Unitedforum.no

Gode poenger @Jan Erik.
Og ja, du og @Rød Pølse er i en egen klasse hva likevekt og innsikt angår , her på Brann, Liverpool og United forum.

For meg derimot går det snart fullstendig i surr.
Når jeg kritiserer de som kritiserer spillere som fortjener å kritiseres og de som ikke fortjener å kritiseres.
Kriteriene for hva som er godkjent kritikk er et kritisk tema her.
Jeg blir krenka over selv små ting som at man bruker diakritiske tegn feil, feks i Raphaël Varane.
Skriver man Raphael uten å være diakritisk, da blir jeg kritisk mot de som behandler Varane så kritisk.
Så det så!

Nei, det er sannelig ikke enkelt @Pink Final. Men når det er sagt (og det gjelder ikke bare fotball), så blir det vanskeligere og vanskeligere å finne gode sider/aviser med journalistisk integritet. Jeg liker the guardian godt; og har vurdert å støtte dem med noen kroner.

Kan forstå savnet etter disse gamle patriotiske journalistene, og at media i dag er gjennomsyret av negativitet.

Men slik Clarke og de gamle Nord England-journalistene beskrives her, høres det for meg helt på viddene ut. De fremstår mer som "de facto" PR-agenter for klubben, enn saklige journalister.

Eksempelvis:

"Noen mente Clarke var forutinntatt, men det var en underdrivelse står det å lese.
Når United tapte hadde han alltid en unnskyldning for laget sitt. En gang, da United uventet tapte 0-2 mot Hull i FA cupen sto hele redaksjonen med bøyde hoder mandag morgen da han ankom kontoret.
Clarke satte seg ned og begynte på en artikkel om hvordan uflaksen hadde inntatt Manchester United."

"Helt opp til for 30 år siden gikk lokal journalistene i Liverpool by i forsvarsmodus om London pressen stilte kritiske spørsmål til Everton eller Liverpool manageren.
«Du trenger ikke svare på det der» kunne de proklamere på pressekonferansen når London gutta med stadig mer kritiske penner kvesset klørne."

Det som beskrives her er absolutt morsomme og interessante anekdoter, og historisk interessant. Og nostalgien er til å ta og føle på. Men rent journalistisk synes jeg det -- helt brutalt ærlig -- er makkverk og tull av øverste sort. Man lurer jo lesere opp i stry og spiller nesten utelukkende på patos.
Om de var fanzine-skribenter, hadde det vært noe annet. Men selv da, forventer man noe objektivitet, som virker helt fraværende her.

Så er begrep som positivitet og negativitet subjektive og åpne for tolkning.

F.eks synes deriblant jeg at slik Clarke holdt på, er negativt (selv om motivasjonen bak er positiv). Jeg ser ikke mye positivitet i å finne på unnskyldninger når ting går på tverke. Da synes jeg det er langt mer nyttig og positivt å snakke om det som absolutt ikke fungerer. Så blir det gjerne gjentagende, som noen heller ikke liker. Men det mener jeg og er forståelig, da problemene til United har vært både vedvarende og gjentagende. Kritikken speiler produktet.

Når United en gang i fremtiden vinner de store troféene igjen, så vil jeg tro diskursen rundt klubben blir mer positiv. Men samtidig er det moderne mediabildet så sensasjonalistisk, at en klubb som United, vil alltid skape negative overskrifter, selv når det går bra. Akkurat der kan jeg føle på det samme som irriterer andre; Når ting faktisk går bra, foretrekker jeg fokus på det positive.

Samtidig tenker jeg at den eneste måten å opprettholde en gullstandard når det går endelig bra, er å fortsette å snakke om de tingene som kan forbedres. Og det vil av mange igjen oppfattes som negativt.

Jeg kan ikke snakke på vegne av noen andre, men når jeg kritiserer United, er det fordi jeg ønsker at vi skal bli bedre. Og jeg tipper de som anser seg selv som "positive", har nøyaktig samme agenda. Derfor mener jeg det er rom for alle meninger, og at de i de fleste tilfellene kommer fra et felles ønske om å se en klubb som presterer.

Ja, det er noe med å beskrive virkeligheten når man er journalist. Det gir troverdighet for meg. Ellers kunne det jo vært en fanzine, og det er selvsagt helt ok det også. Men jeg tror det er klokt med et klart skille mellom ordentlig journalistikk og en Manchester United avis.

Samtidig så liker jeg også nostalgien du beskriver @Pink Final. Jeg har blitt gammel nok til å innse at ikke all utvikling er fremgang og at noen ting faktisk var bedre før. Og så er det også noe med å bare spy edder og galle. Det kommer det sjelden noe godt ut av (ref Luckhurst)

Jeg hadde gleden av å lese Pink Final, altså fotballavisen, ikke skribenten, med ujevne mellomrom på slutten av 80 tallet og begynnelsen på 90 tallet. Hvis vi synes det er dårlige tider nå så prøv 88/89 og 89/90 sesongen. Det var dårlig, det!

Lokalavisa var så absolutt kritisk i de tider, men også saklig. Så var heller ikke klikk på SoMe hovedfokuset som det er nå.

Andre tider, ja. Mindre penger, mindre flashing av dyre biler, mindre bruk av pidestall. Joda, unge spillere tjener summer som ikke likner grisen, men det får vi skylde på de som styrer. Systemet.

Ønske om å bli bedre? Det ønsker vi alle. Så har vi ulike perspektiver. Jeg sluttet å forvente at vi skulle være et topplag når Sir Alex ga seg og Glaziers/Woodward tok ovet hele showet. Var enkelt å se hvor det bar. Har aldri forventet noen tittel når klubben vanstyres.

Kan ha gått glipp av noe, men MEN har sjelden satt det helt store, kritiske lyset på eiere/ledere sammenliknet med spillere/managere.

Nå er det nye kluter i ledelsen og på eiersiden. Kanskje de klarer å fikse ting. De har en helvetes jobb foran seg.

Du må huske at folk den gang var ikke dumme @10Hag.
De lot seg ikke lure.
50.000 så matchene på hjemmebane.
Det gikk neppe an å lure dem, og det var nok ikke hensikten heller.
Men folk var patriotiske, og de likte tydeligvis at journalistene også var det.

Poenget mitt er at nå virker folk å finne en tilfredsstillelse i det motsatte.
Er det noe å kritisere, så gjør det.
Alle disse små klippene tatt ut av kontekst på twitter feks.
Våre egne fans som vil stille våre største stjerner i et dårlig lys.
Det kaller jeg å prøve å lure folk.

Hva med de som faktisk ikke kunne se kampen(e) live? Burde ikke de fått et mer korrekt bilde?

Skjønner poenget, altså. Men de eksemplene som brukes fremstår ikke for meg som positivt, men heller helt i den andre enden av en ekstrem skala, der begge ytterpunkter er et stykke ute på jordet.

Det finnes jo flere gode aviser i England, men jeg synes deler av den engelske pressen har gått over streken i årevis. Der er bare å se på paparazzikulturen og hvordan kjente mennesker ikke får fred fra folk som henger i trær og busker for å få bilde av noe de kan kalle en skandale. Jeg foretrekker mer trauste nyhetskilder selv.

Husker ikke salgstallene for Chronicle og News, men si at det totalt var 300-400.000 eksemplarer hver dag på tidlig 50 tall.
Så leste 2-3 stk i hver husstand avisa, men alle leste nok ikke fotball og United.
Ja kanskje ble noen lurt, jeg vet ikke.

I dag er det millioner som følger med, det store flertall på lang avstand.
Klarte Clarke, Jackson, Meek og co å lure noen hundretusen på 50 og 60 tallet.
Så blir milioner lurt nå.
Folk sluker jo negative nyheter.
Feks den Belfasturen til Rashford.

Kunne jeg velge mellom å lese billige unnskyldninger for et cuptap mot Hull i 1952 eller å lese krisemaksimering av Rashford i 2024 ville valget vært enkelt for min del.
Jeg ville blitt lurt av morsomme og sjåvinistiske Clarke 24/7 .

Man får prøve å sortere så godt man kan selv. Både kilder og stoff. At Goldbridge har mange tusen seere på «watch along» når United spiller kamp forteller det meste om at det er et marked for crap

Men, jeg tror det er så enkelt for vår del at mye av negativiteten rett og slett stammer fra måten klubben har blitt drevet siden Glazers tok over. Når sir Alex ga seg hadde vi allerede sett svekket ut, syns jeg, og den kollapsen vi har hatt siden med økende gjeld, manglende investeringer i infrastruktur, lite gjennomtenkte og overprisede spillerkjøp og manageransettelser, begge tilsynelatende helt uten en rød tråd pluss masse annet har skapt rom for mye kritikk. Det har ikke vært så utrolig mye å være positiv over (litt overdrevet selvsagt, men mye mindre enn før i alle fall.)

Mange av oss har blitt vant til at Manchester United er en storklubb som skal kjempe om troféer og titler. Men så er vi plutselig ikke der lenger. Klarer sjr å snu skipet og få oss opp av knestående igjen, så tipper jeg tonen vil bli langt mer positiv igjen. Men vi har snublet rundt i mørket i snart 11 år, med endel oppturer underveis selvsagt, men sjelden noe som har gitt tro på varig forbedring.

Hvis du ville ha sannheten med store bokstaver i de stusselige tider på 80/90 tallet så leste du Red Issue.

Relativt skarpe meninger, men med humor og ironi:-) Glemmer aldri når de reklamerte for "The Jim Leighton condom: Guarranteed to catch nothing". Inkludert en lite flatterende tegning av Leighton med en kondom rundt hendene.

Og det er helt fair. You do you. Men klarer du å akseptere at folk ikke foretrekker det samme som deg, og kanskje heller det motsatte? @Pink Final ?

Er jo det som er det viktige. Folk er ulike.
Er her jeg synes fokuset på å henge ut de som ikke er samme type supporter som andre ikke kan forsvares, fordi de rett og slett ikke er enige med deg om at eksempelvis Rashford er så fantastisk. De synes kanskje det motsatte, og det er helt greit. Like greit som det du synes.

Nå kommer kraftuttrykkene hamrende her @Rød Pølse, men Goldbridge er for meg en massiv vattnisse. Klarer ikke høre på tullpratet hans.

King Eric wrote: ↑27 Feb 2024, 17:59 "The Jim Leighton condom: Guarranteed to catch nothing". Inkludert en lite flatterende tegning av Leighton med en kondom rundt hendene.