Manchester United legender

[Can2]

Aha! Det hadde gått meg hus forbi, faktisk. Veldig morsomt at du var der @mcilroy2.0 ! To man gjerne kunne tatt en "chat" med.

[Deleted User 631]

Var innom Scotchman, men da hadde Mcillroy akkurat dratt opp til Ullevål. Skulle jo hatt bilde av meg sammen med han nå.

[Pangaea]

Og Sammy Mcillroy var der @Can2 ......

McIlroy og McIlroy 2 slår av en prat. Hadde vært fint det ja :)

Ser absolutt at mange er ivrige på autografer. Som sagt over, så har vi sikkert alle vært der. Husker selv når United kom til Norge i 1998. Sprang som en gal etter bussen, og sto oppå en sekk som noen hadde lagt fra seg, med Beckham-caps på, og ropte til Sir Alex og resten som satt i bussen som snart skulle kjøre. Vet ikke om de skrev autografer til noen, tror ikke det (eller så kom jeg for sent, visste jo ikke hvor bussen sto!), men husker det var utrolig stort bare å se disse folkene i levende live, særlig Sir Alex Ferguson. Liker å tro jeg hadde øyekontakt med han, men hadde vel neppe det. I så fall må det være fordi jeg gaulet noe om "Bati-goal" som det var rykter om den gangen

[Deleted User 595]

Av og til glimter MEN til med fantastiske artikler, som denne: https://www.manchestereveningnews.co.uk ... y-24649660

[Pancho P]

Takk for tipset, @GBailey! Rørande lesning allereie før eg har lese boka Også ei ny påminning (om det skulle vere nødvendig) om kor unik Ferguson er.

[Pink Final]

Nydelig at gamle legender ikke blir glemt @GBailey.
Jack ‘Gunner’ Rowley’s historie fortjener å bli kjent.
Ser mye av artikkelen er hentet fra boka Winners and Champions av Alec Shorrocks, glimrende bok.

Arthur Rowley også en legende.
Selv om han aldri spilte for United
Mestscorende spiller i engelsk fotball historie.
434 ligamål, i tillegg kommer scoringer i FA cupen.

[Pink Final]

Se på kommentarfeltet til denne velskrevne artikkelen av Bjarte Valen;
https://www.united.no/kommentarer/en-kl ... t-ha-fatt/
Flere kommentarer jeg likte godt.
Gode definisjoner på begrepet legende.

[Pink Final]

I sommer gikk diskusjonen både i David de Gea tråden og i Cristiano Ronaldo tråden om de to kan anses som United legender?
Det var delte meninger om begge den gang.
Tenker at CR7 nå har ødelagt sin legende status hos flertallet av dem som da måtte ha sett på ham som en United legende?
At han er en fotball legende vil mange hevde.
Men ikke en United legende.
Det har hendt så mye ufordelaktig dette året at han har ødelagt ettermælet sitt nesten fullstendig.
Agenten arbeidet hardt i sommer for å finne en CL klubb.
Ronaldo selv har helt åpenlyst vist mangel på respekt for klubb, manager og lagkamarater.
Han valgte å kutte båndene til klubben vår, for å ende opp i Saudi Arabisk fotball.
Hvis han i det hele tatt har vært en United legende noengang, så har han hatt det største legende fallet av alle våre spillere noensinne?

Ronaldo til side.
Mer generelt vil hva eller hvem som defineres som en United legende være subjektivt.
Jeg opprettet denne tråden av minst to årsaker.
Den første grunnen til å opprette tråden er for å høre hva dere mener definerer en legende.
Den andre grunnen til å opprette tråden er for å fortelle om vår(e) egen/egne legender.

For meg er det bare én United legende i dagens tropp, samt én som kan bli det.
Hhv David de Gea og Marcus Rashford.
De Gea har vært vår beste spiller i omtrent halvparten av sesongene han har spilt for oss.
Ikke minst er han en glimrende representant eller ambassadør for klubben.
Uttaler seg alltid respektfullt og som en med sterke følelser for både klubb og by.
Han har over 500 kamper for klubben, og i min bok er han en av våre tre store keepere.
Der oppe med Schmeichel og Van der Sar.

Marcus Rashford vurderer jeg som vårt beste akademiprodukt siden class of 92.
En strålende spiller på sitt beste.
Det som jeg ser mest på er allikevel holdningene hans.
Framstår som en som er stor fan av klubben vår.
Og det arbeidet han gjør for lokal samfunnet har kanskje ingen direkte tilknytning til legende status i klubben.
Men det forteller noe om gode holdninger.

Og når jeg skriver om arbeid for de mindre heldig stilte kommer selvsagt navnet til min første United helt opp.
Luigi Macari - Lou Macari. Han var en helt på 70 og tidlig 80 tall, i barndommen og tidlig ungdom.
De andre spillerne skrev i sine biografier at lagkamaraten Lou Macari var den som forsto fansen best.
Som hadde best kontakt med fansen.
Og det i en tid da alle spillerne omgikk fansen.
Macari var en helt den gang.
Og det arbeidet han har gjort for hjemløse i senere år bare forsterker mitt inntrykk av ham som en kjernekar.
En det er lett å like, og derfor ble han også min første favoritt spiller - og en legende.

[Can2]

Jeg er helt enig med deg @Pink Final!

I farten husker jeg ikke hva jeg skrev om Ronaldo og legendestatusen i tråden hans. I den grad jeg har sett på han som en legende, er det så til de grader "dødt og maktesløst" nå. Han har altfor mange elementer ved seg som, i mine øyne i hvert fall, gjør at han ikke kan regnes som en legende. Dette med at han setter seg selv over klubben, og har egen vinning - og ikke klubbens - som viktigste drivkraft, er diskvalifiserende som legende, etter min oppfatning.

Å ha klubbfølelse, være United fan, ha en god tone med og respekt for fansen, og klubbens historie mener jeg er essensielt. I tillegg må du ha kvaliteter over snittet som spiller, tenker jeg.

Enig i at både De Gea og Rashford kvalifiserer, og at det er de som er legender i dagens stall. Så kan man jo håpe at f.eks Garnacho er en spiller som kan bli en "one club man" - skjønt den tiden er kanskje over?

Jeg mener også at det kanskje ikke er veldig mange som er legender. At tallet er nærmere 30 enn 100. (?) Skjønt, vi har jo en 145 år lang historie (pr. 2023) , så noen tusen spillere har jo vært innom klubben.

[Blodfink]

David de Gea ønsket å gå til Real, presset igjennom en lønnsforhøyelse osv. Det er mitt inntrykk av hva som skjedde den gangen. Sammenligner ham med Rooney, som jo av mange fans ikke blir sett på som legende fordi han flørtet med City. Jeg ser absolutt på Rooney som en legende, bryr meg ikke om at han ville gå, bakteppet var at han spurte Ferguson om ambisjonene, Ronaldo og Tevez forsvant, det kom ikke gode nok spillere inn, noe han hadde helt rett i.

David de Gea er også for meg det nærmeste vi kommer en legende i dagens tropp.

[Pink Final]

David de Gea er historie i Manchester United.
Jeg skulle gjerne brukt god tid på å lage en hyllest til vår største legende i moderne tid.
Dette blir en fort gjort post.

Jeg har vært supporter av Manchester United i 48 år.
I 18 av disse har David de Gea og Gary Bailey vært vår keeper. Keeperen er en av spillerne man legger fortest merke til på et lag.
Den ene spilleren som kan bruke armene, den ene spilleren med en annen drakt, den ene spilleren som mer enn noen annen er synlig på banen.
Dette blir en rask hyllest til to legender, Gary Bailey og David de Gea.

Første gang jeg så Gary Bailey på Tv var tippekampen borte mot Derby i desember 1978.
Vi vant 3-1, men jeg husker lite 45 år senere.
Noen uker senere derimot, fremdeles desember og fremdeles 1978.
United WBA 3-5.
Bailey slapp inn fem mål, allikevel ble han en helt den ettermiddagen.
Langskuddene fra Cyril Regis han holdt i fast grep - det var ren lykke, ren eufori.
Det lange lyse håret, måten han ‘slang’ seg på - en skuddstopper.
På Sportsrevyen 1,5 år senere viste de målene fra toppmatchen Ipswich United.
6-0 .
Allikevel, allikevel - det var stolte øyeblikk der - Gary Bailey reddet tre - 3 - straffer!
Alle nede til venstre for seg!,

33 år senere debuterte en tynn spjæling fra Madrid i målet vårt.
I Charity Shield på Wembley.
Edit: Community Shield var den vel omdøpt til i 2011.
Liverpool kompiser proklamerte der og da at ‘han der blir aldri god nok’.
Så deilig at de tok feil!
Jeg har ikke anledning å skrive på en måte som yter David rettferdighet.
Kan bare si at noen av redningene hans - som godt voksen og erfaren supporter.
Jeg har aldri - aldri sett en keeper gjøre noe lignende.
Feks den han tok mot Young Boys siste sesongen til Mourinho - er det fysisk mulig å gjøre en sånn redning?
Ja - utrolig nok var det mulig.

545 matcher på David de Gea.
375 matcher på Gary Bailey.
Dere hadde fortjent flere ord - men fire ord dekker egentlig alt; Dere er begge legender!

[Pink Final]

En fin liten videosnutt med Gary Bailey.

[Pink Final]

Noen spillere er ubestridte legender hos alle United fans.
Ville noen i det hele tatt nektet på at Sir Bobby Charlton eller Bryan Robson er legender?

Andre spillere er ikke regnet som legender hos alle, men kanskje hos mange.
Norman Whiteside er en slik.
Født den 7 mai 1965, og vokste opp i Shankill Road, Belfast. Norman Whiteside kom til Manchester United som lærling på slutten av 1970 tallet.
United ga familien Whiteside en oppvaskmaskin for at unge Norman skulle signere lærlingekontrakt.
Norman var nemlig svært talentfull, så det gjaldt å sikre seg ham tidlig,
God teknisk med fine dragninger og driblinger, og med en ypperlig pasningsfot.
Og ikke minst var han fysisk sterk.
Norman var bestandig stor for alderen.
Leste at da nabogutten og kameraten begynte på skolen skjønte ‘lille’ Norman ingenting,
«Men, han er jo mye mindre enn meg» sa Norman.
«Jo, men han er allikevel ett år eldre enn deg» forklarte mamma Whiteside.
10-11 år senere, da Norman var 16 år, hadde han fysikk som en voksen mann.

Dessverre ble han allerede som helt ung tenåring delvis ødelagt av en ‘spesialist’ hjemme i Belfast.
Norman hadde problemer med beina og knærne.
De gammeldagse behandlingene fysioterapeuten ga ham, samt noen kneoperasjoner tok fra ham farta.
Som helt ung tenåring var han svært rask.
Med fart ville Norman vært en spiller i ypperste klasse!

24 april 1982 fikk han sin førstelagsdebut, 16 år og 352 dager gammel.
Han erstattet Ray Wilkins i en bortekamp mot Brighton.
15 mai 1982 scoret han sitt første mål, mot Stoke.
Da var han bare 17 år og 8 dager, det er fortsatt rekord for United.

Målet han nikket i Scoreboard End nettet på Old Trafford, kom med på åpningsscenen av den første VHS kassetten Man United ga ut.
Klubbhistorien om United, utgitt 1982.
(Jeg så den videoen så mange ganger at tapen begynte å bli slitt).

Nord Irland var kvalifisert til VM i Spania 1982.
De hadde treningsleir i Brighton før VM.
Landslagssjefen Billy Bingham tok med Whiteside.
Ikke for at han var aktuell til å spille i VM.
Men, for at Norman kunne lære.
Greia var bare at unge Norman var bestemann på leiren.
Bl.a scoret han et fantastisk mål på trening mot keeperlegenden Pat Jennings.
Dermed ble det VM spill på Norman.

Han ble tidenes yngste VM spiller, 17 år og 41 dager i matchen mot det som da het Jugoslavia.
Det var en god motstander. Europas Brasil ble Jugoslavia ofte kalt.
Norman var fremdeles på lærlingekontrakt i United da han spilte VM.
Han spilte alle fem VM kampene i 1982.

Hans første kontrakt var verdt £16 i uka.
16 pund var lite, også på tidlig 1980 tall.

Som ung talentfull nord ire ble selvsagt sammenligning med George Best uunngåelig.
Da han kom hjem fra Spania VM 1982, ble det nærmest media hysteri.
Norman ville prøve å tone ned, men helte mer bensin på bålet.
«Det eneste George og jeg har felles er at vi spiller for Man United, kommer fra Belfast og vi begge ble oppdaget av Bob Bishop».
Det endte med at mamma Whiteside måtte be media være så snill å slutte med sammenligningen.
Sånn var det i 1982.
Mamma var ‘agenten’.
Ulønnet sådan, selvsagt per 1982.
Også norske Fotballavisen laget en helside med mamma Whiteside.
En ung husmor fra Shankill Road som ville ta 17 åringen sin i forsvar mot den mektige britiske pressen.

Sesongen 1982/83 slo han igjennom i United.
Og ble kultfigur på Stretford End.
Til tonene av «Amazing Grace» sang de «Norman, Norman, Norman, Norman».

Han ble den sesongen tidenes yngste til å spille E-cup for United.
Mot Valencia i september.
Deretter ble han tidenes yngste målscorer for United i ligacupen.
Mot Soton i desember 1982.
Og han ble tidenes yngste målscorer for United i FA cupen.
Mot Derby i februar 1983.
Så ble han tidenes yngste målscorer i en ligacupfinale.
Den 26 mars 1983 mot Liverpool.
Nøyaktig to måneder senere ble han jammen tidenes yngste målscorer i en FA cupfinale også.
I seieren mot Brighton.

Whiteside scoret ofte viktige mål.
Mange mot Liverpool.
Dermed fikk han kallenavnet The scourge of the scousers.
Andre kallenavn var Big Norm, Stormin Norman, Smiley, The Shankill skinhead og senere RedandWhiteside.

Var Norman ferdig med å sette tidenes yngste rekorder etter 1981/82 og 1982/83?
Neida.
I oktober 1985, i en kamp mot Norwich ble han tidenes yngste United kaptein.

I 1985/86 var han nærmest ‘veteran’.
21 år gammel!
Nå var han en av stjernene på Man United.
Og den største stjerna på Nord-Irland i 1986 VM, i Mexico.

I 1986 det ble gitt ut en singel LP, med United 1968 på den ene siden.
Og Whiteside på den andre siden.
Jeg hadde den singel’n og refrenget sitter fremdeles «Norman he can do things no one else could ever do»

Han gikk til Everton i 1989, den værste avgangen i klubbhistorien for meg.
Whiteside måtte legge opp bare 26 år gammel, pga skadene.
Han måtte bl.a gjennomføre 9 kneoperasjoner på 9 år.
Skadene fikk ham til å interessere seg for emnet.
Han utdannet seg ved Salford universitetet, og har bl.a jobbet som fysioterapeut og fotpleier.
Det høres kanskje ikke så eksklusivt ut.
Jeg synes det står respekt av at han tok seg utdannelse.
Og etterhvert begynte å hjelpe ungdom med bein og fotproblemer.

Ryktet sier at han var glad i å slukke tørsten.
Kanskje en fellesnevner med Best der også?

Ferguson syntes i følge de lærde at det ble for mye
På 2000 tallet sa Whiteside: «Ferguson og jeg har et godt forhold.
Før i tiden ville han få meg til å slutte å drikke, men nå inviterer han meg støtt og stadig opp på et glass vin».

Norman har bestandig vært en rød.
Min favorittspiller.
Ikke fordi han har vært den beste, selv om han var god.
Han har heller ikke det mest ikoniske utseende.
Men, han var den første spilleren i nærheten av min egen alder på laget.
Og, han var svært patriotisk på vegne av klubben.

ALWAYS LOOK ON THE WHITE SIDE OF LIFE.

(Sakset inn fra noe jeg skrev her for 4 år siden)

[Belfastboy]

Fantastisk skrevet, @Pink Final.
Whiteside var også en stor favoritt hos meg.
Mitt ultimate øyeblikk med han var da han i FA-cupfinalen 1985 curlet ballen rundt Pat van den Heuwe og forbi Neville Southall i Everton-målet. En helt fantastisk scoring!

[Pink Final]

Tusen takk!
Ja den var uforglemmelig @Belfastboy.
Vil nevne semifinale målet mot Arsenal i 83 på Villa Park også.
Og scoringen i ligacupfinalen mot Liverpool tidligere samme år.
Hvem kan glemme den svære 17 åringen oppløst i tårer da Liverpool vant.
Og den ti år eldre spisskollegaen Frank Stapleton holdt en trøstende arm rundt skulderen hans.

Profilbildet mitt er av da han scorer mot Arsenal på Villa Park i semi’n.