Engelsk media

[Pwint]

@Pink Final og @10Hag: Var vi ikke enige i at dere aldri ville bli enig og derfor ikke skulle forsøke å overbevise hverandre igjen?

[10Hag]

@Pwint: Kan ikke noe for det, jeg er en håpløs diplomatiker

[Rød Pølse]

@Pink Final og @10Hag: Var vi ikke enige i at dere aldri ville bli enig og derfor ikke skulle forsøke å overbevise hverandre igjen?

Den avtalen husker jeg også

[Ryder]

For hele idéen med fotball er vel at det skal være gøy?

Kort sagt: Nei!

Siterer Nick Hornby fra «Fever Pitch»:
«The natural state of the football fan is bitter disappointment.»

Og videre:
« Fan 1: What about last season?
Fan 2: What about it?
Fan 1: They were rubbish. They were fucking rubbish.
Fan 2: They weren't that bad.
Fan 1: They were fucking rubbish last year. And they were fucking rubbish the year before. And I don't care if they are top of the League, they'll be fucking rubbish this year, too. And next year. And the year after that. I'm not joking.
Fan 2: I don't know why you come, Frank. Honest I don't.
Fan 1: Well, you live in hope, don't you?»

Satt på spissen for humoristisk effekt selvsagt, men det er noe i det.

Den småsure, småbannende og kronisk misfornøyde supporteren er vel også klassisk og ikke noen ny oppfinnelse.

Jeg oppsøker ikke fotball for at det skal være gøy og kos, men for spenning, engasjement og utløp for et helt spekter av følelser - fra eufori til svartsinne - alt innenfor noenunde sosialt aksepterte rammer.

Som i teksten over: Vi lever jo alltid i HÅPET om at det blir gøy, men nettopp det faktum at det som oftest IKKE er det, er jo det som forklarer dragningen. Uten skuffelse og frustrasjon blir heller ikke lykken like stor når den først melder seg.

Når det er sagt: Medielandskapet rundt United er blitt big business, med flere og flere «grifters» som ser sitt snitt til å gjøre karriere gjennom å piske opp og ri på negative stemningsbølger på sosiale medier.
Samtidig, på den positive siden, finnes det også flere og flere aktører som bidrar med balansert og seriøs dybdeanalyse, noe man knapt nok hadde for 25 år siden.

[Blodfink]

Jeg vil ha virkeligheten om jeg leser om United i mediene, så enkelt er det for min del. Nå er det svært lite jeg leser om United, men får jo med meg alt allikevel, det har nettet sørget for.
Forumet, unitedno og en podcast i ny og ne er kildene jeg stort sett får alle nyheter fra. Før leste jeg alle medier i UK og Scandinavia med United-stoff. Det er det mindre av nå. Ofte er det uinteressant au.

Om jeg har sett en kamp der f.eks 1-2 spillere ikke virker påskrudd og interesserte, da forventer jeg at dette kommer til syne i mediene. Akkurat som gode prestasjoner skal gis samme oppmerksomhet. Noe mediene også stort sett gjør mener nå jeg. Luckhurst er ingen populær journalist, og jeg synes også at han er på jordet til tider. Men ikke alltid, jeg har lest bra ting fra ham, fordi det har samsvart med det jeg selv har sett. Dette er jo subjektivt. En spillerbørs er sjeldent identisk fra avis til avis f.eks. (eller supporter til supporter). Andy Mitten har jo til og med negative innlegg om enkeltspillere nå.

Tidene har forandret seg mye, det var ikke så nøye før. Et eksempel er jo all fyll som har foregått i fotballmiljøet, det var noe alle gjorde, det var greit. Mot slutten av 80-tallet kom det vel litt fokus på livsstil og trening. Wenger hadde jo helt nytt oppsett med seg til Arsenal på 90-tallet mtp kosthold/søvn etc. Ferguson strammet inn (prøvde i hvert fall) på alkoholen på 80-tallet.

Man henta til tider spillere på puben, heiv de i dusjen og ut på banen med dem, om de var blant de beste spillerne. (eksempelet her er ikke fra United. Men det kan jo fint ha skjedd der og).

Samfunnet nå tolererer mye mindre, det er en total forvandling. Alt er synlig, du må vokte deg vel døgnet rundt, jeg liker det ikke, men sånn har det blitt. Du får trøbbel om du ikke holder deg innafor. Om du i tillegg ikke leverer resultater på jobben så får du et dobbelt problem. Som i Rashfords tilfelle. Du kan jo drekke, men du stiller på trening og tar smellen tenker jeg.

Patriotisme er fint i noen settinger, men jeg trenger virkeligheten. Bare skryt eller bare kjeft kan bli kjedelig.
Det ene utelukker sjeldent det andre. (favorittuttrykk, hehe).

Glazers koser seg jo uansett dessverre, all PR er god PR for dem. De eier verdens mest omtalte klubb.

En annen klubb jeg liker har jo hatt elendig treningskultur, elendig lederskap og elendig alt, i 40 år...Der alle beskyttet hverandre og patriotene ikke kunne forstå hvorfor det gikk så dårlig hele tiden. Nå ser det ut som spøkelsene er jaga for godt, det ser bra ut.

Jeg var glad når lokalavisene tok frem øksa jeg altså, det gjorde de kanskje litt for sjeldent.

[10Hag]

Well said, @Blodfink.

Hører på MEN sin podcast ukentlig, og synes Samuel Luckhurst er dyktig. Både fotballfaglig, historiemessig og på vurderinger.

Gir faktisk veldig mye ros når det er fortjent, og like sterk kritikk når det er fortjent. Og han har bedre track record på nyheter enn mange tror.

United.no er som kjent og uttalt veldig nøye på å kommentere kilder de ikke stoler på. Gjerne med fotnoter eller kommentarer om å ta ting med en klype salt. Luckhurst er derimot en av de som siteres mest av United.no, uten disse advarslene.

At Luckhurst ikke er populær og får mye kritikk synes jeg er ufortjent. Å sammenligne han med Meek er fåfengt. Ikke bare opererer de helt ulike tidsaldre. Men David Meek, en journalist som var dyktig, var og nærmest som en PR-agent for klubben å regne. Det båndet var så tett, at selv Mitten fremstår som en fremmed i forhold.

Så ble vel Luckhurst beskyldt for noe rasismegreier for mange år siden av en online United-gjeng på Reddit og Redcafe, uten noen som helst form for bevis. Da var han automatisk lagt for hat blant mange, som aldri har sett noe som helst som viser at dette stemmer.

I tillegg har han hatt jobben med å dekke United i en periode uten suksess, rett etter vi kom ut av den lengste æraen med suksess i manns minne.

Han har gått ut og vært kritisk til ledelsen i United flere ganger, og spillere. Er derfor ikke populær blant klubbens ledelse og spillergruppe. Og helt ærlig, så synes jeg det er en styrke. Det vitner om en integritet, der han sier det han mener, uavhengig om det er populært eller ikke. Vi trenger slike stemmer som følger klubben vår også, ikke alle bør være som Andy Mitten, som er bestevenn med hele fotballverden. Begge sidene har ulik verdi, og ikke minst nytteverdi.

Hadde Luckhurst vært den samme mannen, med tilknytning til The Athletic fremfor MEN, hadde de fleste sett annerledes på ham.

Hører på podcastene til både The Athletic og MEN, og de to jeg synes snakker mest fornuftig om fotball er Carl Anka og Samuel Luckhurst. Mens Laurie Whitwell og Andy Mitten begge er så nøytrale og friendly at de nesten ikke tør å mene noe. Mitten har riktignok blitt mer og mer kritisk nå i det siste. Mens Whitwell og Mitten har gode kilder, og er gode skribenter, er Anka og Luckhurst mer opptatt av det resultatmessige og fotballtaktiske, og er begge mer kritiske. Og de er dyktige, alle sammen. Mens journalister som Whitwell, Ornstein og Romano er de mest treffsikre, er deres meninger om selve fotball veldig nøytrale. De analyserer ikke spillet, men rapporterer om hva som skjer i kulissene. Anka og Luckhurst er begge dyktige på selve fotballen, i tillegg til at de er godt informert om hva som skjer i kulissene, dog neppe så velinformert som Whitwell, Ornstein og Romano. Altså, helt ulike typer journalister, som alle er verdensledende på sine felt, i min øyne.

Mitt inntrykk er at mange som misliker enkelte, egentlig aldri har brukt noe særlig tid på å bedømme de selv. Det virker som det går mye på å høre hva andre sier, og ta det for god fisk. Kanskje feil.

Det var i alle fall min opplevelse. Alle jeg snakket med sa at Luckhurst er en idiot som ikke har peiling og kun er negativ. Så da ble jeg nysgjerrig, og begynte å høre på de ukentlige podcastene. Og fikk helt motsatt inntrykk. Fremstår for meg som en av de mest ærlige og hardtarbeidende United-journalistene, sammen med gjengen i The Athletic.

Liten personlig anekdote: For en stund siden, skrev jeg til Luckhurst og hans team og kommenterte lydkvaliteten i podcasten. Den hadde vært uklar over tid, pga noe teknisk feil med mikrofon-software.

Fikk svar umiddelbart, der han takket for tilbakemeldingen, og sa han skulle få rettet opp i det snarest. Episoden etter, var det ikke bare fikset, men de adresserte og takket for henvendelsen i selve episoden.

Det synes jeg var folkelig kjærkomment.

[Pwint]

Det må være lov @10Hag. Jeg har også lest og hørt mye av Luckhurst tidligere og har ikke samme oppfatning som deg. Jeg syns han bommer mye på vurderingene sine, og sier endel som jeg mener er direkte feil. Jeg syns også han gjør veldig mye rart når han vurderer kamper og spillere. Det har ført til at jeg hopper bukk over ham hver gang jeg ser navnet hans, så kanskje jeg har gått glipp av noe bedring

Men Athletic er jeg helt enig i. De har mye bra.

[Pwint]

Men det er også klart at han ikke er dum. Da hadde han ikke hatt den jobben han har, så lenge som han har hatt den.

Edit: Og det er også klart at jeg ikke er noen ekspert. Kanskje jeg bare ikke liker fyren og derfor går til andre som jeg føler er mer objektive og kanskje til og med positive.

[10Hag]

@Pwint: Jeg er ofte uenig med spillerbørsene til Luckhurst, for ikke å snakke om United.no Finner sjelden noen jeg er enig med der.

Og å lese artikler på MEN sin nettside er å be om okulær AIDS. Det er verdens verste nettside når det kommer til brukervennlig UI.

Så det er ikke slik at jeg alltid er enig med Luckhurst. Heller det at jeg oppfatter ham som veldig seriøs, ærlig og full av integritet. Altså det komplett motsatte av hva ryktet tilsier.

Når det gjelder folk i United-verden jeg som regel er helt enig med, er det en svært kort liste Den inkluderer Carl Anka i The Athletic, Ronaldo Brown hos Stretford Paddock, og Ricky på The United Stand (han gamle mannen fra Manchester som er på alle kampene, og er den eneste på den kanalen som gjør det levelig å se på. Har sjeldent sett en mann med så peiling på fotball, etter mitt skjønn). Webby og O'Neill og, men da mer for det emosjonelle aspektet. De legger ingenting i mellom i sin kritikk, og det er herlig fra to lokale ringrever, som ikke bryr seg så mye om det fotballfaglige.

Kunne kanskje lagt til Fredrik Filtvedt. Jeg synes han både er dyktig fotballfaglig, og er ofte enig med ham. Han blir mitt wildcard

[Rød Pølse]

Jeg er ekspert og ikke spesielt glad i Luckhurst. Mulig jeg ikke har gitt han nok sjanser, men det får så være. At andre har en annen oppfatning er ganske uproblematisk.

[Pwint]

At andre har en annen oppfatning er ganske uproblematisk.

Og der er du spot on (igjen). Hvor morsomt hadde det vært hvis alle var dønn enig og bare klappet hverandre på skulderen hele tiden. Jeg lærer jo aller mest fra de som mener noe annet enn meg.

[Ryder]

Det som sies om ulikhetene mellom de ulike journalistene, er jo at de har ulike roller. Whitwell og Ornstein er for eksempel nyhetsjournalister, mens Anka lager mer analytisk meningsstoff.

I andre områder i pressen er det jo ofte et tydelig skille mellom de som lager nyheter og de som kommenterer og mener. Og det er med god grunn - for at nyhetsjournalistene skal kunne ha et nøytralt forhold til gode kilder - og for at kommentatorene skal kunne mene fritt uten å være redd for at kildene straffer dem gjennom å stenge infoflyten. Så det er helt naturlig at Whitwell er forsiktig, mens Anka - som aldri breaker nyheter, står friere.

Litt av Luckhursts problem er at han prøver å være begge deler (noe han langt fra er alene om innen sportsjournalistikken). I en ideell verden burde det sikkert være mulig å kunne veksle mellom hattene, men i praksis er det vanskelig.

[10Hag]

Jepp, helt sant @Ryder.

Tenker det sier mest om ressursene og strukturene i henholdsvis MEN og The Athletic for øvrig, enn journalistene selv.

I MENs sportsavdeling har Luckhurst hovedansvar for alt om United - både fotball, transfers og det utenomsportslige. Ikke akkurat et optimalt oppsett. Han har riktignok journalister under seg, men de skriver mest om rykter eller opinion pieces. Og det er ingen logisk inndeling av ulike typer journalistikk, slik vi ser i The Athletic.

Mens The Athletic, som fremstår som en langt mer strømlinjeformet organisasjon, har langt tydeligere roller. Og ikke minst, har de større ressurser.

MEN er en semi-tabloid lokalavis, som ironisk nok får mye internasjonal trafikk, nettopp pga United er et verdensomspennende fenomen.
Det er litt som om Bergens Tidende plutselig skulle få oppgaven om å skrive om og være en av hovedaktørene rundt et verdensomspennende fenomen som tiltrekker lesere fra USA, India og Elfenbenskysten, dog i en større skala; synes Bergen gjør seg greit som en analogi til Manchester her

The Athletic er en internasjonal og ekstremt spesialisert storsatning på sport. Et økonomisk og journalistisk prestisjeprosjekt.

Man kan jo bare jobbe innenfor de redaksjonelle rammene man har, og de virker ganske ulike.

[Pink Final]

@10Hag er en diplomatiker av rang, og jeg er veldig flink til å se gjennom fingrene på kritikk av Manchester United spillere - Det må da være kveldens desidert mest positive post vel?

[Blodfink]

Siterer Nick Hornby fra «Fever Pitch»:
«

Fantastisk kulturopplevelse