MANCHESTER UNITED vs NEWCASTLE UNITED
Liga cup 4 runde
Old Trafford
Onsdag 1 November Kl 21.15
Dommer Robert Jones
Assistenter Edward Smart, Nick Greenhalgh
Fjerde dommer James Bell
Innbyrdes oppgjør
91 - 41 - 44
Liga 81-41-43
Fa cup 4-0-0
Liga cup 4-0-1
C Shield 2-0-0
Siste fem
2023 PL New Utd Man Utd 2-0
2023 LC Man Utd New Utd 2-0 Wembley
2022 PL Man Utd New Utd 0-0
2021 PL New Utd Man Utd 1-1
2021 PL Man Utd New Utd 4-1
Skader Man Utd
Martinez, Shaw, Malacia, Amad - de er ute.
Wan-Bissaka og Casemiro - de er usikre
Suspendert av Man Utd
Sancho
Liga cup 4 runde
Old Trafford
Onsdag 1 November Kl 21.15
Dommer Robert Jones
Assistenter Edward Smart, Nick Greenhalgh
Fjerde dommer James Bell
Innbyrdes oppgjør
91 - 41 - 44
Liga 81-41-43
Fa cup 4-0-0
Liga cup 4-0-1
C Shield 2-0-0
Siste fem
2023 PL New Utd Man Utd 2-0
2023 LC Man Utd New Utd 2-0 Wembley
2022 PL Man Utd New Utd 0-0
2021 PL New Utd Man Utd 1-1
2021 PL Man Utd New Utd 4-1
Skader Man Utd
Martinez, Shaw, Malacia, Amad - de er ute.
Wan-Bissaka og Casemiro - de er usikre
Suspendert av Man Utd
Sancho
Hva skjer?
Vi har tapt 0-3 for Man City.
De var best null protest som de sier på barneskolen nå for tiden.
Hodet mitt er bare fullt av spørsmål, hva skjer?
Masse spørsmål, også er jeg så lei av negativitet.
Fotball og United og forum skal være kos.
Beklager btw at jeg returnerer noen dager før tiden.
Jeg er glad i å skrive.
Skal vi vinne noe denne sesongen ser ligacupen ut til å være håpet vårt.
Tidligere møter i ligacupen
Finalen 2023 Man Utd - New Utd 2-0 Casemiro og Rashford
Finalen i 2023 ble første finale på 35 år som tillot supportere å stå.
Klubbene fikk 867 safe standing billetter hver seg.
3 R 2012 Man Utd - New Utd 2-1 Anderson og Cleverley
3 R 1994 New Utd - Man Utd 2-0
4 R 1976 Man Utd - New Utd 7-2
1-0 7 min Stewart Houston
2-0 13 min Gordon Hill
2-1 17 min Irving Nattrass
3-1 35 min Stuart Pearson
4-1 47 min Jimmy Nicholl
5-1 53 min Gordon Hill
6-1 56 min Steve Coppell
7-1 67 min Gordon Hill
7-2 80 min Micky Burns
Vi knuste Newcastle
Vet dere hva?
Jeg orker ikke grave meg ned.
Jeg vil mimre, mimre om 1976.
Det finnes veldig lite info bortsett fra rene tall om 7-2 seieren høsten 1976.
Jeg vet at matchen hadde avspark klokken 19.30 lokal tid.
Jeg vet at programmet United review kostet 12 pence, og ståplasser kostet hhv 70 og 80 pence.
Jeg vet at kaptein Martin Buchan var skadet til denne, og sto over kun sin tredje match på 4 år!
Venstreback Stewart Houston gikk inn som stopper med Brian Greenhoff, Arthur Albiston tok venstrebacken.
Så mye mer vet ikke jeg om matchen.
Men jeg fikk lyst å ta dere med på en fantasi reise.
Hvordan kunne opplevelsen av kvelden og matchen ha utspilt seg onsdag 27 oktober 1976?
La oss forestille oss å være en ungdom som bor i Altrincham - en United vennlig småby, nå i Greater Manchester.
Den gang tilhørende Cheshire.
Alt av facts her er basert på virkeligheten.
Men jeg har laget en liten historie i fantasien min.
Fantasi historie
«Klokken er halv seks, det er to timer til kick off i ligacupen mot Newcastle.
Dagen har gått med til å besøke arbeidskontoret, igjen.
Ikke noe napp i dag heller.
Greater Manchester har mistet over 100.000 arbeidsplasser siden jeg gikk ut av skolen i 1972.
Industrien faller som et korthus, det blir stadig flere tomme næringsbygg.
Da jeg kom hjem hørte jeg Sex Pistols på speller’n i ‘living room’et’ vårt.
For 4 måneder siden overvar jeg den helt fantastiske konserten deres i Manchester, i frihandelsbygningen.
Fra og med den konserten har Manchester blitt punkens høyborg.
Kun London kan måle seg her til lands.
Det går rykter om et bra band, Warzaw fra Manchester, og det er flere gode nye punk band.
Buzzcocks fra Bolton er allerede kjent.
Jeg løfter stiften av LP’n, slår av power og sier ‘drar til Old Trafford’.
Jeg går på den hvite og orange dobbelt dekkeren - en såkalt Mancunian på bussholdeplassen, Altrincham interchange.
Her legges siste hånd på verket, om fem dager, mandag 1 november åpner den nye terminalen.
Da vil både tog og buss gå herfra.
Tankene i hodet er i ferd med å skiftes ut.
Punken ringer riktignok fremdeles i øregangene.
Men musikken viskes gradvis ut der jeg setter meg på bussen.
Først tenker jeg på den nye terminalen, så er det kampen som gjelder.
På første stopp ankommer Donald og Ronald Mancunian’en.
Vi tre reiser alltid sammen på match.
På bussen er det flere med røde, hvite og sorte skjerf.
Tankene spinner, praten går ivrig, kan vi slå ut Newcastle?
De solgte Super Mac til Arsenal i sommer, og ble tippet i bånn.
Men de har gjort alle tips til skamme, så langt.
De ligger på 6 plass i den rekordjevne 1 divisjonen.
Vi har skuffet litt etter det fantastiske comebacket i 1 divisjon i fjor.
Vi er nummer 8, med 13 poeng, som Newcastle, de har ett plussmål mer enn oss.
En ny tanke dukker opp, vil det bli bråk i kveld?
Newcastle har en stor bortesupport, og er tøffe typer sier Donald.
Men det er vi også, vi er det største og mest beryktede hooligan elementet i UK repliserer Ronald.
Vi tar alle vi vil, i hvertfall hjemme melder jeg.
Sammy med hornbriller, Tony, de gutta vet å lede troppene våre i gatene etter match.
Hadde det vært lørdag ville vi møtt geordiene i sentrum, når de gikk av toget.
Nå som det er midtuke og kvelds match vil de trolig ankomme sent, rett før avspark.
Avisene kaller hooliganismen for den engelske syke.
Været er vått, det regner, slik det så ofte gjør.
Er vi tidlig nok ute til å komme oss inn rett over tunnellen på Stretford End?
Bussen er fremme, vi haster ut.
Nedover Warwick Road i regnet, det er tjåke fullt av folk, som alltid.
Mengden bremser tempoet vårt.
Gateselgerne er på plass.
Fish’n chips pakket i aviser, varm suppe i kopp, pai, - det lukter godt.
Den som hadde hatt en jobb, og penger til å kjøpe seg noe.
Andre selger skjerf, pins, buttons.
Det er midtuke, så ingen prematch Football Pink i kveld.
Den kommer kun på lørdager.
Mengden som beveger seg ned Warwick Road ligner oss.
Få går i sneakers, mange i Doc Martens.
Det er slengbukser og jakker med påsydde buttons.
Fotball buttons, United.
Noen har kjøpt de nye allværsjakkene i supportersjappa til Busby familien.
De er påsydd klubbemblemet, men er for mainstream for oss.
Flere av dem vi står sammen med sverger til den hvite slakterfrakken som har vært populær.
Skjerfet vårt er knytt løst rund halsen, det andre sitter stramt rundt høyre håndledd.
Gutta har halvlangt hår.
Noen gamlinger, eldre enn mutter og fatter - sikkert bortimot femti år.
De går i kostymer nærmest.
Frakk, dressjakke, skjorte og slips - på match!
Det er så gammeldags!
De der skal ikke på Stretford End, i beste fall har de ståplass på United Road.
Trolig hører de til på sitteplassene.
Noen av dem har med seg kona, nei de skal på sittetribunen.
Finnes ikke dametoaletter på Stretford End.
Old Trafford har 26 inngangsporter, de har rødmalte dører når de er stengt.
Nå er de åpne, de er trange, kun en og en slipper inn.
Det er lange køer allerede, og vi må vente, i regnet.
Køen beveger seg allikevel raskt, telleapperatet klikker, vi er igjennom.
Løper opp trappa, tunnell side er smekkfull, vi må lenger ut mot siden.
Vi velger left side.
Det er 1 time til kick off, og vår kjære Stretford End fylles raskt.
Folk presser seg gjennom mengden, mot kameratene som står lenger bort.
Jeg ser mot venstre, United Road.
Langsiden med tak uten søyler, executive boxes bak vinduer.
10 tusen sitteplasser øverst, 10 tusen ståplasser i front.
Scoreboard End er lik, boksene bak, 5500 sitteplasser med 5000 ståplasser i front.
Nytt av året er segregering mellom hjemme og bortefans.
Bortefansen får deler av, eller hele Scoreboard End.
Ståplassene der er tomme, enn så lenge.
Det er ti båser med plass til 500 stående i hver.
Newcastle kommer til å fylle 2/3 del av ståplassene foreslår jeg for kompisene.
De har et stort følge sier Ronald.
Men ikke som oss, vi er fra 5.000 til 20.000 på tur, Donald er stolt i stemmen.
Den røde arméen sier jeg, lener meg fram, mister balansen - og river med meg flere i en bølge framover.
Tre trinn opp igjen, vi er et hav av United kropper.
‘We all agree, Man United are magic’ begynner ved tunnellen, og spres som ild i tørt gress.
ALL TOGETHER NOW, ‘We all agree Man United are magic’.
Vi er med umiddelbart, sammen med det store flertall.
Ekkoet av allsangen slår som en hammer ned fra taket over oss.
Sangen sprer seg bortover ståplassene på United Road.
Vi er uovervinnelige.
Så skjer det, geordiene strømmer ut på Scoreboard End.
‘United, United, United’ roper de, og blir møtt med en vegg av fyrop fra oss.
De fyller opp bås etter bås.
Bak dem begynner våre menn på sittetribunen K stand å bombardere dem med gjenstander.
Det foregår som oftest to parallelle kamper her i England, den på gresset, og den vokale på tribunen.
Ofte blir det tre kamper, den i gatene før og/eller etter match.
Med ett eksploderer alt i et crescendo av lyd.
Den vokale veggen får regndråpene som blinker i flomlysene til å danse på kveldshimmelen.
Laget vårt kommer ut fra tunnellen på Railway Main Stand.
Det er supporterne midt på United Road som ser dem først, og de er arnestedet for velkomst brølet.
Hver spiller får sin sang fra oss på Stretford End.
Vi støtter ALLE spillerne - det er britisk supporterkultur.
Vi er det modigste laget i ligaen, Tommy Doc spiller 4-2-4.
Selv ex Liverpool boss Bill Shankly sa at vi var 1 divisjonens lyspunkt i fjor.
Etter at han kom på kant med Liverpool direktørene har han vært på match her flere ganger.
Han er jo en venn av sir Matt.
Ingen lag scorer mer mål enn oss, men dessverre slipper vi også inn flest av topplagene.
Det er ufasjonabelt med to vinger nå, men ikke hos oss.
På høyre har vi Coppell, som jobber utrettelig opp og ned linja.
Hjelper backen sin, angriper og holder bredden.
På motsatt har vi Hill.
Han står stort sett oppe, og er ofte lenger fram enn spydspiss Pearson.
Hill scorer like mange, om ikke flere mål enn Pearson.
Hill jobber ikke hjem, han er trollmannen høyt ute til venstre.
Hill og Coppell, lynraske vinger, vi elsker dem , we luv ye.
Vi spiller spektakulær fotball, høyrisiko pasninger, og vi angriper ALLTID.
Det er arven etter Busby, og har gjort oss til den mest populære klubben i landet.
Selv mange av dem som ikke holder med oss, har oss som sin nummer to klubb.
Kampen er syv minutter gammel.
Vår svære skotske krølltopp kommer fram, PANG 1-0.
‘Stewart Houston klapp klapp//klapp klapp klapp’
‘We’re gonna win the cup’ gjaller fra oss, det er lykke.
13 minutter, Hill er løs, Hill skyter, vi faller forover, Hill scorer, mengden bølger.
Toalettruller kastes mot gresset, og alt er kaos.
Så scorer Newcastle, og deres supportere er et lite hav av armer og skjerf.
‘Blaydon races’ synges av full hals.
Vi overdøver dem med ‘United, United, United’.
Vi blir allikevel nervøse, denne sesongen har vi kastet bort ledelsen flere ganger, det begynte alt i ligaåpningen mot Birmingham.
Spenningen sitrer i menneskehavet som oser tobakk og øl, med hint av svette og urin.
Dommeren har noe nymotens greier i dag.
For kun tre uker siden byttet de ut den tradisjonelle boka med gule og røde kort.
Ingen har fått kort i kveld, du må nærmest kveste noen for å havne i boka.
Det samme gjelder vel kort?
Men George Best fikk rødt kort for Fulham lørdag 2 oktober.
Var det ligaens første røde kort tro?
(Nei, David Wagstaffe, B’burn fikk rødt etter 36 min, Best etter 67 min.
Best fikk imidlertid mest presse oppslag).
Kampen pågår, det er all action hele tiden.
Gerry Daly spiller ofte ut på en av vingene.
Når Coppell eller Hill setter fart stiger brølet opp fra mengden vår.
Lyden ruller videre bortunder cantilever taket på United Road og helt rundt til Scoreboard End.
Midtre del av Railway Main Stand fikk også cantilever tak i fjor sommer.
Old Trafford er som skapt for akkustikk nå, den beste arenaen i landet.
Mcilroy, Macari og Pearson forsøker hele tiden å finne rom.
Nå spilles ballen inn i midten, Pancho Pearson er der, ååååh…jaaAAA han scorer.
De ti siste minuttene av første omgang flyr av sted, så blåser dommer og alle som én løfter armene over hodet og klapper.
I pausa blir de fleste stående, men det blir litt mer plass, for mange går ned etter forfriskninger.
Øl, suppe, pai, fish’n chips.
Så kommer lagene ut igjen.
‘Oh Tommy Tommy// Tommy Tommy Tommy Tommy Docherty’ ropet vårt går over i et brøl.
Høyrebacken vår Jimmy Nicholl gjør 4-1.
Humøret står i taket, og blir ikke mindre da vingene våre, Hill og Coppell scorer to kjappe.
6-1!
‘Que sera sera’ runger.
Så løfter alle skjerfene sine til ‘You’ll never walk again’.
Alle lag synger den, og vi har vår egen lille vri.
Never walk AGAIN.
På lystavla blinker det i gule bokstaver:
Todays attendance 52,002.
Thank you for your support.
Tallet er et par tusen mindre enn vi snitter i ligaen, allikevel roper vi ‘Loyal supporters’.
Med 6-1 og over 20 minutter igjen senkes skuldrene.
Det er tid for humor, ei kvinnelig politi får høre det.
Vi roper over til K stand gjengen ‘K stand K stand give us a song’.
‘Six one, six one, six one’ kommer i retur til vår jubel.
Før vi stemmer i med ‘we are just one of those teams that you see now and then, we often score six but we seldom score ten’
Så begynner noen å rope ‘Rangers, Rangers’ men det drukner i ‘Celtic, Celtic’.
Ropene indikerer religiøse sympatier, men at Celtic overdøver Rangers skyldes nok mest at vi liker Celtic, de er vennene våre.
Rangers har ikke mange sympatisører her, de har flere hos City på Kippax.
Spesielt siden 1974!
Sir Matt Busby og klubbeier Louis Edwards er ihuga katolikker.
Tommy Doc er romersk katolsk han også.
Og vi liker Rod Stewart, han er United, og Celtic.
Sangen vår til Lou Macari har strofen, ‘Uniteds King, Celtics too’.
Så scorer vi igjen, og hvem andre enn Gordon Hill - hattrick og 7-1.
‘Gordon Hill, King of all Cockney’s’ går samstemt til vi begynner å synge ‘you supposed to be at home’ til de tilreisende geordiene.
Da de reduserer til 2-7 i det 80 minutt er det mange blant oss som klapper.
Så sjenerøse er vi da.
Vi drar hjem etter match, vet ikke om det ble noe greier med geordiene.
David Meek nevner det vel i Evening News i morgen om det tok av.
På vei tilbake mot bussen er det en i følget som har en transistor radio.
Vi hører trekninga for 5 runde, den ga oss Everton hjemme.
Det blir også gøy, de har også en god following away.
Vi er tilbake i Altrincham.
Donald og Ronald går av bussen, tvillingene går alltid av ett stopp før meg.
Lurer på hvordan den nye interchange holdeplassen blir?
Den åpner mandag.
På vei inn hjemme tenker jeg på Ipswich hjemme på lørdag.
Bobby Robson har skapt et godt lag av den lille klubben ute fra østkysten.
Stup trøtt stuper jeg i seng.
I morgen har jeg tre ting å gjøre.
Jeg må på arbeidskontoret, må finne meg noe snart.
Var snakk om at Trumanns Steel kanskje trengte en mann som vikar.
Må finne meg noe, ett eller annet, orker ikke være så blakk.
Så må jeg finne ut mer om det punk bandet Warzaw.
Har de planer om å gi ut en skive snart?
Kanskje bytter de navn igjen?
De het visstnok Stiff Kittens først.
Min tredje plan er å lese hva David Meek har på hjertet i Manchester Evening News fra matchen.
Kan det stemme det vi hørte en si, at det var første gang på 23 år Newcastle slapp inn 7 mål?
Nå kommer Ole lukkøye å strør i øya mine, øyelokka blir tunge…….zzzz, snork»
SNAP - der er vi tilbake til nåtiden.
Fantasiverdenen som skulle forestille United - Newcastle for 47 år og 5 dager siden er forlatt.
På onsdag setter du kanskje på en låt av Joy Division før match?
Bandet som begynte som Stiff Kittens, og deretter Warzaw.
De ga ut sitt debut album i 1977.
Og Manchester ble pønkens sentrum ved siden av London etter den konserten til Sex Pistols i Free Trade Hall 4 juni 1976.
Altrincham interchange har blitt oppgradert flere ganger siden 1 november 1976.
Nå har den både buss, tog og trikk.
Metrolinken man tar fra Piccadilly til Old Trafford cricket Ground har endestoppet Altrincham interchange.
Manchester området mistet 200.000 arbeidsplasser mellom 1972-1984.
På strekningen Castlefield - Salford Docks var ikke ett næringslokale i bruk.
Det er 6 km uten aktivitet.
Nede i Altrincham mistet de 40% av arbeidsplassene sine i 70 åra.
Vi knuste New Utd 7-2 med et ungt lag, 23,9 år, og det inkluderte 34 år gamle Alex Stepney.
Albiston og Nicholl var 19, Coppell 21, Daly, Mcilroy og Hill 22, Brian Greenhoff 23, Houston, Macari og Pearson 27 år.
I ligacupen røk vi ut for Everton i 5 runde den vinteren.
Og tok en litt skuffende 6 plass i ligaen, plassen bak Newcastle.
Newcastle tok 5 plassen og gjorde sin beste plassering siden 1951.
Og det til tross for å ha solgt Super Mac, Malcolm MacDonald til Arsenal for den ikoniske summen £333.333.
Fotballkort med Super Mac var ettertraktet den gang vi spilte om og byttet kort i barndommen.
Høydepunktet for oss var å vinne selveste FA cupen, flere her inne husker den finalen fra nrk den gang.
Newcastle på sin side røk ut av den i 4 runde, for våre naboer Man City hjemme på St.James.
Etter et crush på Gallowgate End havnet hjemme og borte supportere sammen.
Det ble masseslagsmål og 108 arrestasjoner, dommer måtte avbryte matchen for en stund.
Det var hooligan tiden, ‘Den engelske syken’.
Matchen på onsdag ender neppe 7-2, Newcastles rekordnederlag i ligacupen.
Og jeg er redd kortstokken blir brukt heftigere av dommer enn den ble i oktober 76.
Da gule og røde kort var nytt og ukjent.
Vi ser jo hvordan VAR ‘fungerer’.
På den gode siden slipper vi det iskalde Manchester regnet, der vi sitter lunt og tørt foran våre respektive tv skjermer.
Vi har ingen Hill og Coppell.
Men på venstre kant har vi Rashford, han står høyt.
Og ifjor scoret han 30 mål, 8 flere enn toppscorer Gordon Hill med 22 i 76/77.
Spiss Stuart Pearson scoret 19 mål.
Jeg begynner å nynne på sangen som gikk av moten for over 40 år siden;
«We all agree, Man United are magic».
Er dere enige?
Selvsagt er dere det, vi skal slå ut Newcastle
Ellers er det positivt at vi slipper å være engstelige for å bli rævkjørt av VAR i dag. Det er ikke i bruk før i semifinalene i denne turneringen. Robert Jones er satt opp som dommer. Kjenner ikke til om han har noen historikk som tilsier at det er grunn til bekymring.
Owen spilte også på Newcastle da. Smith utvist på tampen, krangla på seg rødt når han protesterte på at Tevez' mål ikke var over streken. Ronaldo 3, Tevez 2 og Rio 1. Ronaldos første hattrick faktisk. 
