Manchester United’s nåværende og tidligere managerer

Diskuter alt som har med Manchester United å gjøre. Spillere, taktikk, Solskjær, trenere, Glazers.
Svar
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
20 times, 20 times!
Poeng: 45 999,00 
Innlegg: 768
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 38
Fan siden: 1974/75

#1

17 aug 2019, 07:26

I tråden «Kven vil du aldri sjå i ei United trøye?» penset det raskt inn på Louis van Gaal og José Mourinho.

Den tråden er vel ment for spillere.
Derfor oppretter jeg en tråd hvor United’s managerer kan diskuteres.
Er det behov for en slik tråd?
Vel, herrene Moyes og ikke minst van Gaal og Mourinho har satt følelsene i sving hos mange av oss.
(Her inne, på forrige forum, på United.no osv).

Jeg vil for ordens skyld begynne med fakta.

MANCHESTER UNITED’s MANAGERER

Man United (Newton Heath) ble stiftet i 1878, men den første manageren ble først ansatt i 1892.
Stillingsbeskrivelsen var fram til 1914 klubbsekretær.
United har kun hatt 22 fulltids managerer fra 1892.

1.
1892 - 1900.
Alfred Harold Albut.
Albut er kjent som den første fulltidsansatte i Man United (Newton Heath).

2.
1900 - september 1903.
James West.

3.
10 oktober 1903 - 9 september 1912.
Ernest Mangnall.
United’s første suksessperiode kom under ham.
Ligagull i 1908 og 1911.
FA cup i 1909.

4.
9 september 1912 - 20 oktober 1912.
T.J. Wallworth.

5.
28 oktober 1912 - 28 desember 1914.
John Bentley.

6.
28 desember 1914 - 31 oktober 1921.
Jack Robson.
United’s første manager.
De fem over på lista var klubbsekretær.

7.
31 oktober 1921 - 8 oktober 1926.
John Chapman.
United’s første skotske manager.
De seks over på lista var engelske.

8.
8 oktober 1926 - 13 april 1927.
Clarence George ‘Lal’ Hilditch.
Lal Hilditch var United’s første spillende manager.
Den andre er Ryan Giggs.

9.
13 april 1927 - 9 november 1931.
Herbert Bamlett.
Bamlett hadde tidligere vært fotballdommer.
Han dømte feks FA cupens kvartfinale mellom Burnley og United i 1909, og avblåste matchen pga kraftig snøvær i det 72 spilleminutt.
Burnley ledet da 1-0.
United vant FA cupen det året.

10.
9 november 1931 - 13 juli 1932.
Walter Crickmer.
Crickmer er en av United’s viktige personer.
Pga all dokumentasjon som brant da tyske fly bombet Old Trafford, er det ingen som vet når han ble ansatt.
Det kan med sikkerhet slås fast at han jobbet i Mufc fra 1919.
Han ble klubbsekretær i 1926, og mistet livet i flyulykken 6 februar 1958.
Han hadde dessuten manageransvaret i 2 perioder.

11.
13 juli 1932 - 7 november 1937.
Scott Duncan.
United’s andre skotske manager.

12.
9 november 1937 - 15 februar 1945.
Walter Crickmer.
Crickmer’s andre periode.

13.
1 oktober 1945 - 4 juni 1969.
Matt Busby.
United’s mest suksessfulle manager fram til Alex Ferguson.
Kjent for å gi United klubbens identitet med angrepsfotball og satsningen på unge spillere.
Regnet som en av engelsk fotball’s beste managerer.
Slått til ridder av dronningen, og ble sir Matt i 1968.
Fikk også en ridderorden av pave Paul VI i 1972.

14.
Februar 1958 - juni 1958.
Jimmy Murphy.
Caretaker etter flyulykken.
Busby ble hardt skadet, og Murphy tok den vanskelige jobben.
Var ellers ansatt fra 1946 - 1971, og skal ha mye av æren for United’s suksess i den perioden.

15.
4 juni 1969 - 29 desember 1970.
Wilf McGuinness.
United’s yngste manager, kun 31 år da han ble ansatt.
En av Busby Babes.

16.
29 desember 1970 - 8 juni 1971.
Matt Busby i sin andre periode.

17.
8 juni 1971 - 19 desember 1972.
Frank O’Farrell.
United’s første ikke britiske manager.
O’Farrell er ire, og er fremdeles i live når dette skrives.

18.
22 desember 1972 - 4 juli 1977.
Tommy Docherty.
Ble sparket etter å ha tatt fra klubb fysio Laurie Brown kona hans.

19.
14 juli 1977 - 30 april 1981.
Dave Sexton.

20.
9 juni 1981 - 4 november 1986.
Ron Atkinson.
United’s første ikke romersk katolske manager siden Scott Duncan.

21.
6 november 1986 - 19 mai 2013.
Alex Ferguson.
Målt i troféer, verdens mest suksessfulle manager noensinne.
Gjenreiste Manchester United, og gjorde klubben til Englands udiskutabelt beste klubb.
Slått til ridder av dronningen, og ble sir Alex i 1999.

22.
1 juli 2013 - 22 april 2014.
David Moyes.

23.
22 april 2014 - 11 mai 2014.
Ryan Giggs.
United’s andre caretaker, etter Murphy.
United’s andre spillende manager, Hilditch var den første.

24.
16 juli 2014 - 23 mai 2016.
Louis van Gaal.
United’s første manager fra kontinentet.

25.
27 mai 2016 - 18 desember 2018.
José Mourinho.

26.
19 desember 2018 - 28 mars 2019
Ole Gunner Solskjær, som United’s tredje caretaker.
28 mars 2019 - ?
Solskjær blir fast ansatt.
Fjerde eks spiller i klubben som blir manager.
Hilditch, McGuinness og Giggs de tre første.

Jeg skrev i innledningen at United kun har hatt 22 fast ansatte managerer.

Når vi trekker fra Crickmer x2, Busby x2, Murphy som caretaker og Giggs som caretaker, stemmer det.
26 - 4 = 22 stk :wink:

Hvem er United’s beste manager?
Hvem er den værste?

Overlot Busby en gammel og svak tropp til McGuinness?
Kunne Docherty tatt United til ligagull?
Var fotballen under Sexton egentlig så kjedelig?
Kunne Atkinson vunnet ligaen om Robson ikke ble så mye skadet?
Overlot Ferguson en gammel og svak tropp til Moyes?
Burde Moyes og/eller van Gaal fått mere tid?
Hadde Mourinho noen gode poenger tross sin noe tverre væremåte?
Vil Solskjær gi klubben suksess?

Kjør på og diskuter spørsmålene over eller noe annet med relevans til United’s nåværende og tidligere managerer.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
20 times, 20 times!
Poeng: 45 999,00 
Innlegg: 768
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 38
Fan siden: 1974/75

#2

17 aug 2019, 09:00

Jeg har en bok med tittelen THE MASTERS OF OLD TRAFFORD.
FROM BUSBY TO FERGUSON.

Den er utgitt i 2002, og ført i pennen av Peter Keeling.
Keeling dekket Manchester United i mer enn 40 år, og var basert i Manchester.
Han kjente alle de syv managerne fra Busby til Ferguson.

Keeling var selv manager i Skandinavia fra 1983, også i Norge.
Jeg kommer til å sitere fra boka, om det blir interesse for å diskutere de seks første managerne etter ww2.
Ikke for å ‘hamre noen i hodet’ med hva Keeling skrev.
Men, fordi han har noen interessante betraktninger.

Når det gjelder managerne etter Ferguson, har ingen av dem i skrivende øyeblikk lykkes helt.
Hvorfor ikke?

I siste U-S var det et glimrende intervju med David Moyes.
Moyes fremstår med integritet i det intervjuet.
Han roser alle i klubben, bortsett fra én mann - Ed Woodward.

Woody må nok ta noe av skylden for at managerene etter Ferguson ikke har lykkes.

Når det gjelder Moyes, så unnlot han (som @Blodfink skrev i en annen tråd) - å nevne at han mistet garderoben.
Det gjorde det vanskelig for ham.

Moyes fikk dog lite tid, og med flere egne spillere ville det kanskje gått bedre på sikt?
Men, Moyes var trolig ikke rett mann for United.
Synes han ihvertfall framstår som en hardtarbeidende og ærlig mann.

Louis van Gaal skrev jeg hundrevis av innlegg om på forrige forum.
Noen av mine innlegg ble useriøse, skrevet i fortvilelse over den frustrerende fotballen United spilte :angry:
Tror dog jeg stort sett klarte å skrive mine kritiske innlegg om ham på en sakelig måte. :angel:

Faglig sett var van Gaal et stort steg opp fra Moyes, slik jeg ser det.
Den berømte ‘filosofien’ var lett å se.
United skulle dominere kampene via ballinnehav.

I teorien en god tanke.
‘Å ha ballen er religion i Manchester United’ som Ferguson uttalte i sin selvbiografi utgitt 30 oktober 2013.

Jeg tror van Gaal undervurderte intensiteten i engelsk fotball.
Det virket hele tiden som om filosofien hans var for langsom for PL.
Dessuten var han ekstremt opptatt av safety first, slik jeg så matchene.
Som oftest var flesteparten av spillerne bak ballen.
Lite folk fremme i banen gjorde at United sjeldent fikk satt inn det trøkket på motstander man så ofte så under Fergie.

Og, det var ikke lov å slå ballen på første berøring.
Spillerne måtte først få kontroll på ball.
Dette tok bort tempo i spillet.

Det virket også som om angrep ikke måtte avsluttes for tidlig.
Redd for å miste ballen?
United gikk ni eller ti førsteomganger på rad hjemme høsten 2015 uten skudd på mål!!

Jeg har mye på hjertet angående van Gaal.
Men, stopper her foreløpig.

Og, bare for å skrive det.
I likhet med både Moyes og Mourinho var ikke ALT galt med van Gaal.
Men, jeg må si at på mine 44 år som supporter (med 40 av dem hvor jeg har fulgt klubben tett) er van Gaal den manageren jeg har likt minst.
Hovedsakelig pga spillet på banen, men også måten han altfor raskt solgte og kjøpte spillere på.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
20 times, 20 times!
Poeng: 45 999,00 
Innlegg: 768
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 38
Fan siden: 1974/75

#3

17 aug 2019, 21:06

José Mourinho hadde nok sett for seg managerjobben i United i 2013.
Ryktene sier at sir Bobby Charlton ikke var begeistret for det.

Da Mourinho kom inn portene på Old Trafford tror jeg han var veldig fornøyd.
Han overtok en klubb som hadde spilt forferdelig fotball.
Store deler av fansen hungret etter noe nytt.
Selv mange av Mourinho’s skeptikere ønsket ham velkommen.
Han hadde penger til rådighet og klubben var i angrepsposisjon.
Man kunne se hvordan José koste seg under den første treningskampen i Wigan.
Han spurte støtteapparatet om United fansen’s sanger, og virket storfornøyd.
Drømmejobben i havn så det ut som fra TV stolen i hvertfall.

Den første lille nedturen kom i hjemmekampen mot Man City.
Kantene Lingard og Mkhitaryan sviktet fullstendig.
United ble liggende bakpå, uten å få til offensivt spill.
I 2 omgang gikk José over til å slå langt på Zlatan, og det ble en krig av en match.

Bortsett fra den synes jeg United spilte mange bra hjemmekamper høsten 2016.
Jeg brukte mye tid på forrige forum på å ‘forsvare’ stilen til Mourinho.
Står selvsagt for det jeg skrev den gang.
Fordi det var direkte fotball, og trykk på motstander - akkurat hva jeg hadde etterlyst under van Gaal.
Og i enkelte kamper skapte United mange sjanser.
Feks mot Stoke, mot Burnley, mot Fenerbache og Feyenoord i EL.
Og ikke minst hjemmekampen mot Watford i februar 2017.
Den matchen er det aldri noen som nevner, men det var beste kamp under Mourinho.

Sesongen 2017/18 begynte United med to glimrende 4-0 seiere.
Matchen mot West Ham var en maktdemonstrasjon.
Neste match, mot Swansea var ikke imponerende.
4-0 var flatterende der.
United gikk inn mot Anfield matchen mot Liverpool i full medvind.
Pogba var indisponibel.
Også gjorde Mourinho det jeg hadde fryktet, men håpet han ikke skulle gjøre.
Han parkerte bussen.
Det var en glimrende mulighet til å slå Liverpool, tross at Pogba ikke spilte.
Der og da tror jeg Mourinho tok bort mye selvtillit i eget lag.
Der og da begynte jeg å skifte syn på Mourinho.
Utover høsten ble fotballen bare mer og mer feig.
Og Mourinho begynte å gå sur.

Allikevel må det sies at han hadde noen poeng.
Flere av spillerne virker å ha for mye makt.
Jeg tror Mourinho prøvde å gjeninnføre disiplinen som forsvant med Moyes og van Gaal.
(Van Gaal framstod autoritær, men jeg tror spillerne mistet respekten for ham allikevel).
Mourinho brukte nok også feil verktøy for å disiplinere gutta.
Å gå ut i media og rakke ned på egne spillere var vel noe av det dummeste han kunne gjort.

Selv hadde jeg store forhåpninger til Mourinho.
Mye større enn til både Moyes og van Gaal.
De forhåpningene begynte å slå sprekker på Anfield høsten 2017, og ble fullstendig lagt i grus samme sted 16 desember i fjor.

Glad han ble fjernet.

Solskjær virker som Mourinho’s motsetning når det gjelder humør og måten å kommunisere på.

Har United lykkes med manager denne gang?
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Blodfink
Love United, Hate Glazers
Poeng: 96 018,00 
Innlegg: 2513
Registrert: 11 aug 2018, 11:57
Tråder: 56
Fan siden: 1980

#4

18 aug 2019, 12:30

Solskjær er mer riktig enn alle som har vært prøvd siden SAF. Har fått litt tro på prosjektet etterhvert.

Tilbake til intens, mer attraktiv og positiv fotball. Det var godt å se Martial kaste seg frem og score mot Chelsea. Det har OGS og temaet hans fokusert på.

Vi har jo ikke hatt løp inn i boksen på årevis egentlig. Og det å komme i to bølger, med fokus på gjenvinning av ballen, akkurat som City og Liverpool er så bra på.

United går ikke rundt og spiller fotball lenger, de sprinter. Og hælspark, flikker og triks er lov ser det ut til.

Fører til en del tap av ballen, men heller det enn destruktiv/defensiv feig fotball.
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
20 times, 20 times!
Poeng: 45 999,00 
Innlegg: 768
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 38
Fan siden: 1974/75

#5

18 aug 2019, 14:47

I den grad denne tråden vil bli brukt, er det nok Ferguson, Moyes, van Gaal og Mourinho det vil bli skrevet om.

Jeg har lyst å sitere fra boka til Peter Keeling og det han skriver om Wilf McGuinness.
Så får dere bare tilgi at det er yesterdays news ;)

McGuinness er en utrolig humørfylt og entusiastisk mann.
Mange har sikkert sett intervjuer med ham, eller kanskje møtt ham utenfor Old Trafford?

Wilf er Manc, og vokste opp som en Busby Babe.
En skade tvang ham til å legge opp som 22 åring.
Han var ytterst talentfull, og fikk spille på landslaget før jevngamle Bobby Charlton.
McGuinness er en av få som har landskamper på alle nivåer.
Han var kaptein på Englands skolelandslag som 14 åring i 1951/52.
Deretter fikk han landskamper for junior, u21, u23 og til slutt 2 A landskamper i 1959.
Han debuterte for United som 17 åring, men var ikke med flyet som krasjet i München, pga en mindre skade han fikk like i forkant av den turen.

Da han måtte legge opp, kom han med i trenerteamet til England u23 under Spurs legenden Bill Nicholson.
Og etterhvert A landslaget under sir Alf Ramsey.
Busby tok ham inn i trenerteamet til United.

For å generalisere litt lærte McGuinness av grundigheten til Nicholson, av taktikken til Ramsey, og av Busby’s mot til å la spillerne fritt få lov til å uttrykke seg på banen.

Selv om han bare var 31 år da han overtok United, hadde han masse idéer.
Og, han så at United måtte fornyes.
Den første sesongen var han head coach, mens sir Matt rykket opp som general manager.
Fra 1970/71 ble McGuinness Team manager, mens sir Matt fremdeles var general manager.

Men, nå litt fra boka til Keeling.
THE MASTERS OF OLD TRAFFORD side 2.
Fritt oversatt av meg.

«Å etterfølge sir Matt var en tilnærmet umulig oppgave for Wilf, som var, er, og alltid vil være fullstendig hengitt til Manchester United.
Jeg har et klart minne av hvor entusiastisk han var på pressekonferansen som annonserte ham som hovedtrener (1969).
Klubbformann Louis Edwards introduserte ham, og avslørte at klubben hadde mottatt 65 søknader på jobben etter sir Matt.
Da kom det lynkjapt fra Wilf - Det stemmer, og de kom alle fra meg -» :D

Jeg hopper til side 45

«Wilf McGuinness var sjef fra juni 1969 til desember 1970, og selv om han fikk jobben uten managererfaring, var han full av kunnskap om Manchester United.
Den første sesongen var han hovedtrener, og Matt Busby fortalte ham - Du blir sannsynligvis utnevnt som manager neste år -.».

Side 47
Wilf ble fristilt fra treårskontrakten 28 desember 1970.
« Jeg trodde kontrakten ville gi meg tid til å gjøre jobben.......Matt gjorde så godt han kunne for å gi meg den dårlige nyheten som en gentleman. Det var et fryktelig sjokk for meg. Vi hadde et to timers langt møte, og jeg minnet Matt på avtalen vi gjorde da jeg tok over.
- Jeg trodde vi skulle være sammen om dette Matt -.
........» Sir Matt var general manager, og la meg gjøre det klart. Han blandet seg ikke i min jobb, han passet sin jobb som general manager.
Med min mangel på erfaring, hadde jeg behov for å ha hans visdom i ryggen.
Men, det var helt tydelig for meg at laget måtte fornyes.
Jeg ba styret om å få kjøpe Colin Todd, Mick Mills og Malcolm McDonald.
De sa spillerne var for dyre, og det fikk meg til å lure på om klubben ikke hadde pengene, eller om det var mangel på ville til å signere spillerne jeg mente vi trengte.».

Side 48

....»Jeg følte disse spillerne ville hjulpet George Best og føle seg mer tilpass. Da ville han ikke ha behøvd å bære så mye av laget på sine skuldre. Laget var for avhengig av Best’s store ferdigheter med ballen, og det ble forlangt for mye av ham».

Jeg stopper å sitere Keeling.
Interessant dette synes jeg.
McGiunness var som Busby hadde vært i 1945, full av idéer.
Men, i motsetning til Busby, fikk ikke McGuinness realisert sine idéer.
McGuinness tok United til 3 cupsemifinaler, over totalt 7 kamper (ink omkamper).
I ligaen scoret laget hans mye mål, flere enn noen av de klubbene som ikke nådde E-cupspill.
Problemet var bare at forsvaret lakk som en sil.
McGuinness hadde visstnok to idéer på hvordan dette burde løses.
Innkjøp av Todd og Mills som nevnt over.
Samt en mer taktisk tilnærming til kampene enn det hadde vært under Busby’s ‘mer frie og naturlige spill’.

Da McGuinness mistet jobben som manager, ble han værende i klubben en stund.
Som manager for reservelaget!
Så glad var Wilf i Man United.

Jeg fortsetter å sitere fra side 48.
Wilf forteller om sin kjærlighet til Man United, selv da han mistet jobben.
Han tenkte tilbake til 1958.

«Jeg var på Old Trafford og fikk behandling for skaden min.
I gymsalen på Old Trafford plasserte de alle kistene med de døde kroppene fra München.
Gordon Clayton og jeg representerte garderoben i alle begravelsene.
Vi var som i ørska alle mann, og vi ventet bare på å våkne opp fra marerittet».

....side 49
Wilf er tilbake til desember 1970.

«Kunne jeg taklet jobben på en annen måte?
Kanskje burde jeg ha samarbeidet bedre med sir Matt.
Matt var vår leder og vår far».

For en mann Wilf McGuinness er.
Som manager lykkes han ikke i United.
Men, om han hadde fått mer støtte - fra både sir Matt og klubbstyret hadde kanskje ting gått bedre?
Da ville muligens United gjort det bedre gjennom 1970 tallet?

Det står mer om Wilf.
Og mye mer om de andre managerene.
Wilf McGuinness sier ikke et vondt ord om noen i United.
Selv om det er tydelig at han ikke fikk den støtten han behøvde for å lykkes.

Wilf McGiunness er helt klart den største United fanen av alle de åtte managerene som har fått sparken i United på denne siden av ww2.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Blodfink
Love United, Hate Glazers
Poeng: 96 018,00 
Innlegg: 2513
Registrert: 11 aug 2018, 11:57
Tråder: 56
Fan siden: 1980

#6

18 aug 2019, 15:13

Flott post over, McGuinnes en flott kar tydeligvis :thumb_up:
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
20 times, 20 times!
Poeng: 45 999,00 
Innlegg: 768
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 38
Fan siden: 1974/75

#7

01 nov 2019, 18:31

11 november slippes dokumentaren BUSBY.



Manchester United’s legendariske manager, mannen som ‘maid Man United became Man United’.
Han ga klubben imaget vi liker å skryte av, imaget som alle andre managerer blir målt opp mot.

Får gåsehud når traileren sier «Before Matt Busby there where no football managers».

Denne SKAL jeg se.
:down: Dette ble automatisk redigert inn i posten for å unngå dobbel post.
Har noen bøker stående om United’s tidligere managerer.
Father of Football heter en av dem.
Den handler om Matt Busby og er ført i pennen av David Miller.
Den ble opprinnelig utgitt i 1971, og godkjent av sir Matt selv.
Min bok er fra 2 opplag, den oppdaterte versjonen fra 1994, utgitt etter at Busby døde.

(Miller har skrevet bøker om ulike sportspersonligheter, feks Sebastian Coe. Noen vil huske Seb Coe og Steve Ovett fra friidrett på Bislet i 80 åra).

Med den nye dokumentaren om sir Matt Busby 1,5 uke unna gjengir jeg forlagets ord på omslaget av boka.
Fritt oversatt til norsk av meg.

«Da sir Matt Busby fredfullt sovnet inn i 1994 i en alder av 84, stod mer enn 50.000 langs Manchesters gater for å sørge over ham.
Selv 25 år etter å ha lagt opp som manager sørget hans magnetiske personlighet for at han ble forsidestoff.
Påfølgende lørdag holdt supportere over hele Storbritannia ett minutts stillhet.
Innbitte supportere av Arsenal og Liverpool viste sin respekt for mannen som hadde skapt de store lagene de så inderlig ville slå.
Deres beundring/kjærlighet/påvirkning for/fra en skotsk gruvearbeidersønn, som fikk internasjonal innflytelse både som gallionsfigur og som manager reflekterte hans egen sjarme og verdighet.

Busby’s visjoner revolusjonerte manges holdninger.
Både til selve spillet og ikke minst skapte det beundring for engelsk fotball.
Busby’s egen karriere, som til slutt endte med presidentskap i Manchester United speilet det tyvende århundrets sosiale endringer i samfunnet.

Han skapte legendariske Busby Babes, satt sammen av helt unge gutter med stort talent for fotball.
Dette unge laget som inspirerte og som gjenreiste selvtilliten og stoltheten i etterkrigstidens England.
6 februar 1958 døde halve laget i München ulykken.
Busby selv ble gitt den siste olje to ganger men, han overlevde.
Og bygget opp igjen laget som ble knust.
Han nådde sitt ultimate mål, da laget hans ble det første fra England til å vinne den ettertraktede Europacupen.

Father of Football er historien om en stille og heroisk mann.
Busby’s bidrag til spillet fotball var enormt.
Det kan være at det er Bobby Charlton’s navn som gjenkjennes først i enkelte av verdens avkroker.
Men, det var Busby som skapte fotballfamilien som bar fram/oppdrog Carey, Edwards, Charlton, Best og Law, og alle de andre legendariske spillerne som har gått inn porten på Old Trafford mellom 1947-1970».
The beauty of the old Stretford End
Svar