[CL] Manchester United - Galatasaray

[Pancho P]

MANCHESTER UNITED vs. Galatasaray SK

Champions League, gruppespel, kamp 2
Tysdag 03.10.2023 kl. 21.00
Old Trafford, Manchester

Innbyrdes
Manchester United: 2
Uavgjort: 3
Galatasaray: 1

Skader United

Shaw, Wan-Bissaka, Martínez, Reguilón, Malacia, Amad, Mainoo og Sancho. Dei mest pedantiske vil kanskje hevde at Sancho ikkje er skadd, men han har iallefall vondt i viljen...

Welcome to Hell!
Ein skulle kanskje tru at raude djevlar ville trivst godt med temperaturen og trykket rundt United for tida, men personleg ville eg ha betalt ein god slant i avlat for å komme bort frå det metaforiske helvetet klubben no befinn seg i. Vi kan skulde på skader, hardt kampprogram og elendige dommarar, men når alt kjem til alt har sesongstarten vore begredeleg, både frå spelarane og Ten Hag si side. Sjølv har eg gått i eit lite hiatus frå fotballen for å mobilisere krefter etter alle dei sportslege og utanomsportslege fadesene i det siste, men eg kjenner at det tar på motivasjonen berre å skrive ein skarve kamptråd. Og no ventar altså Galatasaray, vår nemesis frå tidleg 90-tal og dei opprinnelege innbyggarane av helvete. Fortsatt metaforisk tala, sjølvsagt. Eg vil nødig bli gjenstand for hat og drapstruslar, slik KC København sin polske målmann Kamil Grabara nyleg blei etter kampen i Istanbul, då han ymta frampå om at Fenerbahce sine fans var hakket betre enn sine naboar frå den andre sida av Bosporos.

Dei fleste av oss hugsar nok enno den infernalske atmosfæren på Ali Sami Yen stadion den famøse novemberkvelden i 1993, men eg trur eg skal la den ligge til kamptråden mot Galatasaray på bortebane seinare i haust. I staden vil eg fokusere på heimekampen mot flammetrøyene 20. oktober same sesong, det herrens år 1993, den første sesongen til Manchester United i Champions League.

Av alle -ismane i verda er eg særleg svak for eskapismen. Å kunne ta dei lette historiske vingene fatt og flakse bort frå ligatap, griske amerikanske eigarar og spelarar med tvilsomt moralsk kompass, er ikkje berre ein fridom vi kan ta oss med dagens teknologi (les:YouTube). Det er kanskje også heilt nødvendig for å kunne halde ut den moderne fotballen sitt grimme vesen.

Tidsflukta mi ender altså på Old Trafford ein sein haustdag i oktober for temmeleg nøyaktig 30 år sidan. Og FOR ei tid det var å vere supportar av verdas herlegaste klubb! Året før hadde vi opplevd å bli seriemeister for første gong sidan 1967. United hadde dermed kvalifisert seg for den gjevaste europacupen før første gong sidan ein forsvarte europacuptriumfen i 1967. Europacuperfaring hadde klubben lite av, sjølv om fleire av spelarane også hadde vore med på den kampen i Rotterdam i 1991.

Ligaformen til United hausten 1993 hadde vore formidabel. 9-1-1 viste statistikken etter Spurs-kampen 16. oktober. Faktisk kom ikkje neste ligatap før i mars mot Chelsea på Stamford Bridge. I Europa hadde vi trøbla unødvendig mot ungarske Honved i første runde (dette var naturlegvis før gruppespelet i Champions League blei innført), men den gode ligaformen gav oss håp om at kampane mot ungararane berre var oppvarming før dei verkeleg store fiskane hamna i Champions League-bollen.

Laget mot Galatasaray var som følger (legg merke til at det enno ikkje var faste draktnummer i Champions League):

1. Schmeichel

2. Martin 4. Bruce 6. Pallister 3. Sharpe(!)

5. Keane 8. Ince 7. Robson 11. Giggs

9. Cantona 10. Hughes

Som mange av oss hugsar, var det berre tillatt med fem ikkje-engelske spelarar på engelske lag i europacupane. Dermed var det ikkje plass til Denis Irwin, Andrei Kanchelskis og Brian McClair mot tyrkarane. Likevel trudde dei fleste at det offensive og modige laget til Ferguson ikkje skulle få problem mot eit litt grått Galatasaray, som rett nok kunne stille med den kommande superstjerna Hakan Sukur på topp.

Kampen starta i eit frenetisk tempo. Robson sende United i ei tidleg leiing etter utsøkt kombinasjonsspel i tyrkarane sitt felt. Cantona fora Captain Marvel med ei flott pasning, før vår store kaptein flikka ballen med seg med hælen og lobba ballen over keeper Hayrettin. Dette vart Robbo sitt siste mål for United i europacupane og med det eit verdig, men vemodig punktum for dei europeiske målscorarbragdene til tidenes kanskje beste United-kaptein.

Heimelaget heldt fram med å pøse på og dobla leiinga etter ein corner frå Giggs. Ballen var innom Pallister før Sukur styrte den i eige mål. Dette gjekk mot utklassing... Men angrepsviljen til United var også laget sin akhilleshæl. Midtbanespelar Arif fekk gå upressa og sende eit skot over Schmeichel berre to minutt etter 2-0-målet og no endra kampen karakter. Galatasaray kom i bølge etter bølge og særleg dei to uvante sidebackane sleit kraftig. 2-2-målet kom etter kommunikasjonssvikt og ei horribel pasning frå Lee Martin og no var seiersvante United-spelarar på hæla. Gung-ho-stilen som ein hadde bergtatt Premier League med var nok litt for naiv i Europa.

Ringrevane Bruce og Robson tok grep og sette inn taklingar som nok hadde produsert allverdens haustfargar i dagens Premier League. Tyrkarane svara med same mynt og det utvikla deg til ein nokså amper affære. Aller bakerst sto ein dansk kjempe og bjeffa stadig høgare ettersom tyrkarane tok over kommandoen i bataljen. Etter knapt halvspela andreomgang var sjokket eid faktum. Ein Galatasaray-spelar sende av stad ei kule som gjekk i stanga og på returen dukka Turkyilmaz opp og styrte inn returen. Igjen etter passivt spel i United-forsvaret. No var United i skikkeleg trøbbel og nærmast i panikk sende dei avgarde spekulative langskot som var barnemat for Hayrettin. Laget fekk ikkje uttelling før i det 80. minuttet, då Keane sin perfekte crossar fann Cantona like framfor mål. Han såg ut til å bomme med høgrefoten, men vår franske virtuos planta ballen i nettet med venstreslegga (eit mål eg aldri har skjøna korleis han fekk til).

Fleire mål blei det ikkje. Dei fleste United-fans trudde at laget deira hadde sluppe med skrekken. Ein kom ikkje til å undervurdere tyrkarane i heksegryta i Istanbul. Men ingen kan vere førebudd på ein tur til helvete. Men meir om det ved eit seinare høve.

Akkurat no skal vi vere glade for å sleppe ut av Skiringsheimen (Skjærsilden, for dei med bokmålsk persuasjon).

Godspeed.

---

Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.

---

PS: beklagar litt kluring med publiseringa.

[Pink Final]

Nydelig @Pancho P.
Du behersker skrivekunsten til fulle.
Det er litt grått og trist med Manchester United om dagen.
Men dette var fargerikt - humor, info, velformulert.
Ble glad av å lese dette.
Håper laget klarer å nå deg om så bare til anklene på prestasjon tirsdag kveld.

[Pancho P]

Takk for det, @Pink Final. Personleg er 1993/94-utgåva av United det mest underhaldande av alle United-laga eg kan hugse. Flamboyant, swashbuckling og gung-ho var nokre av karakteristikkane av dette laget. Kjapt kombinasjonsspel i lengderetning, krydra med tekniske finesser og beinhardt stål på midten. Altså, mykje av det laget 30 år seinare manglar.

[RedTrafford]

Som de andre kamptrådene du lager, veldig strålende å lese @Pancho P

Nå for tiden er det ekstra vanskelig å forutsi noe som helst hvordan dette kommer til å bli eller hvordan vi stiller.

Tenker først og fremst at EtH bør prøve å justere elleveren sin.
Må Rashford starte, Amrabat sammen med Case på midten i stedet for VB for eksempel.
Begynne å feilsøke litt kanskje.

[Blodfink]

Veldig bra @Pancho P , var tilbake 30 år der. Bra oppsummert av @Pink Final .

Tror det blir tøft mot tyrkerne igjen.

---

Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.

---

Som de andre kamptrådene du lager, veldig strålende å lese @Pancho P

Tenker først og fremst at EtH bør prøve å justere elleveren sin.
Må Rashford starte, Amrabat sammen med Case på midten i stedet for VB for eksempel.
Begynne å feilsøke litt kanskje.

Enig i både det ene og andre

[JørgenT]

Dette Galatasaray laget såg ikkje direkte livsfarlege ut i playoffen mot Molde, men det var utan nokon av dei nyankomne profilane sinde som Zaha, Zyiech og Ndombele. Med tanke på alle profilane dei har henta i det siste kunne dei på papiret vore eit ganske så ok premier league lag, men det er jo i teorien. Det skal klaffe, kjemien skal stemme, formen skal sitte og spelarane skal passe inn i taktikken. Føler United er ganske ok i europa så eg tenker siger, men det er mykje "lotto" med dei om dagen.
Treng vel ikkje nemne at dei har mange gode spelarar som kan få ting til på eigen hand og skape mykje problem som vår "kjære" Zaha, nemnte Zyiech og ikkje minst målsniken Icardi.

[red]

[...]
Tenker først og fremst at EtH bør prøve å justere elleveren sin.
Må Rashford starte, Amrabat sammen med Case på midten i stedet for VB for eksempel.
Begynne å feilsøke litt kanskje.

Ganske sikker på at dette er noe Ten Hag selv ønsker.

Men mtp at Shaw, Malacia, Reguilon og AWB (og Martinez) er skadet. Er vel den eneste alternative måten å sette opp forsvaret vårt på (??):

Dalot - Maguire/Evans - Varane - Lindelof

Usikker på hvor mye bedre det er. Kanskje verdt et forsøk, men samtidig vil det øke presset på midtstopperne våre å måtte bruke Lindelof som back, fremfor å rotere spilletiden hans med de andre midtstopperne.

[Ryder]

Merker at jeg fikk slått lufta skikkelig ut av meg av Palace-kampen. Vi skulle bygge momentum og selvtillit og vise at vi var i riktig utvikling - og i stedet får vi en bekreftelse på at vi er tilbake til start, igjen. Akkurat nå klarer jeg ikke å ha tillit til noe som helst når det gjelder denne klubben og dette laget, de virker ute av stand til å bygge noe som ligner et solid fundament. Og jo lengre tid det går, jo vanskeligere synes jeg det er å sette fingeren på nøyaktig hva som er galt og hva som skal til for å rette på det.

En manager kan bruke både gulrot og pisk. Til nå har ETH fått mye skryt for å bruke pisken effektivt og riktig, men snart er vi der at hele laget må sendes ned på U21 dersom prestasjoner skal få konsekvenser. Så kanskje tiden er inne for å pleie "godfoten", være tålmodig og bygge trygge relasjoner, støtte gode intensjoner og forsøk, selv om det skulle svi på resultatfronten.

Selv om jeg ikke tør å TRO på en god kamp mot Galatasaray, er det tross alt lov å håpe - om det så bare er et blaff.

Det må gjøres en vurdering rundt venstrebackplassen - jeg har lyst til å prøve Lindelöf der, mest for å la Amrabat konsentrere seg om å være midtbanespiller på heltid uten å etterlate seg et stort hull.
Jeg vil også gjerne se Mount på høyre kant (eventuelt Bruno, men foretrekker ham i midten) i stedet for Pellistri, som har fått flere sjanser nå uten å overbevise. Garnacho på venstre i stedet for Rashford er en åpenbar justering som mange skriker etter. Synes godt vi kan forsøke det, selv om jeg også kjenner at jeg ønsker at Rashford får sjansen til å jobbe seg gjennom formsvikten.

[MektigeTHOR]

Zaha har nylig fått sitt første mål for Galatasaray.

[Rød Pølse]

Ikke at jeg tror det vil skje, men jeg vil elske å se Hannibal i startoppstillingen til denne kampen. Tror på ingen måte at han er Frelseren, men to seire på to kamper fra start og flest km løpt i en kamp av en Unitedspiller siden 2019 (12,9 mot Burnley) tilsier at dette er en spiller som både vil og har kapasitet til å i alle fall levere en innsats Manchester United verdig.

[Blodfink]

Tidlig i CL-gruppa, men kampen i dag må vinnes, hvis ikke får vi fort en reprise fra 11/12, 15/16 og 20/21, der vi ble slått ut i gruppespillet.

Siden 09/10 har United 10 deltakelser i CL:

8-delsfinale: 12/13, 17/18 og 21/22
Kvartfinale: 09/10, 13/14, 18/19
Finale: 10/11

Ikke med i 14/15, 16/17 og 19/20.

Vi mangler å bli slått ut av en semifinale her, kanskje dette kan bli året. Må jo ses som positiv utvikling om det skulle skje.

[Blodfink]

Er det lov med et resultat-tips i kamptråden? Hiv dere på om det er lov


3-0

[RedTrafford]

Tipper ketchup her.
5-1

Er i Stockholm, usikker om jeg får sett kampen.
Sikkert nok av steder, men hjelper lite hvis regjeringa sier nei

[Rød Pølse]

3-1 Mål av Højlund, Bruno og Rashford. Antony får en assist i comebacket og Icardi scorer trøstemålet etter forarbeid av Zaha...

[Jan Erik]

2-1 i en tung, seig kamp som bare fortsetter inntrykket vi har hatt til nå. Casemiro scorer igjen, sammen med Højlund. Galatasaray sin scoring kommer etter en kjempetabbe av Varane...