United før og nå

Et norsk forum for diskusjon om alt Manchester United.
User avatar

Topic author
Mads Skauge
Posts: 9
Joined: 06 Nov 2018, 14:25

"Derfor meldte jeg meg ut av supporterklubben"


Jeg har en innrømmelse å komme med. Jeg er ikke lenger en like entusiastisk supporter av Manchester United. Derfor har jeg meldt meg ut av supporterklubben. Jeg skal her forklare hvorfor.

La meg først si at jeg fortsatt sympatiserer med klubben. Men når jeg tenker meg om, så har jeg få grunner til å gjøre det.
Nær sagt alt som har definert min lidenskap til klubben i barne- og ungdomsårene er nå borte. Borte er de norske innslagene på laget, borte er class of 92 og deres ikoniske profiler, borte er Sir Alex. Alt dette impliserer, i hvert fall i mitt tilfelle, også at noe av selve klubbens sjel er gått tapt. Mye har skjedd med klubben både på og utenfor banen de siste årene. Disse endringene har uten unntak vært til det verre. Jeg kjenner knapt klubben igjen.

Det var flere grunner til at jeg tok klubben til mitt bryst i mine barndomsår. At flere nordmenn hadde sentrale og samtidige roller i laget, var nok mest avgjørende. For min del var nok Solskjærs tåspiss i Champions League-finalen på Camp Nou i 1999, som for øvrig var min første United-kamp på TV, det avgjørende øyeblikket som alt kokte ned til. Jeg var da 7 år gammel og betatt av de røde.
Jeg skulle komme til å se hver eneste kamp de påfølgende 10 årene. Klubben gikk i denne perioden inn i sin store gullalder. Med en offensiv anlagt angrepsfotball som gav suksess og med profiler som ble dyrket frem, kunne jeg ikke tenke meg et mer tiltrekkende lag å holde med. Jeg kunne ikke få nok. Jeg minnes at jeg sov i United-sengetøy, at jeg gikk i drakt på skolen og at jeg daglig så på scoringer fra sesongvideoene jeg samlet på. Alle målene fra den legendariske The Treble-filmen sitter fortsatt klistret i hjernebarken. Gutterommet var tapetsert med plakater av mine idoler (ja, Becks var nok aller størst). Etter at jeg tidlig i tenårene meldte meg inn i supporterklubben, var månedens høydepunkt når det lå en rykende fersk utgave av United Supporteren i postkassen.

Jeg vet at jeg fremstår som en bitter nostalgiker, men med United-øyne synes jeg faktisk litt synd på de 7-åringene som i dag sonderer fotball-verdenen for kule lag de kan heie på. Hva har United å tilby disse? Hvilke spillere har attraksjonsverdi og hvordan fremstår dem? Mourinho? Aldri i verden om barn og unge ser opp til han. Hans væremåte kveler det meste av fotballglede og engasjement. Pogba? Neppe. Dagens lag har ingen Dwight Yorke som alltid spilte med et smil om munnen eller en Giggs som oste av spilleglede. Hvor er dagens forbilder? Jeg ser ingen spillere med karisma som Schmeichel, Stam, Neville, Keane, Scholes, Ferdinand, Van Nistelrooy, Rooney etc.

Jeg kan ikke se noen grunn til at United fra en 7-årings ståsted skal fremstå som noe mer attraktivt alternativ som klubb å holde med enn for eksempel Liverpool, Arsenal, Spurs, Chelsea og City, eller Barcelona, Real Madrid, Bayern München og Juventus for den saks skyld. United er ikke lenger spesielle, bare en klubb blant mange – dessverre.

Jeg håper inderlig at laget kan komme tilbake på et slags vinnerspor og at det i det hele tatt kan komme en mer positiv aura rundt klubben som helhet. Det er ingenting jeg heller ønsker meg enn at de kan vinne tilbake lidenskapen og engasjementet fra sånne som meg, som hele tiden minner meg selv på hvordan alt var så annerledes før. Come On You Reds!

Når det er sagt så er jeg dritt lei sutring på pressekonferanser, spillere som bruker sosiale medier som talerør etter svake prestasjoner, og selvopptatte spillere som gjemmer seg bak øreklokkene på vei inn og ut av portene på Drømmenes Teater.

Å skrive dette innlegget er kanskje som å banne i kirken. Man bytter ut mye her i livet, men aldri fotballklubb – sies det. Til mitt forsvar må jeg derfor si at jeg ikke har byttet ut klubben. Jeg erkjenner bare at mitt engasjement er sterkt avtakende og at jeg misliker klubbens utvikling de siste årene. På alt for kort tid har mye av fundamentet i det Ferguson brukte tiår på å bygge opp, rast sammen. Klubben er per i dag ikke å regne i Europa-toppen sportslig, bare kommersielt. Det trenger ikke å kvalifisere til å være et problem i seg selv, men måten det har skjedd på er kjernen til problemet. Det hersker en forkastelig bruk og kast- logikk i dagens toppfotball, og United er beklagelig nok av verste sort.

The Times They Are A-Changin’, sier Dylan. Dette gjelder i høyeste grad også i fotball og for supporterliv. Mitt poeng er at alle supportere med jevne mellomrom bør spørre seg hvorfor man holder med laget sitt og hva som er kilden til engasjementet. Når jeg gjør dette så kan jeg dessverre ikke se mange grunner til å være en like ihuga supporter av United som jeg var tidligere. For mye av grunnlaget for mitt engasjement er borte. Jeg vil derfor gå på kompromiss med meg selv om ikke forholdet til klubben endres i takt med dette. Jeg håper engasjementet kan komme tilbake, men det skjer ikke av seg selv. Og det ser virkelig ikke bra ut slik situasjonen rundt klubben er i dag.
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14250
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22217
Liker mottatt: 18071

Flott at du tar tak og er bånn ærlig [mention]Mads Skauge[/mention] .

Det er ikke bare du som har slike tanker om klubben. Tror det er mange...men ikke alle vil utbasunere det. I det forrige forumet var det mye bra som omhandlet det politiske med fotballen. MUST, Green&Gold, Red Knights, Glazer, Woodward og Arnold osv.

Jeg sliter også veldig med engasjementet til tider, av samme grunner som deg. Det er lite personligheter og lite igjen av fotballsjela i dagens United. Som du nevner er sutringen og caps/hodetelefoner/buff med på å ødelegge gleden.

Jeg har to sønner på barneskolen, ingen av de har United som favoritt...de glir rett inn i det du ramser opp, den ene holder litt med United, kun for at han har litt sympati med sin gamle far...hehehe. Han har til og med vært over og sett United-City, det ble dessverre tap på Old T...i Mourinhos første sesong. Smågutter følger i dag idoler, ikke klubb... det er mange flere små unge Juve-fans i år, mange av de holdt med Real M. i fjor...akkurat som PSG fikk flere fans, fans som holdt med Barcelona året før. Noen har selvfølgelig fortsatt Barcelona som klubb. Problemet er at Ronaldo, Messi og Neymar ALLE har snytt på skatten, pengene har makta, pengene blir viktigere enn fotballen kan det se ut til.

Det er trist for meg som har fulgt med United i snart 40 år! Jeg diskuterer stadig med meg selv om man skal gidde mer...grunnen til at jeg gidder er håpet om at alt skal bli som før...det skjer ikke, og når ryktene om at United skal kjøpes av de kongelige fra Saudi-Arabia for 40 milliarder, ja da har man nådd en grense...City og PSG er allerede overtatt av lignende diktaturer...fansen har bare dollartegn i øya...sånn sett så har United-fans det lettere...Glazers dytter mest i egen lomme...men siden United oppfører seg som Coca-Cola, Google eller McDonalds og tjener omtrent like mye penger, så blir det en ny spiller i ny og ne. Problemet er at: Det å kjøpe en spiller som f.eks Lukaku til en slik pris viser at det går til h....men håpet lever, håp om en bedre fremtid for fotballen...og MUFC.
LUHG!
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14250
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22217
Liker mottatt: 18071

United betaler altså over 3 millliarder i lønn totalt til denne A-troppen...er de verdt det? Njaaaaeiii...vi topper tabellen på dette i PL...snart topper vi i antall innslupne mål også. Og vi topper hvis det er om å gjøre å sprinte minst...mye bra :angry: ...

https://www.dailymail.co.uk/sport/footb ... eague.html
LUHG!
User avatar

Topic author
Mads Skauge
Posts: 9
Joined: 06 Nov 2018, 14:25

«Derfor må jeg melde meg inn i supporterklubben igjen»

En angrende synder vender tilbake.

6. november la jeg ut et innlegg hvor jeg forsøkte å argumentere for hvorfor mitt engasjement for United hadde vært i knestående de siste årene. Jeg skrev om en erkjennelse jeg hadde kommet til, nemlig at nær sagt alle bestanddelene av det som en gang i barndommen gjorde meg United-frelst (skandinaviske spillere, en offensiv fotballfilosofi etc.), var borte fra klubben. Det var dessuten smått med tegn på at det skulle returnere, i hvert fall med det første. Jeg skulle fortsette å sympatisere med United, men jeg skulle distansere meg noe fra den relasjonen jeg hadde hatt til klubben frem til da.

Som lyn fra klar himmel ble min barndomshelt nummer én, Solskjær manager for klubben igjen. Med ett ble jeg innhentet av min egen litteratur. I løpet av få dager var alt tilbake til mine yngre supporter-dager. Alt ble som før. Nå befinner jeg meg i en tilstand av United-galskap, som for eksempel innebærer å sjekke United.no et titalls ganger per dag. Jeg kan ikke få nok. Det er ubeskrivelig fascinerende og ikke så rent lite tilfredsstillende å kjenne på hvordan den lille United-gutten i meg har kommet til livet igjen. Jeg antar at jeg ikke er alene om dette.

Jeg er offer for en sann supporter-renessanse jeg aldri kunne se komme. Allerede har jeg fått minner for livet, minner som gikk opp i en slags høyere enhet den kvelden i Paris. Kroppen ristet helt til klokken 3 på natten og klokken 4 sovnet jeg inn, bare for å febrilsk slå på United-lampen over sengen for å sjekke det siste om Solskjær på United.no, Vgtv og i Manchester evening news omtrent i 7-draget.

Jeg skal ikke begi meg ut på noen lengre Solskjær-betraktninger nå, det lar jeg vente til euforien i hvert fall delvis har lagt seg. Jeg er nemlig fortsatt i uberegnelig lykkerus. Fotball altså, bloody hell!

United supporteren – aldri skal jeg betvile deg igjen! Du er min for alltid. Og jeg kjenner ekstra på kjærligheten nå i disse Solskjær-dager.

La oss aldri glemme følelsen. Come on you reds!
User avatar

Lingard
Moderator
Posts: 2728
Joined: 30 Jan 2019, 03:49
Liker gitt: 226
Liker mottatt: 2857

Begynner å bli noen år siden sist jeg var medlem i supporterklubben. Ikke at det er spesielt dyrt, men føler ikke at det gir meg noe særlig. Da jeg var yngre var det morsomt å få bladene (og ikke minst medlemskortene) og plakatene, pluss lese intervju med spillere osv. Men nå finner man alt, absolutt alt, tilgjengelig på nettet. Og United.no sjekker jeg svært sjeldent.. men det er fordi de som regel er sist ute med nyheter.

At jeg var medlem av supporterklubben i voksen alder var kun pga at det var mulig å få kampbilletter hos dem, men igjen.. nå er det enklere og bare spørre noen som har sesongkort.

Jeg var forresten også langt nede da Mourinho var trener, eller kanskje spesielt de siste ukene. Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har jeg vært sånn at jeg absolutt MÅ se United sine kamper. Selvfølgelig har jeg gått glipp av noen kamper opp i gjennom årene, men det er svært få. Jeg mistet litt av livsgnisten da Mourinho var trener, men det blir litt sånn når man har mye imot en person. Jeg klarer fortsatt ikke skjønne hvordan noen støttet han på slutten av United-karrieren.. for man så jo at alt var galt.

Jeg var på det stadiet at jeg ikke orket å kjøpe årets drakter (og jeg kjøper som regel hjemme, borte og tredjedrakten hver sesong), så 1. desember 2018 hadde jeg 1 av årets drakter og den fikk jeg i bursdagsgave.
1. januar 2019 hadde jeg skaffet meg de to siste draktene. Bare måtte. 8-) Gnisten for United er tilbake. :heart:
User avatar

pixma
Donor
Posts: 1921
Joined: 08 Aug 2018, 22:35
Liker gitt: 803
Liker mottatt: 2494

Artig lesestoff. Mistet vel mye av gløden etter noen uker med Moyes og var spent på om alt blei bedre når Van gaal overtok , men det blei det ikke så når Mou fikk jobben var jeg nesten i himmelen av spenning og hadde virkelig trua. Men det gikk ikke det heller så nu når OGS overtok og laget begynnte å vinne ja så kom gløden til bake, om det går til fans med MU og Ole så blir jeg MU fans til jeg ikke forstår mere fotball.Men er helt enig med at dem er fan så jålete dem som er fotball proffer nu og så har dem noen triste agenter som kun tenker på penger i sin egen lomme.

A.C. Fergie
Posts: 52
Joined: 10 Aug 2018, 12:18
Liker gitt: 5
Liker mottatt: 5

The story of Manchester United FC from the mid-seventies to the mid-nineties.

User avatar

Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7393
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26230
Liker mottatt: 16755

Moro å se den videoen igjen @A.C. Fergie

Tommy Doc var litt av en personlighet.
Mye påstander om løgn under hans ledelse.
Han beskyldte spillerne, og de beskyldte ham.

Docherty var enormt populær hos fansen.
På den tiden var det mindre informasjonsflyt, og fansen visste nok ikke om alle intrigene.
Docherty ble populær fordi han var utadvendt, fordi han tok laget mot toppen, fordi han gjennoppbygde laget i Busby’s ånd.
Et ungt lag som elsket å angripe.
United’s største tradisjon.,
Selv 9 år senere, mot slutten av tiden til Atkinson ropte fansen «Åh Tommy,Tommy// Tommy,Tommy,Tommy,Tommy Docherty».

Er det flere som husker at det ble snakket om Doc som ny trener for Lillestrøm på slutten av 70 tallet?!
Han hadde et godt forhold til brødrene Hoff.
Ivar og Joar.
«Joar (You are) the sunshine of my life» som han sa til Joar Hoff :D

Må si at slutten av 1970 tallet og helt fram til 1993 var også en fin tid å følge klubben.
Selv om det nesten ikke ble pokaler.

Det var bestandig et håp, sånn jeg husker det.
Håp om ligagull.
Som oftest endte United et stykke bak.
Ble så skuffa de få sesongene United var i nærheten.
Spesielt 1983/84.
Husker akkurat hvor jeg var da gullet røyk.
United og Liverpool slåss i toppen hele sesongen.
Det var tidlig påske det året, og rundt påsketider i slutten av mars lå United godt an.
Men, laget vant kun 2 av de siste 9.
Faktisk avsluttet Liverpool nesten like svakt, så klubbene fulgte hverandre.
7 mai 1984 var offentlig helligdag.
United møtte Ipswich.
Liverpool møtte Coventry.
Det var tredje siste runde.

Vi var den faste kompisgjengen som hørte på BBC radio 5 live.
Både United og Liverpool ledet ved pause
Da måtte vi forlate radioen for å rekke Vålerenga - Fredrikstad på Bislet.
Dette var jo lenge før internett og mobiltelefon.
Vi var fryktelig spente på de engelske resultatene der vi gikk mot Bislet.
Inn porten, opp trappa til Store Stå.
Vålerenga fansen sang og det var fint vær.
Men, det var resultatene vi ventet på, en blanding av United og Liverpool fans.

«Ding dong» over høytaleranlegget.
«Det har blitt spilt kamper i den engelske førstedivisjon» sa speaker.
Husker jo ikke om han sa AKKURAT det, men noe lignende 8-)

«Liverpool - Coventry 5-0.
Manchester United - Ipswich 1-2».

Da var jeg skuffa da :( .
Der ble gullet avgjort, og United endte faktisk på 4 plass i et tomannsløp :sad:
Det hjalp lite at Vålerenga slo Fredrikstad 2-0 foran knappe 5.000.
Mandag 7 mai 1984, det er siste gang United har tapt på Old Trafford etter å ha ledet til pause!
35 år!!
1991/92 var like skuffende, og den er med i videoen.
Fryktelig avslutning på sesongen.
Håpet da var grunnspillet.
Det var tydelig at United var et bedre lag enn Leeds som vant.

Å vinne ligaen bare en gang - 1 - var håpet og drømmen.
Videoen du postet avslutter jo med gullet i 1993.
Se hva det betydde for klubben, fansen, Ferguson, Busby, spillerne.

Å vinne er viktig.
Det vil alle oppleve.
Det var kjipt å aldri vinne ligaen på slutten av 1970 og gjennom 1980 tallet.
Men, å følge med på United er mer enn det.
Det handler for meg om historien også.
Og om å leve opp til den.
Bevare imaget.
Sånn sett er dagens eiere i utakt med hva klubben har vært.
Ole Gunnar Solskjær derimot.
Han vet hva klubben handler om.
Kanskje vil han feile faglig?
Det vet vi ikke enda.
Men, han er ihvertfall mye lettere å identifisere seg med enn både Mourinho og spesielt van Gaal for min del.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14250
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22217
Liker mottatt: 18071

Pink Final wrote: 15 Jun 2019, 09:01 Det hjalp lite at Vålerenga slo Fredrikstad 2-0 foran knappe 5.000.
Huff, FFK litt favoritter før den sesongen, og rykka ned!

Men fantastiske historier igjen Pink, om Doc mm.
LUHG!
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14250
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22217
Liker mottatt: 18071

Dette fra Gary Neville er god lesning, og tror han treffer godt med sammenligningen mellom før og nå. Pochettino røska godt opp i Spurs-troppen, det hadde jeg personlig glemt litt. OGS prøver å gjøre noe lignende:

https://trainingground.guru/articles/ga ... -guardians
LUHG!
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14250
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22217
Liker mottatt: 18071

Er ikke så ofte jeg skriver på United.no, bruker det mer som en god gammal sportsavis.

Men sendte inn detta (som kommer under her) til komm.feltet til "Mine tanker" av Langerød.
Debatten rundt positive og negative fans osv...Som jo er evigvarende... :hah:

Andre som har tanker?

------------------------------

Det er ikke så mange av de klubbene vi skal sammenligne oss med, som gjør det like dårlig i ligaen år etter år, for Uniteds del er det syvende sesong på rad. Skal ikke glemme EL og cup-triumfer, selv om EL nok ikke er noe en klubb som United kan/bør slå seg på brystet for, men det var en billett til CL.

Da var det mye morsommere å vinne engelsk cup.


Det kan fort bli EL som er billett til CL i år også. Om vi skulle klare å vinne igjen, er det en større bragd enn forrige gang, mtp hvem som er manager nå og hvem som var det da. Om meritter og erfaring teller i alle fall. Sånn sett vil jeg bli gladere om finalen vinnes i år.

Men: Manageren er vel (kanskje) ikke det største problemet, det er troppen som er det største problemet, og her kommer sammenligningen med de andre storklubbene inn: De tåler noen skader, for de har en innbytter som er innarbeidet i en rolle tenker jeg. Og når man ser troppene til disse, så er det veldig mange gode spillere som sliter benken. Sånn er det ikke i United.

Denne sesongen er jeg (igjen) glad for at jeg ikke skal finne taktikken og foreta taktiske bytter under kamp...

3 spillere ute, hvor 2 er stjerner. men disse 3 spilte sammen i 4 kamper, det endte med 1 seier, 2 U og 1 tap. Tap hjemme for Palace, en flott seier mot Chelsea, der vi ikke dominerte, men vi vant masse. Sånt må man ta med seg, (men man satt ikke etter kamp å tenkte at i år så tar vi alt av den grunn). U mot Soton` og Wolves.

Klubber vi bør sammenligne oss med er Juve, Barca, Real, Bayern, Liverpool, City og PSG, er det ikke det da?

Som Roy Keane pleier å si: "United er ikke bloody Yeovil"

Her ligger mye av uenighetene blant fans rundt om tenker jeg.

Det er de som ikke finner seg i at "verdens største klubb" ikke lykkes noe særlig. Som f.eks med å mislykkes i å vinne 16 av 25 kamper i PL.

38 poeng bak Liverpool. 16 poeng bak City. 14 poeng bak Leicester og 6 poeng bak CL-spill.

Og så er det andre fans som er tålmodige, finner noe positivt og tror på bedre tider.


Ingen av disse to "fraksjoner" gjør jo noe galt, dette er fotball, for noen er det viktigere enn andre, for noen er det underholdning.

Man vil ha gode opplevelser, kose seg med ligagull-fight med rivaler, sitte på puben med kompiser og se United kjempe for CL-finaler, på stadioner man sjeldent får spille på lenger...Det er jo slik United skal fremstå.

Eierne og det ene av to styrer (det med makt), med 6 stk Glazer-familie i forresten, (i alle fall var det 6 av dem for ei stund siden) og Wall Street-gjengen med Woodward og Arnold i spissen, og deres åpenbare inkompetanse når det kommer til faget fotball skal jeg ikke komme inn på nå. Men det har jo hatt sitt å si antageligvis.

Og planløsheten med det fotballmessige, med en litt rar ansettelse av Moyes, to forståelige ansettelser etter det, og en mildt sagt overraskende ansettelse etter det.

Penger har jo vært brukt, men man ser kanskje etterhvert at det må det selges for å kjøpe, de 2-3 milliardene som ligger "klare", ja, de ligger kun klare ser det ut til ;)

Det kan jo være "cultural reboot" som slår inn her selvfølgelig, rett alder, holdning, langtidssigneringer osv...Det siste der skjønner jeg ikke helt. Fotballspillere kommer og går. Men om MUFC kommer seg opp blant de tøffeste i klassen igjen, ja da blir spillere lenger tenker jeg.



Jeg håper Solskjær får det til, akkurat som jeg håpet forgjengerne hans skulle få det til. Men foreløbig ser det vanskelig ut. Men det skjer jo opprydning og det kommer inn spillere. Ikke noe er bedre enn om neste sesong viser progresjon, og tegn på at MUFC våkner fra dvalen, eller reiser seg fra asken, for å være litt dramatisk.







Synes Alexander Larsen har et godt innlegg under her, flere andre med motsatt syn har jo også gode poenger, Dag Langerød har noen gode poenger, selv om jeg personlig er uenig i mye, så ser jeg hvor redaktøren vil.

Men vi har vel bruk for alle fans, vi har bruk for kritiske stemmer, og vi har bruk for positivitet.

Jeg er full av kritikk, men kan også være positiv, og midt i mellom. Svart/hvitt er også greit tenker jeg.

Man er vel ikke på forum og kommentarfelt kun for å klappe hverandre på ryggen og logre med halen.

En frisk debatt med takhøyde må være så mye bedre.

Håp for fremtiden: United klarer topp 4 i år, tror det ikke, men kan skje. Vinne EL.

Neste år: Topp 3, kvartfinale CL

21/22: Topp 2, semifinale CL

22/23: Treble ;)
LUHG!
User avatar

Ryder
Posts: 4548
Joined: 03 Jun 2019, 09:59
Liker gitt: 2471
Liker mottatt: 10100

United-kjærligheten vil garantert vare livet ut, samtidig er det rare greier.

Klubben er dårlig på banen, enda verre utenfor. Det er vanskelig å være stolt av det spillerne på banen presterer, og i alle fall vanskelig å være stolt av den kommersielle mastodonten som ikke helt klarer å bestemme seg om den skal være en fotballklubb eller en seddelpresse. Mange av oss avskyr rett og slett mye av det som skjer rundt klubben. Likevel er selve kjernen i forholdet egentlig like sterk.

Det rareste er at engasjementet, for min del, vokser når det går dårlig. Da vi vant "alt" husker jeg at jeg gikk glipp av mange kamper, vi vant jo stort sett greit uansett. Det var ikke så mye å diskutere, lite å være uenige om. Vi var gode, gjorde det meste rett og innvendingene var liksom på detaljnivå.

Tror kanskje det var Nick Hornby som skrev i "Fever Pitch" at det å være fotballfan er 90 prosent lidelse og frustrasjon. Sånn er det nok i alle fall for de aller fleste, selv om vi United-fans lenge var bortskjemte. Nå får vi smake på det vi også, og det har vi nok godt av. Det er en vekker og en drivkraft for forandring.

Alt handler vel om dette håpet, da. Om at "i dag snur det". Og om jakten på ekstasen. Et trofé og et seiersmål på overtid smaker mye bedre når du ikke får det ferdig servert hver eneste dag.

Så for meg er det enda mindre sjanse for at jeg "sklir bort" fra United nå, enn om de hadde vært suverent gode. Det blir mye mer banning og sverting, men det bunner jo i kjærlighet tross alt.
User avatar

pixma
Donor
Posts: 1921
Joined: 08 Aug 2018, 22:35
Liker gitt: 803
Liker mottatt: 2494

Er faktisk godt med fotball fri fra MU, så slipper man å være frustrert hvor dårlig dem spiller.
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14250
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22217
Liker mottatt: 18071

Bra [mention]Ryder[/mention] , det er jaggu sånn det er.
LUHG!
User avatar

Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7393
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26230
Liker mottatt: 16755

United har spilt gode kamper nylig.
Spurs - United skulle vært spilt denne helgen.
Nå blir det nok en laaaang pause i fotballen.

Tottenham - United har ofte vært moro.

2018/19

«Solskjær’s første test» skrev media og ABUene var sikre på tap.
Pogba serverte ei nydelig pasning til Rashford som ekspederte ballen i mål.
I 2 omgang flyttet Pochettino Eriksen dypere i banen, med Trippier og Son på kantene.
Dermed fikk Eriksen mer ballkontakt og Spurs styrte matchen.
De hadde masse avslutninger på mål men, ikke så mange store.
De Gea med et par elektriske beinparader pluss ihvertfall en umulig redning der han kastet seg.
Ellers sløste Llorente, mye dårlige avslutninger fra han.

United hadde tre store muligheter i 2 omgang, og spesielt den da Pogba prøvde å lobbe Lloris var stor.
Største sjansen i 2 omgang til United.

2006/07

United gruser Spurs 4-0.
7 min før slutt må van der Sar ut.
Sir Alex har gjort alle byttene, O’Shea det siste byttet.
Ferdinand begynner å ta på seg keepertrøya.
Men, så blir det O’Shea som går i mål.
Og redder da han ruser ut og stopper Robbie Keane.

2000/01

Spurs leder 3-0 ved pause.
Sir Alex så ildrød ut i ansiktet på vei i garderoben.
Men, han var visstnok helt rolig.
I 2 omgang scorer United nesten umiddelbart, og Spurs får gelé bein.
Vanvittig snuoperasjon og United vinner 5-3!

1979/80

Det er første United match på 1980 tallet.
Det finnes ingen supporterklubb..
Ikke internett, ikke tekst TV, nesten ikke info.

Sjeldent United ble vist på TV også.
Sjeldent med fotball i det hele tatt på TV.

Men, dette var tredje lørdagen på rad de viste United!
Liverpool og Leeds supporterne på skolen var i harnisk :shit:

United hadde vunnet 3-0 i de to foregående tippekampene ultimo desember 1979.
Mot Spurs ble det 1-1 på White Hart Lane i FA cupen.

United med en stor support på White Hart Lane.
Red Army!
Gary Bailey med to store redninger.
Gordon McQueen ruvet på cornere for og i mot.
Sammy Mcilroy scoret på straffe og på TV skjermen sto det:
Mcilroy pen.
Noen trodde det var fordi scoringen var pen :hah:
Ei pen straffe (penalty) var det Ihvertfall.

.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
Post Reply