne å møte for mange lag.

[Pancho P]

For å ta eit lite historisk tilbakeblikk. Atlético har komme til finalen i den gjevaste europacupen tre gongar, men har fortsatt til gode å løfte pokalen. Dei to finalane mot byrivalen Real Madrid er nok velkjende for dei fleste, men "innsatsen" i 1973/74-sesongen er faktisk meir sagnomsust.

Atlético hadde sesongen i forvegen gjenerobra ligatittelen frå eit seiersvant Real Madrid og hadde med det kvalifisert seg for Serievinnarcupen. Trenaren til 'Los Colchoneros' var den berømte og berykta argentinaren Juan Carlos Lorenzo, som tidlegare hadde leda heimlandet blant anna i VM i 1966. Alf Ramsey var lite imponert over den harde spelestilen til argentinarane og han kalla dei ved eitt høve for 'dyr'.

Som trenar for Atlético vidareførte han den kyniske og ekstremt fysiske tilnærminga til 'the beautiful game', noko som ikkje skaffa laget mange nye venner.

Råskapen toppa seg i den første semifinalen av Serievinnarcupen mot Celtic på Parkhead i 1974. Frå starten av var det opplagt at spanjolane ikkje var interesserte i å spele fotball. Dei stoppa eitkvart tilløp til angrep momentant og tackla Celtic-spelarane i mage-, hofte- og knehøgde. Historia seier at dommaren måtte skifte notatbok i pausen fordi det ikkje var plass til fleire namn i blokka(!). Og dette var i ei tid der langt meir fekk passere enn i dagens fotball.

Totalt blei tre Atlético-spelarar utvist og berre to unngjekk å få få kort i løpet av kampen. Dei tre utviste vart også utestengde frå ein eventuell finale, sjølv om det gjensto eit returoppgjer i den spanske hovudstaden. Bataljen på Celtic Park enda 0-0 og om ein sjekka YouTube-klippa frå kampen er det smått utruleg at den vesle vingen Jimmy Johnstone unngjekk alvorleg skade. Ein av dei mest brutale spelarane denne kvelden, Rubén Díaz, innrømma seinare at han burde ha hamna i fengsel for overfalla.

I returoppgjeret på Vicente Calderón vann heimelaget 2-0 og dei møtte sjølvaste Bayern München i finalen. Sju minutt før full tid tok Atlético leiinga, men på overtid utlikna tyskarane etter eit vådeskudd frå langt hold. Ifølge rapportane måtte keeperen til Atlético gøyme seg i dommargarderoben for å unngå trenar Lorenzo sin vrede. Spørs om ikkje Simeone har noko til felles med landsmannen sin...

PS: Bayern vann omkampen mot Atlético 4-0.

[Deleted User 595]

Framifrå historisk gjennomblikk @Pancho P!

Måtte sjekke klipp fra kampen mot Celtic i '74... makan til grisespill. Det er jo ren og skjær grov vold som får selv ishockey til å ligne på putekrig i forhold -- selv for 70-tallet.

Må si jeg ikke ville vært stolt over å ha hatt en slik trener i vår klubbs historie.

Er forresten heller ikke noe stor fan av Diego Simeone. Mener de spiller en form for overkynisk anti-fotball, som får Mourinho til å fremstå som en offensiv trollmann.

Det er en ting å trumfe en stor turnering gjennom ultradefensiv fotball, slik Hellas maktet å ta gull i Euro 2004. Men når det gjøres med tidvis stygt spill, blir det for usportslig.

[Pink Final]

Topp levert igjen @Pancho P.
Ikke rart spanske, italienske og argentinske lag hadde dårlig rykte den gang.
Carlos Lorenzo, han må jeg lese meg opp på.

Når det gjelder E cup har Atletico gjort det bra, 9 finaler og ytterligere flere semifinaler i de tre e cup turneringene.
Og byrival Real har vært deres nemesis fem ganger, første gang i semifinalen 59’.

Måtte sjekke litt rundt sist de møtte oss i 91’.
Da slo de ut Fyllingen i runden før, hadde jeg glemt.
7-2 og 1-0 mot bydelslaget fra Bergen som spilte cup finale 1990.
Med den gang kommende svoger’n til Ole Gunnar Solskjær i angrep.

[Pancho P]

Takk for det, @GBailey. Klippa burde ha vore 18-årsgrense på. Som Lillelien ville ha sagt: "Atlético har ramp både på bana og på tribunen!".

Simeone er nok både ein stor motivator og ein glimrande taktikar, men eg håpar United aldri vil bli eit like kynisk og defensivt lag som Atlético. Mourinho var ille nok, men som du antyder er han ein sprudlande og naiv gung ho-manager i forhold til argentinaren.

---

Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.

---

Takkar, @Pink Final! Fyllingen sine eskapader er smått utrulege når ein ser tilbake på dei i dag. Med "Bussjåføren frå Os", Vidar Bahus, i mål, brødrene Ludvigsen i forsvar og målsniken Frode Hellesø på topp. Varden var sjølvsagt for liten til å huse europacupkampar, så heimekampen mot Atlético blei spela på Brann stadion. Ola Lyngvær, ja. Visste ikkje at han var i slekt med fru Solskjær.

[Blodfink]

Motstrøms her, men jeg har sans for Simeone, noe som kan leses om i andre tråder her.
Ikke at jeg mener noen bør lese det

Men Simeone og hans krigere kjørte vel over United i første oppgjør. Spesielt i 1.omg. Ikke spesielt defensiv anti-fotball, men gegenpress Rangnick burde misunne...Taktiske fellinger driver alle som vinner titler med, United kjørte samme taktikk i Madrid de...Men, ser for meg et et taktisk 5-manns forsvar fra Simeone i dag, mannen er jo ikke dum.