Mot klubber som angriper med mange spillere gjør United det bedre.
Hvorfor er det slik?
Det åpenbare svaret har med rom og plass å gjøre.
Mot lag som angriper og står høyt i banen oppstår det bakrom.
United er gode på å utnytte bakrom av minst to årsaker slik jeg ser det.
1) Solskjær’s iver etter å spille ballen forover på første berøring.
2) United’s raske angripere.
Jeg må innrømme at taktikk ikke er min sterke side.
Håper flere vil bidra med sine synspunkter her, alltid fint å lære mer.
I boka The father of football, sir Matt Busby skriver forfatteren at fotball i bunn og grunn er: «Krig, ballett og sjakk».
Må si meg enig i det.
Fotballkrig har vært typisk engelsk fotball - med intens kamp om hver ball.
Fotballballet (fotballett) handler om å la begavede spillere få utfolde seg. United har hatt mange slike spillere, kanskje med George Best som den fremste eksponenten.
Fotballsjakk er det strategiske spillet, ofte uttenkt av klubbens manager og hans støtteapparat.
Fotball blir mer og mer taktisk.
Og engelsk PL fotball har blitt mindre krig og mer sjakk.
Taktikk har vært en del av fotball helt fra 1870 tallet.
Veldig enkelt i starten med 1-1-8 formasjon og ALT fokus på angrep.
I begynnelsen gikk spillerne solo med ballen.
Den første taktiske oppfinnelsen for 140-150 år siden var pasningsspillet.
I dagens fotball kommer man ingen vei uten taktikk.
Det handler om å kontrollere matchene ved å enten skape rom eller å nekte motstander rom.
Jeg mener Guardiola er ekstremt opptatt av å skape overtall på motstanders tredjedel og på den måten skape rom.
Mourinho var ihvertfall en mester på det motsatte, å kontrolle matchen ved å nekte motstander rom.
Åpne matchen/Lukke matchen - skape rom/lukke rom - Fotball handler igrunn mer og mer om matematikk.
Skape overtall/nekte motstander overtall.
Uten å gjøre dette altfor langt.
Hva må Solskjær og hans team gjøre for å åpne opp dype forsvar?
Gode spillere er et moment, men ikke hele forklaringen.
Solskjær er god mot managerer som har en offensiv filosofi.
Mot Liverpool nylig kunne selv jeg se hva han gjorde.
Med Rashford og James som lynraske spisser var kontringsspillet et åpenbart våpen mot et lag som står høyt (og vil sette opp angriperne sine rettvendt).
Men, raske spillere i seg selv gjør ikke susen.
Det geniale Solskjær gjorde var å sette de to opp bredt.
I rommet mellom stopper og back.
Når United’s backer i tillegg kunne tillate seg å gå fram, pga tre stoppere bak doblet United bredt.
Liverpools stoppere trakk ut, hvilket igjen åpnet for Pereira i midten.
Han ble jo nærmest spiss i perioder.
I forsvar var United fem mann, da backene falt tilbake.
United nektet Liverpool rom til å spille i kanalene.
De måtte ut på kant å slå innlegg, hvilket de ikke behersker like bra.
Solskjær vant den taktiske kampen - fordi han nektet Lfc å spille ballen opp slik at deres tre angripere kom rettvendt.
Og ikke minst ved å splitte forsvaret til Lfc.
De ble lurt ut mot sidene.
Formasjon i seg selv forklarer ikke alt.
United spilte samme formasjon mot Sheff Utd.
5-3-2.
Og ble da fullstendig overspilt i 70 min.
Hvorfor?
Kan det ha med at der Rashford og James lå bredt mot Liverpool, lå de smalt mot Sheff United?
United utnyttet ikke banens bredde, men spilte trangt.
Sheff United er gode sentralt i banen - det var en tabbe av Solskjær å sette opp et smalt lag
Men, det er ikke hele forklaringen på hvorfor United ikke klarte å åpne dem, uten at jeg kan sette fingeren på noe konkret.
Defensivt var det også krise.
Selv med fem bak.
Faktisk ble United fullstendig overløpt på midten.
Virket hele tiden som Sheff United hadde en mann mer.
Igjen, United hadde kun to mann sentralt og de lå også smalt.
Det bedret seg etter 70 min, da Solskjær gamblet og satset alt framover.
Med mange angripere kom United i overtall, og Sheff United trakk seg bakover for å demme opp.
Et modig valg fra Solskjær men, farlig fordi man ble sårbare for overganger imot.
Når jeg ser spesielt Man City spille ser det enkelt ut å åpne opp motstanders forsvar.
De gjør det på flere måter.
Trekanter der de kombinerer kjapt og passerer motstander ved å komme i overtall feks 3 mot 2.
Dette krever øvelse og trening på forhånd.
Pep er god på det.
Noe annet er å vende spillet kjapt.
De holder på med småspillet sitt feks ute mot venstre og lokker motstander over dit.
Så bråvender de spillet ut på motsatt side der det kommer et presist innlegg.
Apropos presise innlegg, det virker som om City har en klar plan på hvor innleggene skal slås.
Slik United hadde med Beckham og Cole/Yorke.
Becks kunne nærmest slå inn i blinde på 5 meter’n eller litt lenger fra mål.
Der kom radarparet hver gang - en på første stolpe og den andre for å nå ballen om ikke ‘førsteangriper’ lykkes.
Motsatte bevegelser var også noe Fergie var god på å innprente i angreppsillet.
Det er tidvis fraværende hos United men, det har bedret seg nylig.
Spesielt synlig mot AZ Alkmaar i 2 omgang
I forsvar får ofte Lindelöf skylda for baklengs - mange ganger rettmessig.
Men, det er en svakhet ved sonemarkering kontra at beste hodespiller går på motstanders beste hodespiller feks.
Et taktisk valg, som man kan overse.
Man ser kun SPILLEREN, ikke det taktiske aspektet.
Spillere som Fred, Pereira og Lingard blir også ofte utsatt for kritikk.
De har strategiske posisjoner på banen og er avhengig av bevegelse rundt seg .
En spiller’s tilsynelatende svake prestasjon kan av og til henge sammen med managerens taktiske valg.
Ikke la denne tråden bli et sted der vi kritiserer spillerne og Solskjær bare for kritikkens skyld.
Jeg ser også at feks Lindelöf har svakheter.
I denne tråden er jeg nyskjerrig på taktikk.
Tar gjerne synspunkter på hvordan United kan forbedre sitt ‘sjakkspill’.
Altså taktisk tilnærming mot managerer som ønsker å lukke matchen, nekte United rom.
Kjør diskusjon
.
.
