Mine fotball helter og spesielle øyeblikk

[Deleted User 480]

Veldig bra liste! @Pancho P Jeg glemte Giggs. Litt flau over den. Er vel alderen. Har redigert han inn nå. Hører jo med!

[Pancho P]

@Canto Hadde veldig lyst til å ta med Rashford, men han har litt å bevise på bana endå. På alle andre måtar er han bankers på ei topp 3-liste.

[Pink Final]

Topp at du blander deg inn @Pancho P.
Vanskelig øvelse du gjør der, fin liste!
Nesten umulig.
Min topp tre:
Whiteside
Macari
Moran
Til sammen har de tre fem FA cup titler.
Lite pokaler men store helter for meg i barndom (Macari) og ungdom (Whiteside og Moran).

Vært mange mye bedre spillere enn de tre, men det er pallen min.

Flott liste du har @Canto

[Ryder]

En slags United topp 10 (ikke nødvendigvis de ti beste men de jeg har likt best). ikke rangert, det er umulig!

Robson
Hughes
Kanchelskis
Irwin
Scholes
Cantona
Carrick
Vidic
Rashford
Fernandes

[Pancho P]

@Pink Final Spelarane ein forguda i barndommen vil alltid ha ein spesiell plass hos oss supportarar. Eg kunne også tatt med Arthur Albiston, Mike Duxbury, Paul McGrath, Kevin Moran, Gary Bailey, Gordon Strachan, Frank Stapleton og mange andre.

Legg ved eit pent syn for oss som samla på Panini stickers på 80-talet. Mange heltar her
]

[Ryder]

Hadde det albumet! Lurte fælt på han Graeme Hogg, så ham aldri spille…

[Pangaea]

Artig å tenke tilbake. Klarer ikke å sette opp en topp tre liste el.l. for United. Er for mange som bør være med. Cantona + mange flere.

Men jeg kom til å tenke på mine første ikke-United minner om fotball. Så på EM 1992, og husker Frankrike hadde en spiss som het Papin som var ganske bra. Men VM 1994 var mer minneverdig. Dessverre for ung til å ha sett Maradona i sine glansdager, men han kunne fortsatt her. Så gikk det jo litt dårlig senere i mesterskapet... :-/

Én jeg virkelig husker fra VM 1994 er Georghi Hagi fra Romania. De hadde et virkelig godt lag da, og Hagi var stjernen. Scorte noen fyrverkeri av noen mål i det mesterskapet, slik som denne frekkasen

[Belfastboy]

Én jeg virkelig husker fra VM 1994 er Georghi Hagi fra Romania.

"Karpatenes Maradona" var en meget god fotballspiller.
Hadde sansen for han. Og den scoringen der er helt hinsides.

[Pink Final]

Mine helter og spesielle øyeblikk.

Det går litt trått for United om dagen.
Lite å være fornøyd med, lite å le av.

Hva med noen innlegg der vi er litt løsere i snippen?
Kanskje har noen en morsom greie å dele?

Vi husker eller har lest om Øivind Johnsen som kunngjorde nøyaktig det samme skjer igjen da et mål ble vist i reprise
R’n for reprise sto å blinka oppe i tv ruta, men det så ikke han.

Jeg kan legge hue på stabben å utlevere meg selv .
Som liten så man tippekampen hver lørdag, uansett lag.
Det var ingen grafikk og lite tekst på skjermen.
Ett unntak var det dog.
Navnet på målscorer kom på skjermen.
Og fordi produksjonen var engelsk sto det PEN om målet kom etter straffespark.
Den gang begynte vi med engelsk først i 4 klasse.
Så det tok en stund før undertegnede med barndomsvenner skjønte at PEN ikke var en vurdering på at straffescoringen var flott.
Det ble etterhvert påfallende at alle straffescoringer der borte var av typen PEN, før det gikk opp et lys

[Pangaea]

Så det tok en stund før undertegnede med barndomsvenner skjønte at PEN ikke var en vurdering på at straffescoringen var flott.
Det ble etterhvert påfallende at alle straffescoringer der borte var av typen PEN, før det gikk opp et lys

Hahaha Herlig!

Har ikke en helt lignende historie, men likevel.. Det går langt tilbake, til barneskolen. Norge skulle møte England, og det var en virkelig storkamp. En lærer var litt over snittet fotballinteressert. Superkristen raring, men fotball likte'n. Hele klassen fikk utlevert en lapp der vi skulle tippe resultatet av kampen. Av en eller annen grunn var jeg hellig overbevist om at Norge ville vinne 2-0, og det hadde jeg sagt til alle som orket å høre på. Skrev selvsagt det opp på lappen.

Noen dager senere går kampen, og Norge spiller bra mot stjernene fra andre siden av kanalen. Vi leder 1-0, og "Myggen" får ballen, og slår opp på Leonhardsen (alltid på løp, "best uten ball"). Lars Bohinen kommer på løp på utsiden, og "Leo" venter litt med ballen og spiller den til slutt gjennom. Bohinen skjærer inn og dænger så ballen over hårmanken til Woods i England-målet fra skrå vinkel, og Norge leder 2-0.

Som alle vet ble det også sluttresultatet, og jeg var en rimelig happy kar både pga seieren, at jeg tippet riktig, og at ingen andre i klassen hadde samme troen på 2-0

Var veldig kjekt da Norge var genuint skitgod i fotball. Alle likte ikke stilen, og det er greit nok, men fotballen var effektiv og kontringsbasert. På det beste var vi nr 2 på verdensrankingen, som er helt sykt med dagens øyne, men så godt gjorde Norge det på 90-tallet.

Har nevnt det før, men Drillo var tidlig ute både med videoanalyse og en så analytisk tilnærming til fotballen. Nå er det helt vanlig, men det var det ikke da, og han ble sett på som en skrulling av folk i utlandet. Han var forut for sin tid, og da blir det gjerne slik.

[Can2]

Herlige historier! Helt enig, veldig viktig å ha noe som høyner humøret, og/eller trener lattermusklene. Man trenger et Skråblikk på ting når det går "litt" trått på forskjellige andre plan.

[Pink Final]

Mine spesielle øyeblikk
Denne matchen fra september 1985!


Hørte den (2 omgang, de sendte aldri 1 omgang) på BBC sports special med Paddy Feeny.
Så den på VHS, leide matchen av supporterklubbens video klubb.
Leste om den i Pink Final, begge match rapportene, både Peter Gardner og David Meek.

United hadde begynt med 7 strake seiere, og skulle vinne ytterligere 3 strake til.
City var tilbake i 1 div etter 2 års eksil i 2 div.
Det er rart, men enkelte setninger fra BBC sitter spikret.
De var inne en stund før avspark, og snakket om build up’n til matchen, det første derbyet på 2,5 år.
Husker reporteren sa «Manchester can’t wait for three o’clock».
Fikk så utrolig lyst å reise bort dit på match (reiste over 1/2 år senere).
Så var de inne igjen - slåsskamp på Kippax.
Reporteren kunne fortelle at flere hundre United fans hadde gått opp feil trapp.
Og at det var slåssing.
«Gått feil trapp» - særlig.
Anglofile som vi var på godt og mindre godt satt vi med øra klistra.
Dette var et forsøk på å ‘ta Kippax’!

Underveis i matchen er det en setning - en setning som også sitter.
«Todays attendance almost 49,000, at least half of them are reds».

United tok over Maine Road.
Mulig reporter overdrev litt med at halvparten var røde, men United hadde fans på alle fire sider.
Se når United scorer mot Claremont Road, det er mange som jubler.
Så ser man at noen dusin blir ledet foran Kippax mot Radio corner.
Allikevel, da Albiston scorer er det hundrevis av reds på Claremont Road, North Stand fremdeles.

Se hvor tett folk står på Kippax, både på City delen og United delen.
United har også Platt Lane, slik vi alltid hadde på derbyene der.

Med typiske 1980 talls sanger:

Man City, Man City you supposed to stay at home og We have won we have won we have won.
Ikke med på klippet her, men husker de sang Part time supporters da City fansen begynte å gå.
Det sagt, City fansen lagde også bra trøkk, tross at de lå under nesten hele matchen.
Husker vi gutta snakket om at det kan ikke bli bedre atmosfære enn på denne.

Den gang så var det jo stort sett stille som graven rundt på norske arenaer.
Vålerenga hadde 100 syngende, Lillestrøm hadde en noe mindre gjeng og mulig Brann hadde noe.
Ellers var det stille, så sånn stemning med tusenvis av stemmer virket som en annen verden.