West Ham United
Posted: 24 Oct 2020, 15:37
WEST HAM UNITED
Stiftet 1895 som Thames Ironworks, West Ham United fra 1900
Arena London Stadium, kapasitet 60.000
Drakter Vinrøde og lyseblå trøyer, hvite shorts og strømper
Kallenavn The Irons, The Hammers, The Academy of Football
MERITTER
Liga Beste plassering nummer 3 1985/86
FA cup Mester 1965, 1975, 1980
Finalist 1923, 2006
Liga cup Finalist 1965/66, 1980/81
Cupvinnercup Mester 1964/65
Finalist 1975/76
Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.
Synes vi må ha en tråd om West Ham her inne.
West Ham er en arbeiderklasse klubb fra London’s østkant.
Klubben har sine røtter fra jernverk og skipsverft miljøet ved Themsen.
I 1895 opprettet Thames Ironworks et fotball lag for sine arbeidere.
Det var ut fra dette laget West Ham United oppstod i 1900.
Båndene til jernverk og skipsverft var sterke, og West Ham har alltid kalt seg ‘the iron’s’ og ‘the hammers’.
Klubbemblet viser to hammere i kryss over et slott.
Det lokale Green Street House bygd på midten av 1500 tallet.
Senere kjent som Boleyn Castle etter Anne Boleyn.
Det var her Boleyn Ground ble bygd, en av få arenaer oppkalt etter en kvinne.
Arbeiderklasse klubben spilte som brorparten av klubbene i sør, i the Southern League.
Fra 1919/20 sesongen har the hammers spilt i the Football League, da de ble opptatt i 2 divisjon (Championship).
Majoriteten av tiden har vært i øverste divisjon, men sjeldent i toppen.
West Ham er ikke av de historisk aller beste.
Allikevel, de er kun 1 av 8 klubber som aldri har rykket ned til nivå 3.
(Arsenal, Chelsea, Everton, Liverpool, Man United, Newcastle, Tottenham og West Ham).
The white horse final
Klubben har markert seg mer i cupene, med 4 cupmesterskap på 9 finaler i ulike turneringer.
Deres første finale er berømt, og kjent som the white horse final.
West Ham møtte Bolton til den aller første FA cupfinalen spilt på Wembley i 1923.
Arrangøren FA regnet med at kapasiteten på 125.000 tillot at matchen gikk som ‘pay at the gate’.
De feilbedømte situasjonen fullstendig da folk ankom ‘en masse’.
Et estimert antall for finalen er 250-300.000 mennesker!
Det ble kaos, og tilløp til hooliganisme.
Folk roet seg imidlertid da kong George VI ankom, og de kunne se ham på kongetribunen.
Men, den som virkelig ordnet opp var politimannen George Scorey på ryggen av sin GRÅ hest Billie.
Scorey og Billie fikk ryddet gressmatta for folk, slik at finalen kunne spilles.
Hesten var altså grå, men fordi fotoene er i svart/hvitt ser hesten Billie hvit ut.
Og finalen er kjent som the white horse final.
Etter den gang har FA cupfinalen bestandig vært ‘all ticket’.
De fem stayerne
West Ham var lenge kjent som klubben med få managerer.
Fram til 1989 hadde de kun hatt fem stk.
Og, de satset på kontinuitet – gjerne rekruttert fra egne rekker.
Se på dette:
Syd King 1902-1932.
King spilte i forgjengeren Thames Ironworks.
King tok West Ham til the white horse final, og opprykk til 1 divisjon.
Men, King slet med alkohol og depresjon, og tok tragisk sitt eget liv.
Charlie Paynter 1932-1950.
Assistenten til King gjennom en årrekke før han fikk ansvaret som manager.
Ted Fenton 1950-1961.
Fenton spilte for laget under Paynter, og var også hans assistentmanager.
Fenton ble kjent for å satse på ungdom og utvikle egne spillere.
Og under ham ble West Ham for alvor kjent for å spille pen fotball.
Ikke minst ble han kjent som manager for ‘tenkerne’ på cassettaris café.
Fenton mistet jobben på merkelig vis i 1961.
Ron Greenwood 1961-1974.
Jobben gikk til Ron Greenwood.
Greenwood videreførte ‘the West Ham academy’ stilen etablert av Fenton.
På laget Greenwood tok over spilte tre ungdommer.
Bobby Moore, Geoff Hurst og Martin Peters.
Alle VM vinnere for England i 1966.
Greenwood skulle selv en dag overta det engelske landslaget.
Her på berget husker vi at han ledet landet i deres pinlige 1-2 for Norge på Ullevål i september 1981.
John Lyall 1974-1989.
En av ‘tenkerne’ som spilte for og vokste opp under Ted Fenton.
Videreførte West Ham’s tradisjon med pen fotball spilt langs bakken.
I likhet med Greenwood skaffet han klubben to cupgull.
Ted Fenton – Tenker og småkjeltring / Cassettaris café.
Ted Fenton er muligens ikke et kjent managernavn utenfor West Ham?
Han vant ingenting med klubben, men i 1958 tok han dem tilbake til 1 divisjon for første gang siden 1932.
Det han er kjent for, er som en framtidsrettet manager – en tenker.
Fenton skapte en berømt kultur.
Nå kjent som the West Ham Academy.
I likhet med Matt Busby trodde han på å utvikle og påvirke sine egne spillere.
West Ham’s akademi har aldri produsert så gode lag som Busby Babes eller Class of 92.
Men, de har produsert mange store spillere – flere av dem har endt opp i Man United.
Noel Cantwell, Paul Ince, Rio Ferdinand og Michael Carrick er 4 spillere fra deres berømte akademi de siste 60 år.
Når man leser om Ted Fenton framstår han både med og uten klasse.
På den ene siden var han småkjeltring.
Mannen var notorisk kjent for å snike på toget.
Fenton prøvde også å lure sine egne spillere for pengene deres.
På den annen side ville han utdanne dem.
Han ville at de møttes etter trening for å snakke om spillet.
Ofte penslet samtalene inn på fotballtaktikk.
Dermed oppstod et begrep – Tea & tactic.
På Cassettaris café vis a vis Boleyn Ground møttes spillerne for å diskutere fotball og taktikk.
Gjennom tre årtier hadde engelske lag spilt 3-2-5.
I den såkalte W-M formasjonen.
Der begge indreløperne – indre venstre og indre høyre – lå litt bak vingene og centerforwarden.
Angrepsrekka så da ut som en W
Centerhalfen spilte mellom fullbackene, med de to halfbackene lenger fram.
Forsvarsrekka så da ut som en M.
W-M.
På Cassettaris café satt West Ham’s unggutter og flyttet rundt på tekopper, salt og pepperbøsser og hva de kunne finne – og laget nye formasjoner.
Flere av disse spillerne ble kjent som ‘tenkerne’.
Tenkerne fra West Ham utfordret den etablerte oppfatningen av hvordan fotball skulle spilles.
Mange av dem ble selv managerer, utdannet i en obskur café på London’s beste østkant.
Ted Fenton oppmuntret dessuten alle sine spillere til å ta offisiell trenerutdannelse hos FA.
Om du er 50+ kjenner du igjen navn som:
Malcolm Allison, John Bond, Ken Brown, Malcolm Musgrove, Frank O’Farrell, Noel Cantwell og Dave Sexton.
Det var gjerne Malcolm Allison som tok ledelsen, både på kaféen og treningsfeltet.
Derfor satte Fenton ham til å lede treningene.
Mange mener det egentlig var Allison som var hjernen – ikke Fenton.
Sistnevnte mistet etterhvert respekten hos spillerne og mistet jobben under uverdige omstendigheter i 1961.
Etter en sykemelding fikk han aldri jobben tilbake.
Cantwell, O’Farrell, Musgrove og Sexton har spilt i, eller trent Man United.
Litt overraskende er det at teoretisk flinke managerer som O’Farrell og Sexton (og senere van Gaal) ikke fikk det helt til i United.
Noel Cantwell ble kjøpt av Matt Busby og ble en viktig spiller på 1960 tallet.
Busby gjorde ham til kaptein, og det oppstod gjensidig respekt.
Det hindret imidlertid ikke Cantwell i å være svært kritisk.
Da Cantwell kom fra West Ham, gledet han seg til å lære av Busby.
Matt Busby var ansett som toppmanageren på 1950 tallet.
Kun Stan Cullis i Wolves kunne måle seg.
Cantwell ble både overrasket og skuffet over mangel på teoretisk forberedelse inn mot matchene.
«Er det ingen som tenker her?» spurte han.
Busby var ingen teoretiker, det var andre kvaliteter som gjorde at han lykkes.
Blant annet at han førte seg med verdighet.
Red Army v Inter City Firm
Å skrive om Man United v West Ham uten å nevne hooligan epoken blir ufullstendig.
Like så pen fotball disse to klubbene har vært kjent for, like så uregjerlige var deler av klubbenes supportere.
Rivaliseringen begynte i mai 1967.
United trengte ett poeng på Upton Park mot West Ham for å vinne ligaen.
På midten av 1960 tallet fikk folk lørdagsfri fra jobb, og skolene slutten med 1/2 lørdag på skolebenken.
Det resulterte i at antall bortesupportere vokste.
Og spesielt Manchester United fikk et stort følge.
Media omtalte United’s enorme følge som Red Army.
Denne maidagen i 1967 overtok Red Army Upton Park.
Det ble ny publikumsrekord der.
Ikke minst falt det de røffe østkantgutta tungt at Red Army overtok deres kjære North Bank.
Det var på North Bank, samt den lille langsiden ‘Chicken run’ de tøffeste av dem sto.
United vant 6-1 den dagen, og North Bank feiret United gullet.
Det var slåssing matchen igjennom, og fra den dagen oppstod rivaliseringen.
Etterhvert oppstod West Ham’s ICF – Inter City Firm.
De var ikke på langt nær så mange som Red Army.
Men, de var en mer homogen og tettere knyttet gruppe – ledet av Cass Pennant.
Gjennom 1970 og 1980 tallet var det mange fighter disse gruppene i mellom.
Ikke bare før og etter match, men også inne på tribunene.
Hovedsaklig på Upton Park, da United hadde et mye større følge.
Ja, selv på ferga Beatrix i Nordsjøen ble det slåssing.
I august 1986 spilte begge klubber treningskamp i Nederland.
Deler av begge klubbers supportere tok turen over med samme ferge.
Hooligan tiden er heldigvis en svunnen tid.
Men, også i nyere tid har det oppstått episoder.
Som da United’s klubbuss ble angrepet i Green Street i 2016 på vei til FA cupmatch på Upton Park.
Alle som var på Boleyn Ground vet at den lå i et tøft område.
Upton Park er arbeiderklasse, og Green Street er ei fargerik gate – for å uttrykke det litt kultivert.
West Ham er blant de mest lojale supporterne i England.
I 2016 flyttet West Ham til London Stadium, som ligger i den østre bydelen Stratford.
For å avslutte litt mer trivelig.
West Ham har helt siden 1920 tallet vært forbundet med sangen ‘I’m forever blowing bubbles’.
En av de eldste klubbhymnene i engelsk fotball.
Stiftet 1895 som Thames Ironworks, West Ham United fra 1900
Arena London Stadium, kapasitet 60.000
Drakter Vinrøde og lyseblå trøyer, hvite shorts og strømper
Kallenavn The Irons, The Hammers, The Academy of Football
MERITTER
Liga Beste plassering nummer 3 1985/86
FA cup Mester 1965, 1975, 1980
Finalist 1923, 2006
Liga cup Finalist 1965/66, 1980/81
Cupvinnercup Mester 1964/65
Finalist 1975/76
Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.
Synes vi må ha en tråd om West Ham her inne.
West Ham er en arbeiderklasse klubb fra London’s østkant.
Klubben har sine røtter fra jernverk og skipsverft miljøet ved Themsen.
I 1895 opprettet Thames Ironworks et fotball lag for sine arbeidere.
Det var ut fra dette laget West Ham United oppstod i 1900.
Båndene til jernverk og skipsverft var sterke, og West Ham har alltid kalt seg ‘the iron’s’ og ‘the hammers’.
Klubbemblet viser to hammere i kryss over et slott.
Det lokale Green Street House bygd på midten av 1500 tallet.
Senere kjent som Boleyn Castle etter Anne Boleyn.
Det var her Boleyn Ground ble bygd, en av få arenaer oppkalt etter en kvinne.
Arbeiderklasse klubben spilte som brorparten av klubbene i sør, i the Southern League.
Fra 1919/20 sesongen har the hammers spilt i the Football League, da de ble opptatt i 2 divisjon (Championship).
Majoriteten av tiden har vært i øverste divisjon, men sjeldent i toppen.
West Ham er ikke av de historisk aller beste.
Allikevel, de er kun 1 av 8 klubber som aldri har rykket ned til nivå 3.
(Arsenal, Chelsea, Everton, Liverpool, Man United, Newcastle, Tottenham og West Ham).
The white horse final
Klubben har markert seg mer i cupene, med 4 cupmesterskap på 9 finaler i ulike turneringer.
Deres første finale er berømt, og kjent som the white horse final.
West Ham møtte Bolton til den aller første FA cupfinalen spilt på Wembley i 1923.
Arrangøren FA regnet med at kapasiteten på 125.000 tillot at matchen gikk som ‘pay at the gate’.
De feilbedømte situasjonen fullstendig da folk ankom ‘en masse’.
Et estimert antall for finalen er 250-300.000 mennesker!
Det ble kaos, og tilløp til hooliganisme.
Folk roet seg imidlertid da kong George VI ankom, og de kunne se ham på kongetribunen.
Men, den som virkelig ordnet opp var politimannen George Scorey på ryggen av sin GRÅ hest Billie.
Scorey og Billie fikk ryddet gressmatta for folk, slik at finalen kunne spilles.
Hesten var altså grå, men fordi fotoene er i svart/hvitt ser hesten Billie hvit ut.
Og finalen er kjent som the white horse final.
Etter den gang har FA cupfinalen bestandig vært ‘all ticket’.
De fem stayerne
West Ham var lenge kjent som klubben med få managerer.
Fram til 1989 hadde de kun hatt fem stk.
Og, de satset på kontinuitet – gjerne rekruttert fra egne rekker.
Se på dette:
Syd King 1902-1932.
King spilte i forgjengeren Thames Ironworks.
King tok West Ham til the white horse final, og opprykk til 1 divisjon.
Men, King slet med alkohol og depresjon, og tok tragisk sitt eget liv.
Charlie Paynter 1932-1950.
Assistenten til King gjennom en årrekke før han fikk ansvaret som manager.
Ted Fenton 1950-1961.
Fenton spilte for laget under Paynter, og var også hans assistentmanager.
Fenton ble kjent for å satse på ungdom og utvikle egne spillere.
Og under ham ble West Ham for alvor kjent for å spille pen fotball.
Ikke minst ble han kjent som manager for ‘tenkerne’ på cassettaris café.
Fenton mistet jobben på merkelig vis i 1961.
Ron Greenwood 1961-1974.
Jobben gikk til Ron Greenwood.
Greenwood videreførte ‘the West Ham academy’ stilen etablert av Fenton.
På laget Greenwood tok over spilte tre ungdommer.
Bobby Moore, Geoff Hurst og Martin Peters.
Alle VM vinnere for England i 1966.
Greenwood skulle selv en dag overta det engelske landslaget.
Her på berget husker vi at han ledet landet i deres pinlige 1-2 for Norge på Ullevål i september 1981.
John Lyall 1974-1989.
En av ‘tenkerne’ som spilte for og vokste opp under Ted Fenton.
Videreførte West Ham’s tradisjon med pen fotball spilt langs bakken.
I likhet med Greenwood skaffet han klubben to cupgull.
Ted Fenton – Tenker og småkjeltring / Cassettaris café.
Ted Fenton er muligens ikke et kjent managernavn utenfor West Ham?
Han vant ingenting med klubben, men i 1958 tok han dem tilbake til 1 divisjon for første gang siden 1932.
Det han er kjent for, er som en framtidsrettet manager – en tenker.
Fenton skapte en berømt kultur.
Nå kjent som the West Ham Academy.
I likhet med Matt Busby trodde han på å utvikle og påvirke sine egne spillere.
West Ham’s akademi har aldri produsert så gode lag som Busby Babes eller Class of 92.
Men, de har produsert mange store spillere – flere av dem har endt opp i Man United.
Noel Cantwell, Paul Ince, Rio Ferdinand og Michael Carrick er 4 spillere fra deres berømte akademi de siste 60 år.
Når man leser om Ted Fenton framstår han både med og uten klasse.
På den ene siden var han småkjeltring.
Mannen var notorisk kjent for å snike på toget.
Fenton prøvde også å lure sine egne spillere for pengene deres.
På den annen side ville han utdanne dem.
Han ville at de møttes etter trening for å snakke om spillet.
Ofte penslet samtalene inn på fotballtaktikk.
Dermed oppstod et begrep – Tea & tactic.
På Cassettaris café vis a vis Boleyn Ground møttes spillerne for å diskutere fotball og taktikk.
Gjennom tre årtier hadde engelske lag spilt 3-2-5.
I den såkalte W-M formasjonen.
Der begge indreløperne – indre venstre og indre høyre – lå litt bak vingene og centerforwarden.
Angrepsrekka så da ut som en W
Centerhalfen spilte mellom fullbackene, med de to halfbackene lenger fram.
Forsvarsrekka så da ut som en M.
W-M.
På Cassettaris café satt West Ham’s unggutter og flyttet rundt på tekopper, salt og pepperbøsser og hva de kunne finne – og laget nye formasjoner.
Flere av disse spillerne ble kjent som ‘tenkerne’.
Tenkerne fra West Ham utfordret den etablerte oppfatningen av hvordan fotball skulle spilles.
Mange av dem ble selv managerer, utdannet i en obskur café på London’s beste østkant.
Ted Fenton oppmuntret dessuten alle sine spillere til å ta offisiell trenerutdannelse hos FA.
Om du er 50+ kjenner du igjen navn som:
Malcolm Allison, John Bond, Ken Brown, Malcolm Musgrove, Frank O’Farrell, Noel Cantwell og Dave Sexton.
Det var gjerne Malcolm Allison som tok ledelsen, både på kaféen og treningsfeltet.
Derfor satte Fenton ham til å lede treningene.
Mange mener det egentlig var Allison som var hjernen – ikke Fenton.
Sistnevnte mistet etterhvert respekten hos spillerne og mistet jobben under uverdige omstendigheter i 1961.
Etter en sykemelding fikk han aldri jobben tilbake.
Cantwell, O’Farrell, Musgrove og Sexton har spilt i, eller trent Man United.
Litt overraskende er det at teoretisk flinke managerer som O’Farrell og Sexton (og senere van Gaal) ikke fikk det helt til i United.
Noel Cantwell ble kjøpt av Matt Busby og ble en viktig spiller på 1960 tallet.
Busby gjorde ham til kaptein, og det oppstod gjensidig respekt.
Det hindret imidlertid ikke Cantwell i å være svært kritisk.
Da Cantwell kom fra West Ham, gledet han seg til å lære av Busby.
Matt Busby var ansett som toppmanageren på 1950 tallet.
Kun Stan Cullis i Wolves kunne måle seg.
Cantwell ble både overrasket og skuffet over mangel på teoretisk forberedelse inn mot matchene.
«Er det ingen som tenker her?» spurte han.
Busby var ingen teoretiker, det var andre kvaliteter som gjorde at han lykkes.
Blant annet at han førte seg med verdighet.
Red Army v Inter City Firm
Å skrive om Man United v West Ham uten å nevne hooligan epoken blir ufullstendig.
Like så pen fotball disse to klubbene har vært kjent for, like så uregjerlige var deler av klubbenes supportere.
Rivaliseringen begynte i mai 1967.
United trengte ett poeng på Upton Park mot West Ham for å vinne ligaen.
På midten av 1960 tallet fikk folk lørdagsfri fra jobb, og skolene slutten med 1/2 lørdag på skolebenken.
Det resulterte i at antall bortesupportere vokste.
Og spesielt Manchester United fikk et stort følge.
Media omtalte United’s enorme følge som Red Army.
Denne maidagen i 1967 overtok Red Army Upton Park.
Det ble ny publikumsrekord der.
Ikke minst falt det de røffe østkantgutta tungt at Red Army overtok deres kjære North Bank.
Det var på North Bank, samt den lille langsiden ‘Chicken run’ de tøffeste av dem sto.
United vant 6-1 den dagen, og North Bank feiret United gullet.
Det var slåssing matchen igjennom, og fra den dagen oppstod rivaliseringen.
Etterhvert oppstod West Ham’s ICF – Inter City Firm.
De var ikke på langt nær så mange som Red Army.
Men, de var en mer homogen og tettere knyttet gruppe – ledet av Cass Pennant.
Gjennom 1970 og 1980 tallet var det mange fighter disse gruppene i mellom.
Ikke bare før og etter match, men også inne på tribunene.
Hovedsaklig på Upton Park, da United hadde et mye større følge.
Ja, selv på ferga Beatrix i Nordsjøen ble det slåssing.
I august 1986 spilte begge klubber treningskamp i Nederland.
Deler av begge klubbers supportere tok turen over med samme ferge.
Hooligan tiden er heldigvis en svunnen tid.
Men, også i nyere tid har det oppstått episoder.
Som da United’s klubbuss ble angrepet i Green Street i 2016 på vei til FA cupmatch på Upton Park.
Alle som var på Boleyn Ground vet at den lå i et tøft område.
Upton Park er arbeiderklasse, og Green Street er ei fargerik gate – for å uttrykke det litt kultivert.
West Ham er blant de mest lojale supporterne i England.
I 2016 flyttet West Ham til London Stadium, som ligger i den østre bydelen Stratford.
For å avslutte litt mer trivelig.
West Ham har helt siden 1920 tallet vært forbundet med sangen ‘I’m forever blowing bubbles’.
En av de eldste klubbhymnene i engelsk fotball.