The Condition of the Working Class in England
Av Friedrich Engels, utgitt på tysk i 1845, og på engelsk i 1887 (1892).
Har i sommer lest deler av og skumlest andre deler av denne boka.
Folk kjenner vel til Friedrich Engels?
Engels var tysk, og sønn av en rik forretningsmann.
Friedrich hadde revolusjonære og radikale tanker, og ble sendt til familiens fabrikk i Salford.
For å bli en bedre kapitalist.
Det ble motsatt, han ble mer radikal.
På vei til Manchester møtte han Karl Marx, og de ble etterhvert venner, ja filosofiske venner og kompanjonger.
I Salford møtte Engels den jevngamle fattigjenta Mary Burns, ei Manc av irsk herkomst.
Ei pen, morsom, sjarmerende og oppvakt jente som jobba på bomulls fabrikken.
(Det finnes ingen kjente bilder av henne, så vi må stole på vurderingen til 2x Marx
).
Disse ble et par, og hun ga ham fritt leide til slummen i Salford og Manchester.
Mary like revolusjonær og radikal i tankene som Friedrich.
(Boka sier null om henne.
Det er etter hennes død i 1863 at Karl Marx og Marx datter Eleanor beskriver Mary Burns for verden gjennom noen brev til Engels)
Friedrich Engels bestyrte familiens bomulls fabrikk i Weaste, Salford.
Manchester og Salford handler om industri, bomull og verdens aller første industrielle arbeiderklasse.
Stuet sammen under kummerlige forhold, 80,000 av dem i Salford og 350,000 i Manchester.
Og da er vi framme ved selve boka.
Frøken Burns er ikke nevnt med et ord som sagt.
Men alt hun har vist ham av byene Salford og Manchester gjør denne boka interessant å lese.
Vi får et ganske godt innblikk i Manchester på tidlig 1840 tall.
Lenge før
Manchester United eller
Manchester City for den saks skyld.
Allikevel, verdens første industriby 50 år før fotball er interessant i min verden.
Engels beskriver de store linjer som utspiller seg mellom proletariatet Manchester/Salford og Bourgeoisiet som han egentlig selv var en del av.
Friedrich Engels måte å skrive på belyser hvor tøft, urettferdig og vanskelig livet var for arbeiderklassen.
Her får vi bli med til Little Ireland i Manchester og barbeinte irer i fuktige overfylte kjellere som kun hadde råd til å spise poteter.
Sjeldent kjøtt eller melk.
Vi får et innblikk i barnearbeid, og kveldsskolene som barna sovnet fra.
Samt stigmatiserende rapporter om hvor dumme barn av arbeiderklassen var.
Alkoholisme, pantsettelse av det lille man eide, overarbeid, men også litt mindre deprimerende lesning som beskrivelse av byen, været, bebyggelse osv.
Boka er på 206 sider, og jeg orker egentlig ikke gi noen mini anmeldelse.
Bare si at den veksler fra det lette fortellende til det tyngre politiske.
Som anti korn lov ligaen, og i frihandelen, begge deler av
Manchesterismen.
Mange av oss lærte om Manchesterismen på ungdomsskolen, i hvert fall på min skole veldig tidlig 80 tall.
Engels forteller oss at Manchester anno 1845 er Englands second city, altså landets viktigste by etter London.
Men vi får også vite at Manchester er ‘helvete på jord’ - en fryktelig by å leve i.
Boka gir mye info, han har gjort grundig research både hos aviser, vitenskap og ikke minst ved selvsyn (takket være Mary Burns forteller andre kilder).
Ikke en bok å bli i godt humør av, men en bok om man å ønsker å utvide sin horisont mot fortiden.
Verdt å lese mener jeg, for å lære om vår(e) by(er), Manchester (og Salford, Manchesters tvilling).
Helt til slutt i den engelske utgaven jeg leste er det etterord av en eldre Friedrich Engels.
Det har nå gått 47 år (1892) og verden og Manchester har endret seg mye.
Men han mener boka han skrev som 24 åring ikke er noe å skamme seg over.
Det tør være godt kjent at
The Condition of the Working Class in England har vært svært verdifull for å forstå den engelske arbeiderklasse generelt og Manchester spesielt.