München ulykken

Diskuter alt som har med Manchester United å gjøre. Spillere, taktikk, Solskjær, trenere, Glazers.
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#1

06 feb 2019, 06:20

MÜNCHEN ULYKKEN

DATO: 6 februar 1958 kl 15.04

STED: München, Riem flyplass (nedlagt)

ÅRSAK: Snøslaps på rullebanen. Flyet måtte minimum nå 220 km/t for å lette. Det var oppe i 217 km/t på det meste. Snøslapset i enden av rullebanen bremset farten til 194 km/t da ulykken inntraff.

FLYTYPE: Airspeed Ambassador bygd i 1952. Flyene av denne typen var kjent som Elisabethian (hun ble dronning det året).
Flytypen var ikke så hurtig, men regnet som svært sikre.

BAKGRUNN: På vei hjem fra kvart finalen i Champions Cup mot Crvena Zvezda (Røde Stjerne).
I østblokktidens Beograd kunne ikke flyet tankes opp der.
Manchester lå utenfor flyets rekkevidde uten påfyll.
Flyet mellomlandet i München for å fylle drivstoff.

Dette var første gang MUFC chartret eget fly.
Ved tidligere E-cup kamper reiste klubben med rutefly.
I runden før, mot Dukla Praha ble hjemreisen strabasiøs.
Pga tåke måtte ruteflyet lande i Amsterdam.
Klubben reiste hjem med båt fra Amsterdam til Harwich.
Derfra med tog til London og nytt tog opp til Manchester.

Det er verdt å nevne 24 timers regelen.
The Football League ved Alan Hardaker hadde pålagt MUFC å være på engelsk jord minst 24 timer før avspark i ligaen lørdag kl 15.00 etter kamper i Champions cup.
Regelen ble fjernet etter ulykken.

BESETNING: 6

PASSASJERER: 38

OVERLEVENDE: 21. Av dem fikk 19 større eller mindre skader.

OMKOMNE: 23. Av dem døde 20 momentant.
1 døde på vei til sykehuset (Frank Swift) og 2 døde senere på sykehus.
(Duncan Edwards og co-pilot Ken Rayment).

SYKEHUS: Recht der Isar.
Besetningen der er kjent for å ha reddet flere liv.

En måned etter ulykken ble hele besetningen invitert til Manchester.
De ble møtt på flyplassen av store mengder United fans, og ønsket velkommen av Manchesters borgermester.
6 mars var de gjester på Old Trafford (United - WBA).
De ble presentert ute på gresset før avspark til stor jubel fra 63.000 supportere.
Overlege Dr. Georg Maurer hadde med et lydbånd opptak. Det var en hilsen fra Matt Busby som fremdeles var sengeliggende.
Dr. Maurer var også gjest på FA cup finalen samme vår, Man United - Bolton.

EN UKE ETTER ULYKKEN: De 21 som omkom flys hjem.
4 kister settes av på det som nå heter Heathrow i London.
De 17 siste flys til Ringway, Manchester sent om kvelden.
100.000 mennesker står langs ruten da kortesjen med kistene kjører fra Ringway til Old Trafford.
Kistene plasseres i gymsalen på Old Trafford i påvente av begravelsene.

OVERLEVENDE MAN UNITED:

Matt Busby.
Johnny Berry, Jackie Blanchflower, Bobby Charlton, Bill Foulkes, Harry Gregg, Ken Morgans, Albert Scanlon, Dennis Violett og Ray Wood.

Berry og Blanchflower ble fotballlinvalide.

OMKOMNE MAN UNITED:

Walter Crickmer, klubbsekretær.
Bert Whalley, førstelagstrener, Tom Curry, fysisk trener.

Roger Byrne (lagkaptein), Geoff Bent, Eddie Colman, Duncan Edwards, Mark Jones, David Pegg, Tommy Taylor, Bill Whelan.
Sist redigert av Pink Final den 07 feb 2020, 22:05, redigert 1 gang totalt.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#2

06 feb 2019, 09:37

https://m.youtube.com/watch?v=SSVQwFIj1X0

Ikke akkurat en gladsnutt, med sørgemusikk og tittelen The Sad Return.
Limte den inn fordi på det forrige forumet skrev flere at de ikke hadde sett akkurat denne videoen.

https://m.youtube.com/watch?v=gIygfjkYf0s

Denne med tittelen Manchester thanks Münich er mer lystig.
Staben fra Recht der Isar besøker Manchester.
Verdt å ta en titt.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#3

09 feb 2019, 08:33

Selv den mest hardbarka supporter blir blank i øya av å se denne 5 minutters snutten.

Vera og Vesna Lukic møter Harry Gregg i Wales 25 år etter ulykken.
Sterkt øyeblikk i det de møtes.
Gregg har problemer med å holde følelsene under kontroll.
Det samme har mor og datter Lukic.

https://m.youtube.com/watch?v=7hDqnbfBL4Q

Se bort fra at videoen ikke er helt strømlinjeformet redigert.
Det er øyeblikket hvor de tre møtes i huset til Phil Boersma som er selve øyeblikket i denne snutten.
Gregg hadde vært manager i Swansea på 1970 tallet.
Ex Liverpool spiller Phil Boersma var i trenerteamet til Swansea tidlig på 80 tallet, og seansen er hjemme hos ham.
Legg for øvrig merke til hvordan Boersma bor, og bilen som står i oppkjørselen.
Fotballfolket den gang hadde helt gjennomsnittelig økonomi, kanskje noe bedre enn folk flest.
Ingen luksus i hvert fall.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#4

19 jul 2019, 17:08



Litt utenom ‘sesong’ å poste i denne tråden kanskje.
Denne videoen har vel mange sett.
Den bygger uansett oppunder forholdet til Man United :heart:
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Blodfink
20 times, 20 times!
Poeng: 47 805,00 
Innlegg: 3684
Registrert: 11 aug 2018, 11:57
Tråder: 63
Fan siden: 1980

#5

19 jul 2019, 18:26

Emosjonelt, det er helt sikkert. Brølet fra Old T. når de tyske sykehus-ansatte går ut på matta er rått.

Alle snuttene over bør ses, takk til @Pink Final
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#6

02 feb 2020, 09:09

Det ble ingen walk out i protest mot Glazer’s i går.
Glad for at akkurat denne matchen ikke ble valgt til det.

Kampen som kom nærmest 6 februar i år.
Dessuten noe symbolsk i at nettopp Wolves var motstander.
Det var jo toppkampen mot Wolves på Old Trafford som ventet 8 feb 1958.

Wolves ledet ligaen 6 poeng foran United den gang, med 2 poeng for seier.
United hadde vunnet overlegent både i 1955/56 og i 1956/57 med hhv 11 og 8 poeng (2 poeng for seier).
I 1957 begynte United svakt men, laget var i storform da det døde.
Med bl.a 5-4 over Arsenal på Highbury og 7-2 hjemme over Bolton før der igjen.

United hadde alle muligheter til å ta the treble i 1957/58.
Matt Busby sa det også før sesongen begynte.
«Vi går for trippelen.
Den viktigste turneringen å vinne er ligaen.
Vi vil gjøre som Huddersfield og Arsenal og vinne 3 strake».

En god markering mot Wolves i går sett gjennom TV ruta.
Med «Flowers of Manchester» før avspark, det samme med «Man United calypso».
Det store We’ll never die surferflagget på Stretford End.
Og ett minutts applaus i det 58 minutt, etterfulgt av «Red Flag» sangen.

Vil gjerne ha godt organiserte protester mot måten Glazer’s styrer klubben på framover.
Imidlertid glad det ikke ble mot Wolves i går.
The beauty of the old Stretford End

Mcilroy
Poeng: 24 550,00 
Innlegg: 103
Registrert: 08 aug 2018, 22:17
Tråder: 0
Fan siden: 1976

#7

02 feb 2020, 10:52

Det er jo dette som er Manchester United. Historien betyr utrolig mye for meg. Lært den videre til mine barn. Gutten skrev hovedoppgave om flyulykken på ungdomsskolen med toppkarakter, hjalp kanskje at læreren er en ihuga Unitedsupporter 😂
Familien er i Manchester hver sesong, da besøker vi hver gang noen historiske steder som har tilknyting til Manchester United.
Besøkt huset hvor Tommy Taylor bodde da han døde i München. Det samme med Matt Busby. Puben The Quadrant hvor Busby spiste lunch med spillerne før de løp ned til Old Trafford og trente. Vært i Dudley og besøkt statuen og gravstedet til Duncan Edvards. I påska skal vi besøke huset Edwards bodde i i Manchester da han døde.
For meg er Manchester United mye mer enn 2×45 minutter hver helg, det er en livsstil.
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#8

05 feb 2020, 21:27

Moro å lese @Mcilroy.

Kjenner meg igjen.
Klubbens historie gjør meg stolt.

I dag er det 6 februar.
Dette diktet av Laurence Binyon sto på trykk i kampprogrammet mot Sheffield Wednesday 19 februar 1958.
Diktet ble skrevet i begynnelsen av 1 verdenskrig og reprodusert til minne om Busby Babes i United review.

They shall not grow old.
As we that are left grow old,
Age shall not weary them
nor the years condemn.
At the going down of the sun,
and in the morning.
We will remember them.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Blodfink
20 times, 20 times!
Poeng: 47 805,00 
Innlegg: 3684
Registrert: 11 aug 2018, 11:57
Tråder: 63
Fan siden: 1980

#9

05 feb 2020, 21:39

Vakkert.

Er glad i poesi/lyrikk/dikt.

Flott komponert av Binyon!
Brukeravatar

Ryder
Poeng: 56 495,00 
Innlegg: 420
Registrert: 03 jun 2019, 09:59
Tråder: 0
Sted: Trondheim
Fan siden: 1981

#10

06 feb 2020, 09:11





;`( :heart:
Brukeravatar

Blodfink
20 times, 20 times!
Poeng: 47 805,00 
Innlegg: 3684
Registrert: 11 aug 2018, 11:57
Tråder: 63
Fan siden: 1980

#11

06 feb 2020, 19:37

Flott av City, Liverpool, Stoke, Sevilla, Altrincham, bl.a og hedre The Flowers of Manchester i dag. :heart: :thumb_up:
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#12

06 feb 2020, 22:07

Mange klubber som viser sin respekt i dag.

Crystal Palace gjorde en fin gest i 1961.

https://t.co/oodJOPz0OB?amp=1

Sammen med Manchester United, Brentford og Wren Nest bowling club! finansierte Crystal Palace glassmaleriet av Duncan Edwards i Dudley.

Respekt til Crystal Palace, Brentford og Wren Nest bowling :clap:
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Blodfink
20 times, 20 times!
Poeng: 47 805,00 
Innlegg: 3684
Registrert: 11 aug 2018, 11:57
Tråder: 63
Fan siden: 1980

#13

06 feb 2020, 22:29

MUFC behandlet Blanchflower og Berry ganske råttent etter ulykken, Harry Gregg er ikke spesielt imponert.

United hjalp ikke til med en dritt for noen virker det som...

I følge intervjuet med Gregg av Lars Morten Olsen.

Og synd at Charlton og Gregg ikke er på talefot. De eneste igjen i live...Nokså forskjellige typer ser det ut til.

Har sansen for Gregg må jeg si.
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#14

07 feb 2020, 06:38

Blodfink skrev:
06 feb 2020, 22:29
MUFC behandlet Blanchflower og Berry ganske råttent etter ulykken, Harry Gregg er ikke spesielt imponert.

United hjalp ikke til med en dritt for noen virker det som...
Ja, flere spillere ble behandlet svært dårlig.
Både Berry og Blanchflower ble fotballinvalide.
Johny Berry ble visstnok svært bitter mot klubben.

Har lest at de begge fikk beholde husene sine fram til 1960, så var det ut.

Virker som om noen ble behandlet godt, og andre dårlig.
Urettferdighet.

Det må nevnes at klubben ikke hadde forsikringer, og omtrent ikke penger etter ulykken.
Det står bl.a i There’s only one United av Geoffrey Green, at det ikke engang fantes penger til kontorutstyr.
Klubben måtte bytte ut sin skrivemaskin rett etter ulykken.
Det var ikke nok penger til å kjøpe en ny, så klubben kjøpte en brukt skrivemaskin.

På tross av pengemangel.
Materielt sett er det skammelig hvordan klubben behandlet flere av spillerne og enkene i flere tiår.
For, klubben hadde selvsagt penger tidlig på 1960 tallet og framover.

Det må nevnes at Jimmy Murphy gjorde en kjempeinnsats etter ulykken.
Ikke bare med laget men, for alle menneskene som var så hardt berørt.

Har lest mye om ulykken i ulike bøker.

Da Matt Busby kom tilbake, var det visstnok som om det aldri hadde vært en ulykke.
Det ble sjeldent og aldri nevnt de første årene.
De visste ikke hvordan de skulle håndtere de følelsesmessige påkjenningene.

Når man ser intervjuer på you tube eller leser i bøker om forloveden til Eddie Colman, eller enken etter Geoff Bent så kan de ikke få fullrost Matt Busby nok.
Det samme med flere andre, som familien Whelan.
Mens andre er svært bitre.
Det virker som om det ble gjort forskjell etter ulykken.
Er jo en kjent sak at Berry og Busby begynte å få et dårlig forhold før ulykken.
Busby irriterte seg visstnok over at Berry driblet for mye, og sinket spillet.
«You start crossing that ball, or you’re out of the team», står det å lese i en av bøkene som beskriver den tiden.

Harry Gregg er kritisk, og rett på sak.
Liker å se han på you tube, og å lese hva han sier om ulykken.
Men, Gregg kritiserer aldri Busby.
Han sier tvert i mot at han er den modigste personen han noengang har kjent.

Litt rart å kritisere klubben uten å kritisere Busby.
For, selv om det var eierne og styret som satt på pengene, hadde Busby opparbeidet seg enorm makt i klubben i 1958.

Virker som om flere av spillerne (kun Gregg lever fremdeles) har et lite horn i siden til Bobby Charlton.

Det er vanskelig for oss sofafans å vite hva som egentlig hendte.

Interessant å lese om, å skrive om er det synes jeg.
The beauty of the old Stretford End
Brukeravatar

Trådstarter
Pink Final
Old Stretford End
Poeng: 263 595,00 
Innlegg: 1199
Registrert: 03 aug 2018, 21:11
Tråder: 44
Fan siden: 1974/75

#15

07 feb 2020, 07:57

Litt på siden - München ulykken bidro til å styrke båndene mellom England og Tyskland.
Dette var kun 13 år etter krigen.
Innsatsen de tyske legene og sykepleierne gjorde, ga dem stor velvilje i England.

Den 5 mars 1958 hedret dronning Elisabeth den øverste ansvarlige ved Recht der Isar sykehuset, Dr Georg Maurer med CBE tittel.

Borgermesteren i Manchester reiste til München for å takke Maurer.

Maurer tok seg personlig av Matt Busby, den mest prominente av de skadete.

Busby hadde store indre skader, bl.a en punktert lunge.
Dessuten var den ene foten hans vridd bak fram, slik at fotbladet pekte bakover!
Foten måtte vris rundt og på plass uten bedøvelse, pga de indre skadene.
Busby måtte gjennomføre operasjonen ved full bevissthet, ellers kunne han risikere å dø.
Han fikk jo den siste olje to ganger, men overlevde.
Mye takket være Dr Maurer.

Dr Maurer var Matt Busby’s gjest på FA cupfinalen i mai 1958.
(Busby måtte ha hjelp til å gå fra garderoben og ut til benken pga foten).
Står i boka Father of football at Busby kom ut fra garderoben med stokk langt ut i 1958/59.
På alle bortearenaer reiste hjemmefansen seg og applauderte ham.
Feks på Villa Park, der en Villa fan kom løpende ned fra sitt sete for å ta ham i hånda, og han kunne se hvordan tårene rant hos Busby.

Maurer var 3 dager yngre enn Busby.
Virker som om Maurer og Busby med fruer ble venner etter ulykken.

Flyulykken som selvsagt var en tragisk hendelse, skapte større forståelse mellom etterkrigstiden England og Tyskland.
Det sies at de tyske legene og sykepleierne virkelig ga alt for sine engelske pasienter.
Det hjalp nok på at de engelske pasientene var det mest berømte fotballaget i England.
The beauty of the old Stretford End
Svar