Re: Norsk klubbfotball

91
Ja det er rett og slett ikke bra det som har skjedd med Brann. Det virker jo utenfra at det har bygget seg opp en ukultur ( eller fest kultur 😊)
Angående fotballen, så må de snart begynne å vinne kamper om de skal holde seg. Trøsten er jo at det er ikke så langt opp til kvalik plass.

Re: Norsk klubbfotball

92
Det er litt paradoksalt at bergensaren Kjetil Knutsen har bygd opp ein dønn profesjonell og seriøs kultur i Bodø Glimt, mens noko slikt aldri har eksistert i Brann. Heilt frå eg begynte å følge laget på 80-talet, har det versert rykte om festing, damehistorier og høg sigarføring. Eg trur til og med George Best og Paul McGrath hadde blitt ein smule imponert...

Kanskje nedrykk er det beste for klubben. Det førte iallefall til ei kursendring sist det skjedde.

Re: Norsk klubbfotball

94
Det er leit når barndommens helter sovner inn.
Olav Nilsen la opp ett år eller to før jeg begynte å følge med.
Selvsagt en spiller man har hørt om.
Olav Nilsen, Erik Johannessen, Reidar Kvammen, Viking legender fra gamle dager.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000

Re: Norsk klubbfotball

95
Pancho P skrev: 29 aug 2021, 23:33 Det er litt paradoksalt at bergensaren Kjetil Knutsen har bygd opp ein dønn profesjonell og seriøs kultur i Bodø Glimt, mens noko slikt aldri har eksistert i Brann. Heilt frå eg begynte å følge laget på 80-talet, har det versert rykte om festing, damehistorier og høg sigarføring. Eg trur til og med George Best og Paul McGrath hadde blitt ein smule imponert...

Kanskje nedrykk er det beste for klubben. Det førte iallefall til ei kursendring sist det skjedde.
Har et håp om at sommerens hendelser for alvor har fått opp øynene til klubbens daglige ledelser og styrer som nesten har vært en pådriver for ukulturen i Brann. Kortsidig tenkning med alt de har foretatt seg de siste 40 år, minst. Jobbet sammen med spillere og mange med bekjentskaper med Brannkulturen i min tidlige ungdom. Klubbene begynte så vidt å betale spillere fri fra arbeid og det gikk gjetord om bortekamper og reiser...ikke alt egnet seg for pressen. Håper Horneland blir med videre, gjerne med en til om han ikke ønsker å være hovedtrener som fronter media. Virker som dønn seriøs og med ryggrad.

Re: Norsk klubbfotball

96
Pink Final skrev:04 sep 2019, 18:03 Hva er det peneste målet som er scoret i norsk klubbfotball?
Per Egil Ahlsen hadde en fantastisk mål på langskudd i cupfinalen 1984, der Viking slo Fredrikstad.

Tom Kåre Staurvik hadde noen knallskudd for Bodø/Glimt og Rosenborg.

Kommer jo nesten ikke utenom Bjarte Flem heller, da han som Tromsø keeper kastet ballen inn i eget mål mot Sogndal.

På dagsrevyen/sportsrevyen 1977 så jeg et fantastisk mål.

https://www.vgtv.no/video/106068

Volley målet til Odd Iversen for Vålerenga mot Moss på Melløs tåler sammenligning med tidenes vakreste scoringer.
Og da inkluderer jeg King Volley himself, Mark Hughes samt Marco van Basten.

Den volley’n fra Odd Iversen kommer helt ute fra hjørnet av straffefeltet.
For en kraft, og rett opp i motsatt kryss.
Det fantastiske langskuddet til Per Egil Ahlsen skrives om i postene over her.
Og det var Fredrikstad som vant finalen (etter omkamp), ikke Viking som jeg skriver.
Quoter meg selv fra førstesiden i denne tråden, da flere av dere kanskje ikke var her på forumet den gang.
Veldig gøy at du var på Melløs @Jan Anders.
Se videoklippet av scoringen i sitatet.
:down: Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.
Pink Final skrev:04 sep 2019, 21:03 I 1981 ledet Rosenborg lenge, men Vålerenga tok gullet.
Rbk endte vel på 5 plass til slutt, helsprekk.
Tenåringen Henning Bjarnøy scoret 5 på de siste 4 for Enga.
Jeg var på Bislet når pokalen ble delt ut, 18/10 1981.

Odd Iversen scoret også sine to siste spillemål, for Rosenborg på Stavanger stadion mot Viking @Buchan.

Og, Fredrikstad vant to strake kamper med 6-0.
Husker det FFK laget med Steinar Bærøe, Atle Kristoffersen, Vidar Hansen, Frode Hansen og co.

Det var i 1981 Rosenborg begynte tradisjonen med kamp 16 mai.
Rosenborg - Fredrikstad var utsatt fra første runde, og trakk 17.000 tilskuere.
Dermed oppstod en tradisjon.
Forstår det slik at @Pancho P og @Vidar Dale Fjeld er glade i Brann.
I dag er det nesten på dagen 40 år siden (18/10-81) jeg overvar Vålerenga - Brann på Bislett.
Siste serierunde 1981.
Vålerenga ble seriemester for første gang på 16 år, etter at Rosenborg hadde ledet nesten hele sesongen.
17 år gamle Henning ‘Proffen’ Bjarnøy scoret 5 på de siste 4 og bidro sterkt til gullet.
Brann sloss for å unngå nedrykk.
I siste runde møttes Haugar - Lyn.
Lyn lå desidert sist, mens Brann og Haugar kjempet om tredje siste plass og kvallik.
Nest sist gikk rett ned.
Uavgjort spesialist Haugar ledet mot Lyn, og Enga ledet 2-0 mot Brann.
Så kom Brann tilbake og det samme gjorde Lyn i Haugesund.
Så da Brann utlignet til 2-2 og det samme resultatet ble opplyst fra Haugesund var Brann fansen på søndre del av hovedtribunen mot Sofies gt i ekstase.
«Ved næste mål, så stårmar vi banæn» 😁
Full fest på Bislett, Vålerenga fikk pokalen og Brann klarte kvallik.
(Men rykket ned allikevel, tapte kvallik matchene).
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000

Re: Norsk klubbfotball

97
Nydeleg lesning @Pink Final! Eg har faktisk ikkje vore Brann-supportar så lenge. Innspurten i 1981 var litt for tidleg for meg, men nedrykk skulle bli ein vane utover på 80-talet. Cupfinalen i 1982 hugsar eg lite av, stort sett berre Neil McLeod med pokalen løfta i veret med kong Olav, Eldar Hansen og 'Nicken' i bakgrunnen. Skal ikkje gå gjennom alle opp- og nedturane med Brann - dét kunne ha fylt mange bøker, særleg nedturane😉

Du skriv "er glade i Brann", og det er nok ei korrekt skildring. Interessa mi for SKB har aldri kunne måle seg med forholdet mitt til Manchester United. Likevel finst det mange parallellar mellom Brann og United-laget eg blei glad i på begynnelsen av 80-talet. Entusiasme og høge tilskuartal uansett resultat. Fokus på underhaldande fotball. Fiasko i serien, men nokre triumfar i cupen. Geniale enkeltspelarar, men tvilsomme kollektiv. Utenomsportslege episodar, gjerne med nemnde geniale enkeltspelarar. Dessverre har mykje av entusiasmen og underhaldninga forsvunne dei siste åra, men eit fullsatt Brann stadion er blant dei mektigaste opplevingane som finst. Eg har vore på mange av dei store stadionane i Europa, men stemninga på Stadda på sitt beste er kanskje den mest intense eg har opplevd.

Re: Norsk klubbfotball

98
Har ikke så mye tid.
Husker NM finalen 1982.
Artig at du nevner Man United og Brann sammen, for Arne Scheie gjorde det samme den gang, han kommenterte finalen 1982.
Ja, jeg husker det - ja det er sykt å huske en sånn detalj 😅😱🤔.
Husker også at Brann trener Arve Mokkelbust var med å ropte Heia Brann fra benken sammen med fansen mot slutten 😁.
Husker også QF mot Mjøndalen og SF mot Moss, begge gikk på nrk radio.
Var fullstendig oppslukt av sport den gang, og helt punch på fotball.
Og ikke bare United og Vålerenga - alt, absolutt alt 😁
Kommer tilbake med mer en annen gang.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000

Re: Norsk klubbfotball

100
Pancho P skrev: 13 okt 2021, 08:58 Nydeleg lesning @Pink Final! Eg har faktisk ikkje vore Brann-supportar så lenge. Innspurten i 1981 var litt for tidleg for meg, men nedrykk skulle bli ein vane utover på 80-talet. Cupfinalen i 1982 hugsar eg lite av, stort sett berre Neil McLeod med pokalen løfta i veret med kong Olav, Eldar Hansen og 'Nicken' i bakgrunnen. Skal ikkje gå gjennom alle opp- og nedturane med Brann - dét kunne ha fylt mange bøker, særleg nedturane😉

Du skriv "er glade i Brann", og det er nok ei korrekt skildring. Interessa mi for SKB har aldri kunne måle seg med forholdet mitt til Manchester United. Likevel finst det mange parallellar mellom Brann og United-laget eg blei glad i på begynnelsen av 80-talet. Entusiasme og høge tilskuartal uansett resultat. Fokus på underhaldande fotball. Fiasko i serien, men nokre triumfar i cupen. Geniale enkeltspelarar, men tvilsomme kollektiv. Utenomsportslege episodar, gjerne med nemnde geniale enkeltspelarar. Dessverre har mykje av entusiasmen og underhaldninga forsvunne dei siste åra, men eit fullsatt Brann stadion er blant dei mektigaste opplevingane som finst. Eg har vore på mange av dei store stadionane i Europa, men stemninga på Stadda på sitt beste er kanskje den mest intense eg har opplevd.
Flott lesning fra dere Pink Final og Pancho P! Pink Final; det er imponerende med den kunnskapen du både formidler og besitter. Har veldig stor glede av å lese dine innlegg!

Interessant og gjenkjennende fra deg Pancho P. ang Brann, tenker det samme om parallellene mellom Brann og Man. United. (Også ift egne følelser.) Jeg er født i Bergen, men har bodd lenge i Trøndelag og nå på Østlandet, men det var fødebyen som gjorde utslaget - og gjorde meg til Brann-fan.

Den beste liveopplevelsen jeg har hatt på en fotballbane var på Brann Stadion. Semifinale i cupen i '95. (Sakser fra et nettsøk:) "Brann hadde tapt 3-1 borte mot LSK og lå under 0-1 til pause på en regnfull kveld i flomlys. Etter pausen så kom scoringene på rekke og rad, og Brann klarte kunststykket å snu 0-1 til 4-1 på 45 minutter, og vinne sammenlagt 5-4! 9000 elleville publikummere fikk det til å høres ut som vi var 20 000. Helt magisk."

For egen regning kan jeg legge til at jeg på den tiden jobbet i en student lokalradio. Jeg laget et program om Man United og intervjuet supporterklubb og fotballpubinnehaver (som var Unitedfan).Han hadde Brannspillere der på et treff samtidig, og jeg fikk anledning til å intervjue noen av de. Blant annet Geir Hasund, som var tidvis utskjelt, men som var en av heltene fra denne semifinalen.

Re: Norsk klubbfotball

101
Canto skrev:13 okt 2021, 16:40 Den beste liveopplevelsen jeg har hatt på en fotballbane var på Brann Stadion.
En av mine bedre var også der, dog ikke like morsomt for hjemmelaget: 1-4 mot Enga i 2011, to mål av verdens beste i boksen, Morten Berre. God stemning til tross for de stygge sifrene i høstkulden. Fikk også med meg oppgjøret mellom de to fem år senere når resultatet var det helt motsatte. Enda bedre stemning da, og mye varmere vær, men siden jeg ikke har noe spesielt forhold til Brann synes jeg allikevel den første kampen var morsommere å være på. Det er faktisk de to eneste gangene jeg har vært på Brann Stadion. Høyt målsnitt når jeg besøker, med andre ord.

Re: Norsk klubbfotball

102
@Canto Den mektigste stemningen eg har opplevd på Stadda er nok serieavslutninga i 2001 mot Rosenborg. Nesten 20 000 på tribunene for å sjå eit middels heimelag som skulle stikke kjeppar i hjula for seiersvante trøndarar. Før den siste kampen låg Lillestrøm (eit lag Brann-fansen ikkje har eit altfor godt forhold til) eitt fattig poeng bak RBK. LSK hadde Tromsø på besøk på Åråsen, eit Tromsø-lag som låg sist på tabellen.

Stemninga var heilt vill på Store Stå og eg har sjelden høyrt Nystemten sunge med slik entusiasme. Lillestrøm tok tidleg ein 2-0-ledelse og publikum gjekk av hengslene. Men så skjedde det som opplevdes som vanleg på den tida. RBK fekk to "billege" straffer, som sjølv ikkje Ivar Rønningen kunne gjere noko med. Brann reduserte like før pause og håpet steig, men i 2.omgang rakna alt for heimelaget. Då Super Raymond Kvisvik blei tatt av, skjønte vi at slaget var tapt og endå eit gull var på veg til Trondheim. Vi sette nasen mot utgangen i god tid før kampen var slutt, slik at vi skulle sleppe å sjå Airbag-Eggen & co velte seg i meir suksess.

I ettertid har eg måtte innrømme Eggen si storheit, men på den tida føltes kvart RBK-gull som eit spark i magen. Vil nesten ikkje nemne cupfinalane mot laget frå Barteby...

Eg var også ofte innom Fotballpuben på matchdag for å sjå United. Fotikken var kjent for å vere "United-venleg", mens The English Pub var Liverpool-territorium. Dagleg leiar var svoren Pool-fan og det verka som han fylte opp puben med likesinna. Eg hugsar éin gong då Øyvind Alsaker sat i eit hjørne og brølte under eit oppgjer mellom United og Liverpool. Trur ikkje eg skal nemne dét på united.no 😂

Re: Norsk klubbfotball

103
Pancho P skrev: 13 okt 2021, 17:44

I ettertid har eg måtte innrømme Eggen si storheit, men på den tida føltes kvart RBK-gull som eit spark i magen. Vil nesten ikkje nemne cupfinalane mot laget frå Barteby...

Ja.Huff. Mye smerte der. Husker RBK-spillerne med Mini i front dreiv å sang "Vi skal slukke Brann". Kleint, men så vant de jo (litt for mange...) cupgull.
Pancho P skrev:
Eg var også ofte innom Fotballpuben på matchdag for å sjå United. Fotikken var kjent for å vere "United-venleg", mens The English Pub var Liverpool-territorium. Dagleg leiar var svoren Pool-fan og det verka som han fylte opp puben med likesinna. Eg hugsar éin gong då Øyvind Alsaker sat i eit hjørne og brølte under eit oppgjer mellom United og Liverpool. Trur ikkje eg skal nemne dét på united.no 😂
Fotballpuben arrangerte et treff med Gary Pallister og Lee Sharpe. Fikk autografene deres. Var stas, husker jeg. Alsaker har ikke veldig stor stjerne på United.no, nei! :wink:
:down: Dette ble for automatisk redigert inn i posten for å hindre dobbel post.
Beta skrev: 13 okt 2021, 17:21
Canto skrev:13 okt 2021, 16:40 Den beste liveopplevelsen jeg har hatt på en fotballbane var på Brann Stadion.
En av mine bedre var også der, dog ikke like morsomt for hjemmelaget: 1-4 mot Enga i 2011, to mål av verdens beste i boksen, Morten Berre. God stemning til tross for de stygge sifrene i høstkulden. Fikk også med meg oppgjøret mellom de to fem år senere når resultatet var det helt motsatte. Enda bedre stemning da, og mye varmere vær, men siden jeg ikke har noe spesielt forhold til Brann synes jeg allikevel den første kampen var morsommere å være på. Det er faktisk de to eneste gangene jeg har vært på Brann Stadion. Høyt målsnitt når jeg besøker, med andre ord.
På det beste er det veldig god steming på Stadion. Blitt en stund siden jeg har vært der nå. Så de slå RBK 4-1, også et høydepunkt.

Re: Norsk klubbfotball

104
Canto skrev:13 okt 2021, 16:40 Flott lesning fra dere Pink Final og Pancho P! Pink Final; det er imponerende med den kunnskapen du både formidler og besitter. Har veldig stor glede av å lese dine innlegg!
Veldig hyggelig skrevet av deg @Canto.
Artig å lese hva du og @Pancho P skriver om Brann.

Les Shannon som trente Brann i 1980 og 1981 mente de hadde Europas femte beste hjemme publikum mener jeg å huske,
Ingen tvil om at Bergen by støtter laget sitt.

Jeg har bestemt meg for å holde meg så nøytral som mulig her inne på alt bortsett fra Manchester United.
Da United er den ene fellesnevneren vi har.
Så diskuterer ikke hvem som er best, synes det er fint å høre dere fortelle.

Selv har jeg kun vært på Brann Stadion én gang.
Brann - Vålerenga 2-2 1996.
Da var Klanen gjerdet inn med politi i ingenmannsland feltet.
Det var året etter hendelsen da Vålerenga angrep Brann fansen på ståtribunen deres.

Husker cupfinalen 1982 som sagt, da sa Arne Scheie «Brann på Ullevål er som Manchester United på Wembley, uten sammenligning forøvrig».
Jeg tror det er tilnærmet ordrett hva Scheie sa.
Hørte kvartfinalen Brann - Mjøndalen på radio samme år.
Bruntrøyene ledet 2-0 og Brann snudde til 4-2.
Høy stemning på Brann stadion da.

Hos Vålerenga har jeg alltid likt humoren og originaliteten.
Helt fra gamle Apeberget var rundt 25 stykker i serieåpninga mot Sogndal i 1982, til det var mange tusen sangere rundt 2005.
Da hele ‘Vestbredden’ og ‘Gazastripen’ besto av syngende som dro lasset sammen.
Var faktisk klart bedre stemning på Ullevål enn på Old Trafford jevnt over den gang.
Derbyene v Lillestrøm og Lyn var moro, da det også var mange hundre syngende bortefans.

I perioder kom flere for å høre og se Klanen, enn for å se laget spille.
Selv da Vålerenga var helt elendige var humor og selvironi på plass.
For eksempel i 1992, da nedrykk til nivå 3 ble unngått i siste runde, på håret.
Tidligere det året tapte Enga 0-3 på Sentralidrettsplassen på Elverum, og hele 0-4 hjemme på Bislett.
Elverum kjempet om opprykk, og de hadde med seg ett par hundre supportere.
Mange familier så det ut til.
Da Elverum skapte sjanser hylte og hvinte fansen deres av glede.
Klanen begynte å parodiere dem.
De få gangene Enga fikk tak i ballen hylte 500 mann med de lyseste stemmene man klarte å lage, samtidig som en hoppet ut på indre bane og skygge bokset mot Elverum leieren.
Da ble de stille.
Samme år tapte Vålerenga 2-5 for Eik Tønsberg på Bislett.
Helt fryktelig spill.
Fansen var frustrerte, men ingen gikk i mot sine egne.
I stedet kom noen opp med ideen i pausa at hele Store Stå flyttet over i Søndre sving.
Da lagene kom ut til 2 omgang gapte et tomt Store Stå mot laget.
Så kikket de mot Søndre sving, der sto alle tett sammen.
Men ingen åpnet munnen en eneste gang i 2 omgang - helt stille.
Det var et kraftig signal til laget.
Kun to ganger har jeg opplevd at Klanen har vært helt stille.
Første gang var sommeren 1990.
Uka etter at to handicappede Godset fans hadde blitt slått i Drammen.
Da satt hele Store Stå seg ned i påfølgende match mot Kongsvinger.
Alle satt, og ingen åpnet munnen - Klanen protesterte mot seg selv, og egen elendige oppførsel i Drammen.

Det var mange morsomme figurer på tribunen.
Per, som alltid stilte i neonfarget damebadedrakt og drev ablegøyer i pausen foran Store Stå 😅.
‘Elgen’ hvis tinninger dunket og banket og med en stemme i megafon klassen.
Han hørtes over hele Bislett.
Elgen så herja ut, og døde på 90 tallet engang.
Alle som kom nyklipt/barbert til match med VIF barbert inn i nakken.
Den evige interne humor krigen i Apestreken mellom Kjell og Toy Sorbitzen.
Alle løsbartene mot Strindheim i 1993.
Og alle de hundrevis av par med gummistøvler som ble kastet utpå da Drillo ble Vålerenga trener.
Da Erik ‘Myggen’ Mykland sto sammen med Klanen selv om han vel da spilte i Start.
Da 4,000 Enga supportere underholdt hele Chelsea og ble kåret til tiårets beste borte support på Stamford Bridge i 1999.
Serieåpninga 1994, Vålerenga - Lillestrøm på Ullevål.
Etter mange år med 1500-1600 på kampene kom 12,094 til den.
Sola skinte, og Kanarifansen ble tatt fullstendig på senga.
De ble stort sett stående å se og høre på Klanen, noe de måtte innrømme etter match.
Anders Jakobsen som mens han spilte FOR Lillestrøm uttalte at Klanen var bedre enn Kanarifansen.
Ok, klarte visst ikke å holde meg helt nøytral allikevel.
Moro å mimre litt om norsk klubbfotball også.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000

Re: Norsk klubbfotball

105
Fantastisk lesning som alltid @Pink Final! Dessverre har det vore mykje trøbbel mellom supportarar av Brann og Vålerenga gjennom tidene. Både slagsmål i byen og på pubar var ikkje eit ukjent fenomen for 15-20 år sidan. Episodane med angrep på bussar og tukling med bremser er heller ikkje noko å vere stolt av. Eg har sjølv vore på mange oppgjer mellom SKB og VIF på Brann stadion, men eg har aldri kjent meg utrygg. Stemninga har stort sett alltid vore topp og eg vil hevde at klubbane har blant dei beste og mest lojale tilhengarane i landet. Begge klubbane har fått mykje skryt i England for supportarane sin oppførsel og støtte av laget etter europacupkampar på øyriket.

Elles prøver eg også å halde ein nokså upartisk profil her inne når det gjeld andre lag enn United. Likevel er det flott å lese engasjerte innlegg om supportarkultur og historier frå gamle, gode dagar😁
Svar

Gå tilbake til «Internasjonal fotball»