Manchester United’s nåværende og tidligere managerer

Et norsk forum for diskusjon om alt Manchester United.
Post Reply
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

I tråden «Kven vil du aldri sjå i ei United trøye?» penset det raskt inn på Louis van Gaal og José Mourinho.

Den tråden er vel ment for spillere.
Derfor oppretter jeg en tråd hvor United’s managerer kan diskuteres.
Er det behov for en slik tråd?
Vel, herrene Moyes og ikke minst van Gaal og Mourinho har satt følelsene i sving hos mange av oss.
(Her inne, på forrige forum, på United.no osv).

Jeg vil for ordens skyld begynne med fakta.

MANCHESTER UNITED’s MANAGERER

Man United (Newton Heath) ble stiftet i 1878, men den første manageren ble først ansatt i 1892.
Stillingsbeskrivelsen var fram til 1914 klubbsekretær.
United har kun hatt 23 fulltids managerer fra 1892.

1.
1892 - 1900.
Alfred Harold Albut.
Albut er kjent som den første fulltidsansatte i Man United (Newton Heath).

2.
1900 - september 1903.
James West.

3.
10 oktober 1903 - 9 september 1912.
Ernest Mangnall.
United’s første suksessperiode kom under ham.
Ligagull i 1908 og 1911.
FA cup i 1909.

4.
9 september 1912 - 20 oktober 1912.
T.J. Wallworth.

5.
28 oktober 1912 - 28 desember 1914.
John Bentley.

6.
28 desember 1914 - 31 oktober 1921.
Jack Robson.
United’s første manager.
De fem over på lista var klubbsekretær.

7.
31 oktober 1921 - 8 oktober 1926.
John Chapman.
United’s første skotske manager.
De seks over på lista var engelske.

8.
8 oktober 1926 - 13 april 1927.
Clarence George ‘Lal’ Hilditch.
Lal Hilditch var United’s første spillende manager.
Den andre er Ryan Giggs.

9.
13 april 1927 - 9 november 1931.
Herbert Bamlett.
Bamlett hadde tidligere vært fotballdommer.
Han dømte feks FA cupens kvartfinale mellom Burnley og United i 1909, og avblåste matchen pga kraftig snøvær i det 72 spilleminutt.
Burnley ledet da 1-0.
United vant FA cupen det året.

10.
9 november 1931 - 13 juli 1932.
Walter Crickmer.
Crickmer er en av United’s viktige personer.
Pga all dokumentasjon som brant da tyske fly bombet Old Trafford, er det ingen som vet når han ble ansatt.
Det kan med sikkerhet slås fast at han jobbet i Mufc fra 1919.
Han ble klubbsekretær i 1926, og mistet livet i flyulykken 6 februar 1958.
Han hadde dessuten manageransvaret i 3 perioder.

11.
13 juli 1932 - 7 november 1937.
Scott Duncan.
United’s andre skotske manager.

12.
9 november 1937 - 31 juli 1938.
Walter Crickmer.
Crickmer’s andre periode.

13.
1 august 1938 - 31 mai 1944.
Jimmy Porter
Uniteds minst kjente manager.
Skotske Jimmy Porter er omtalt av både Tom Tyrrell og David Meek.
Det holder for meg som 100% korrekte kilder.
Porter ledet United i den siste sesongen før ww2.

14.
Walter Crickmer
Satt med ansvaret fram til Matt Busby ble ny manager.

15.
1 oktober 1945 - 4 juni 1969.
Matt Busby.
United’s mest suksessfulle manager fram til Alex Ferguson.
Kjent for å gi United klubbens identitet med angrepsfotball og satsningen på unge spillere.
Regnet som en av engelsk fotball’s beste managerer.
Slått til ridder av dronningen, og ble sir Matt i 1968.
Fikk også en ridderorden av pave Paul VI i 1972.

16.
Februar 1958 - juni 1958.
Jimmy Murphy.
Caretaker etter flyulykken.
Busby ble hardt skadet, og Murphy tok den vanskelige jobben.
Var ellers ansatt fra 1946 - 1971, og skal ha mye av æren for United’s suksess i den perioden.

17.
4 juni 1969 - 29 desember 1970.
Wilf McGuinness.
United’s yngste manager, kun 31 år da han ble ansatt.
En av Busby Babes.

18.
29 desember 1970 - 8 juni 1971.
Matt Busby i sin andre periode.

19.
8 juni 1971 - 19 desember 1972.
Frank O’Farrell.
United’s første ikke britiske manager.
O’Farrell er ire, og er fremdeles i live når dette skrives.

20.
22 desember 1972 - 4 juli 1977.
Tommy Docherty.
Ble sparket etter å ha tatt fra klubb fysio Laurie Brown kona hans.

21.
14 juli 1977 - 30 april 1981.
Dave Sexton.

22.
9 juni 1981 - 4 november 1986.
Ron Atkinson.
United’s første ikke romersk katolske manager siden Scott Duncan.

23.
6 november 1986 - 19 mai 2013.
Alex Ferguson.
Målt i troféer, verdens mest suksessfulle manager noensinne.
Gjenreiste Manchester United, og gjorde klubben til Englands udiskutabelt beste klubb.
Slått til ridder av dronningen, og ble sir Alex i 1999.

24.
1 juli 2013 - 22 april 2014.
David Moyes.

25.
22 april 2014 - 11 mai 2014.
Ryan Giggs.
United’s andre caretaker, etter Murphy.
United’s andre spillende manager, Hilditch var den første.

26.
16 juli 2014 - 23 mai 2016.
Louis van Gaal.
United’s første manager fra kontinentet.

27.
27 mai 2016 - 18 desember 2018.
José Mourinho.

28.
19 desember 2018 - 28 mars 2019
Ole Gunner Solskjær, som United’s tredje caretaker.
28 mars 2019 - 21 november 2021.
Solskjær blir fast ansatt.
Fjerde eks spiller i klubben som blir manager.
Hilditch, McGuinness og Giggs de tre første.

29.
21 november 2021 - 2 desember 2021
Michael Carrick som United fjerde caretaker.

30.
2 desember 2021 - ?
Ralf Rangnick.
Overtar som manager ut sesongen.
Deretter over i en rådgiver rolle / sports direktør.
Omtalt som Gegenpressets gudfar.

31.
21 april 2022 - ?
Erik ten Hag
Avtalen offentliggjort 21 april.
Overtar trolig i juni måned.

Jeg skrev i innledningen at United kun har hatt 23 fast ansatte managerer.

Når vi trekker fra Crickmer x3, Busby x2, Murphy som caretaker og Giggs som caretaker, stemmer det DA JEG SKREV DET.
Senere har vi ansatt ytterligere to managerer.
27 - 5 = 23 stk :wink:

Hvem er United’s beste manager?
Hvem er den verste?

Overlot Busby en gammel og svak tropp til McGuinness?
Kunne Docherty tatt United til ligagull?
Var fotballen under Sexton egentlig så kjedelig?
Kunne Atkinson vunnet ligaen om Robson ikke ble så mye skadet?
Overlot Ferguson en gammel og svak tropp til Moyes?
Burde Moyes og/eller van Gaal fått mere tid?
Hadde Mourinho noen gode poenger tross sin noe tverre væremåte?
Vil Solskjær gi klubben suksess?

Kjør på og diskuter spørsmålene over eller noe annet med relevans til United’s nåværende og tidligere managerer.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

Jeg har en bok med tittelen THE MASTERS OF OLD TRAFFORD.
FROM BUSBY TO FERGUSON.

Den er utgitt i 2002, og ført i pennen av Peter Keeling.
Keeling dekket Manchester United i mer enn 40 år, og var basert i Manchester.
Han kjente alle de syv managerne fra Busby til Ferguson.

Keeling var selv manager i Skandinavia fra 1983, også i Norge.
Jeg kommer til å sitere fra boka, om det blir interesse for å diskutere de seks første managerne etter ww2.
Ikke for å ‘hamre noen i hodet’ med hva Keeling skrev.
Men, fordi han har noen interessante betraktninger.

Når det gjelder managerne etter Ferguson, har ingen av dem i skrivende øyeblikk lykkes helt.
Hvorfor ikke?

I siste U-S var det et glimrende intervju med David Moyes.
Moyes fremstår med integritet i det intervjuet.
Han roser alle i klubben, bortsett fra én mann - Ed Woodward.

Woody må nok ta noe av skylden for at managerene etter Ferguson ikke har lykkes.

Når det gjelder Moyes, så unnlot han (som [mention]Blodfink[/mention] skrev i en annen tråd) - å nevne at han mistet garderoben.
Det gjorde det vanskelig for ham.

Moyes fikk dog lite tid, og med flere egne spillere ville det kanskje gått bedre på sikt?
Men, Moyes var trolig ikke rett mann for United.
Synes han ihvertfall framstår som en hardtarbeidende og ærlig mann.

Louis van Gaal skrev jeg hundrevis av innlegg om på forrige forum.
Noen av mine innlegg ble useriøse, skrevet i fortvilelse over den frustrerende fotballen United spilte :angry:
Tror dog jeg stort sett klarte å skrive mine kritiske innlegg om ham på en sakelig måte. :angel:

Faglig sett var van Gaal et stort steg opp fra Moyes, slik jeg ser det.
Den berømte ‘filosofien’ var lett å se.
United skulle dominere kampene via ballinnehav.

I teorien en god tanke.
‘Å ha ballen er religion i Manchester United’ som Ferguson uttalte i sin selvbiografi utgitt 30 oktober 2013.

Jeg tror van Gaal undervurderte intensiteten i engelsk fotball.
Det virket hele tiden som om filosofien hans var for langsom for PL.
Dessuten var han ekstremt opptatt av safety first, slik jeg så matchene.
Som oftest var flesteparten av spillerne bak ballen.
Lite folk fremme i banen gjorde at United sjeldent fikk satt inn det trøkket på motstander man så ofte så under Fergie.

Og, det var ikke lov å slå ballen på første berøring.
Spillerne måtte først få kontroll på ball.
Dette tok bort tempo i spillet.

Det virket også som om angrep ikke måtte avsluttes for tidlig.
Redd for å miste ballen?
United gikk ni eller ti førsteomganger på rad hjemme høsten 2015 uten skudd på mål!!

Jeg har mye på hjertet angående van Gaal.
Men, stopper her foreløpig.

Og, bare for å skrive det.
I likhet med både Moyes og Mourinho var ikke ALT galt med van Gaal.
Men, jeg må si at på mine 44 år som supporter (med 40 av dem hvor jeg har fulgt klubben tett) er van Gaal den manageren jeg har likt minst.
Hovedsakelig pga spillet på banen, men også måten han altfor raskt solgte og kjøpte spillere på.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

José Mourinho hadde nok sett for seg managerjobben i United i 2013.
Ryktene sier at sir Bobby Charlton ikke var begeistret for det.

Da Mourinho kom inn portene på Old Trafford tror jeg han var veldig fornøyd.
Han overtok en klubb som hadde spilt forferdelig fotball.
Store deler av fansen hungret etter noe nytt.
Selv mange av Mourinho’s skeptikere ønsket ham velkommen.
Han hadde penger til rådighet og klubben var i angrepsposisjon.
Man kunne se hvordan José koste seg under den første treningskampen i Wigan.
Han spurte støtteapparatet om United fansen’s sanger, og virket storfornøyd.
Drømmejobben i havn så det ut som fra TV stolen i hvertfall.

Den første lille nedturen kom i hjemmekampen mot Man City.
Kantene Lingard og Mkhitaryan sviktet fullstendig.
United ble liggende bakpå, uten å få til offensivt spill.
I 2 omgang gikk José over til å slå langt på Zlatan, og det ble en krig av en match.

Bortsett fra den synes jeg United spilte mange bra hjemmekamper høsten 2016.
Jeg brukte mye tid på forrige forum på å ‘forsvare’ stilen til Mourinho.
Står selvsagt for det jeg skrev den gang.
Fordi det var direkte fotball, og trykk på motstander - akkurat hva jeg hadde etterlyst under van Gaal.
Og i enkelte kamper skapte United mange sjanser.
Feks mot Stoke, mot Burnley, mot Fenerbache og Feyenoord i EL.
Og ikke minst hjemmekampen mot Watford i februar 2017.
Den matchen er det aldri noen som nevner, men det var beste kamp under Mourinho.

Sesongen 2017/18 begynte United med to glimrende 4-0 seiere.
Matchen mot West Ham var en maktdemonstrasjon.
Neste match, mot Swansea var ikke imponerende.
4-0 var flatterende der.
United gikk inn mot Anfield matchen mot Liverpool i full medvind.
Pogba var indisponibel.
Også gjorde Mourinho det jeg hadde fryktet, men håpet han ikke skulle gjøre.
Han parkerte bussen.
Det var en glimrende mulighet til å slå Liverpool, tross at Pogba ikke spilte.
Der og da tror jeg Mourinho tok bort mye selvtillit i eget lag.
Der og da begynte jeg å skifte syn på Mourinho.
Utover høsten ble fotballen bare mer og mer feig.
Og Mourinho begynte å gå sur.

Allikevel må det sies at han hadde noen poeng.
Flere av spillerne virker å ha for mye makt.
Jeg tror Mourinho prøvde å gjeninnføre disiplinen som forsvant med Moyes og van Gaal.
(Van Gaal framstod autoritær, men jeg tror spillerne mistet respekten for ham allikevel).
Mourinho brukte nok også feil verktøy for å disiplinere gutta.
Å gå ut i media og rakke ned på egne spillere var vel noe av det dummeste han kunne gjort.

Selv hadde jeg store forhåpninger til Mourinho.
Mye større enn til både Moyes og van Gaal.
De forhåpningene begynte å slå sprekker på Anfield høsten 2017, og ble fullstendig lagt i grus samme sted 16 desember i fjor.

Glad han ble fjernet.

Solskjær virker som Mourinho’s motsetning når det gjelder humør og måten å kommunisere på.

Har United lykkes med manager denne gang?
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14248
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22214
Liker mottatt: 18060

Solskjær er mer riktig enn alle som har vært prøvd siden SAF. Har fått litt tro på prosjektet etterhvert.

Tilbake til intens, mer attraktiv og positiv fotball. Det var godt å se Martial kaste seg frem og score mot Chelsea. Det har OGS og temaet hans fokusert på.

Vi har jo ikke hatt løp inn i boksen på årevis egentlig. Og det å komme i to bølger, med fokus på gjenvinning av ballen, akkurat som City og Liverpool er så bra på.

United går ikke rundt og spiller fotball lenger, de sprinter. Og hælspark, flikker og triks er lov ser det ut til.

Fører til en del tap av ballen, men heller det enn destruktiv/defensiv feig fotball.
LUHG!
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

I den grad denne tråden vil bli brukt, er det nok Ferguson, Moyes, van Gaal og Mourinho det vil bli skrevet om.

Jeg har lyst å sitere fra boka til Peter Keeling og det han skriver om Wilf McGuinness.
Så får dere bare tilgi at det er yesterdays news ;)

McGuinness er en utrolig humørfylt og entusiastisk mann.
Mange har sikkert sett intervjuer med ham, eller kanskje møtt ham utenfor Old Trafford?

Wilf er Manc, og vokste opp som en Busby Babe.
En skade tvang ham til å legge opp som 22 åring.
Han var ytterst talentfull, og fikk spille på landslaget før jevngamle Bobby Charlton.
McGuinness er en av få som har landskamper på alle nivåer.
Han var kaptein på Englands skolelandslag som 14 åring i 1951/52.
Deretter fikk han landskamper for junior, u21, u23 og til slutt 2 A landskamper i 1959.
Han debuterte for United som 17 åring, men var ikke med flyet som krasjet i München, pga en mindre skade han fikk like i forkant av den turen.

Da han måtte legge opp, kom han med i trenerteamet til England u23 under Spurs legenden Bill Nicholson.
Og etterhvert A landslaget under sir Alf Ramsey.
Busby tok ham inn i trenerteamet til United.

For å generalisere litt lærte McGuinness av grundigheten til Nicholson, av taktikken til Ramsey, og av Busby’s mot til å la spillerne fritt få lov til å uttrykke seg på banen.

Selv om han bare var 31 år da han overtok United, hadde han masse idéer.
Og, han så at United måtte fornyes.
Den første sesongen var han head coach, mens sir Matt rykket opp som general manager.
Fra 1970/71 ble McGuinness Team manager, mens sir Matt fremdeles var general manager.

Men, nå litt fra boka til Keeling.
THE MASTERS OF OLD TRAFFORD side 2.
Fritt oversatt av meg.

«Å etterfølge sir Matt var en tilnærmet umulig oppgave for Wilf, som var, er, og alltid vil være fullstendig hengitt til Manchester United.
Jeg har et klart minne av hvor entusiastisk han var på pressekonferansen som annonserte ham som hovedtrener (1969).
Klubbformann Louis Edwards introduserte ham, og avslørte at klubben hadde mottatt 65 søknader på jobben etter sir Matt.
Da kom det lynkjapt fra Wilf - Det stemmer, og de kom alle fra meg -» :D

Jeg hopper til side 45

«Wilf McGuinness var sjef fra juni 1969 til desember 1970, og selv om han fikk jobben uten managererfaring, var han full av kunnskap om Manchester United.
Den første sesongen var han hovedtrener, og Matt Busby fortalte ham - Du blir sannsynligvis utnevnt som manager neste år -.».

Side 47
Wilf ble fristilt fra treårskontrakten 28 desember 1970.
« Jeg trodde kontrakten ville gi meg tid til å gjøre jobben.......Matt gjorde så godt han kunne for å gi meg den dårlige nyheten som en gentleman. Det var et fryktelig sjokk for meg. Vi hadde et to timers langt møte, og jeg minnet Matt på avtalen vi gjorde da jeg tok over.
- Jeg trodde vi skulle være sammen om dette Matt -.
........» Sir Matt var general manager, og la meg gjøre det klart. Han blandet seg ikke i min jobb, han passet sin jobb som general manager.
Med min mangel på erfaring, hadde jeg behov for å ha hans visdom i ryggen.
Men, det var helt tydelig for meg at laget måtte fornyes.
Jeg ba styret om å få kjøpe Colin Todd, Mick Mills og Malcolm McDonald.
De sa spillerne var for dyre, og det fikk meg til å lure på om klubben ikke hadde pengene, eller om det var mangel på ville til å signere spillerne jeg mente vi trengte.».

Side 48

....»Jeg følte disse spillerne ville hjulpet George Best og føle seg mer tilpass. Da ville han ikke ha behøvd å bære så mye av laget på sine skuldre. Laget var for avhengig av Best’s store ferdigheter med ballen, og det ble forlangt for mye av ham».

Jeg stopper å sitere Keeling.
Interessant dette synes jeg.
McGiunness var som Busby hadde vært i 1945, full av idéer.
Men, i motsetning til Busby, fikk ikke McGuinness realisert sine idéer.
McGuinness tok United til 3 cupsemifinaler, over totalt 7 kamper (ink omkamper).
I ligaen scoret laget hans mye mål, flere enn noen av de klubbene som ikke nådde E-cupspill.
Problemet var bare at forsvaret lakk som en sil.
McGuinness hadde visstnok to idéer på hvordan dette burde løses.
Innkjøp av Todd og Mills som nevnt over.
Samt en mer taktisk tilnærming til kampene enn det hadde vært under Busby’s ‘mer frie og naturlige spill’.

Da McGuinness mistet jobben som manager, ble han værende i klubben en stund.
Som manager for reservelaget!
Så glad var Wilf i Man United.

Jeg fortsetter å sitere fra side 48.
Wilf forteller om sin kjærlighet til Man United, selv da han mistet jobben.
Han tenkte tilbake til 1958.

«Jeg var på Old Trafford og fikk behandling for skaden min.
I gymsalen på Old Trafford plasserte de alle kistene med de døde kroppene fra München.
Gordon Clayton og jeg representerte garderoben i alle begravelsene.
Vi var som i ørska alle mann, og vi ventet bare på å våkne opp fra marerittet».

....side 49
Wilf er tilbake til desember 1970.

«Kunne jeg taklet jobben på en annen måte?
Kanskje burde jeg ha samarbeidet bedre med sir Matt.
Matt var vår leder og vår far».

For en mann Wilf McGuinness er.
Som manager lykkes han ikke i United.
Men, om han hadde fått mer støtte - fra både sir Matt og klubbstyret hadde kanskje ting gått bedre?
Da ville muligens United gjort det bedre gjennom 1970 tallet?

Det står mer om Wilf.
Og mye mer om de andre managerene.
Wilf McGuinness sier ikke et vondt ord om noen i United.
Selv om det er tydelig at han ikke fikk den støtten han behøvde for å lykkes.

Wilf McGiunness er helt klart den største United fanen av alle de åtte managerene som har fått sparken i United på denne siden av ww2.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14248
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22214
Liker mottatt: 18060

Flott post over, McGuinnes en flott kar tydeligvis :thumb_up:
post liked by: Pink Final
LUHG!
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

11 november slippes dokumentaren BUSBY.



Manchester United’s legendariske manager, mannen som ‘maid Man United became Man United’.
Han ga klubben imaget vi liker å skryte av, imaget som alle andre managerer blir målt opp mot.

Får gåsehud når traileren sier «Before Matt Busby there where no football managers».

Denne SKAL jeg se.
:down: Dette ble automatisk redigert inn i posten for å unngå dobbel post.
Har noen bøker stående om United’s tidligere managerer.
Father of Football heter en av dem.
Den handler om Matt Busby og er ført i pennen av David Miller.
Den ble opprinnelig utgitt i 1971, og godkjent av sir Matt selv.
Min bok er fra 2 opplag, den oppdaterte versjonen fra 1994, utgitt etter at Busby døde.

(Miller har skrevet bøker om ulike sportspersonligheter, feks Sebastian Coe. Noen vil huske Seb Coe og Steve Ovett fra friidrett på Bislet i 80 åra).

Med den nye dokumentaren om sir Matt Busby 1,5 uke unna gjengir jeg forlagets ord på omslaget av boka.
Fritt oversatt til norsk av meg.

«Da sir Matt Busby fredfullt sovnet inn i 1994 i en alder av 84, stod mer enn 50.000 langs Manchesters gater for å sørge over ham.
Selv 25 år etter å ha lagt opp som manager sørget hans magnetiske personlighet for at han ble forsidestoff.
Påfølgende lørdag holdt supportere over hele Storbritannia ett minutts stillhet.
Innbitte supportere av Arsenal og Liverpool viste sin respekt for mannen som hadde skapt de store lagene de så inderlig ville slå.
Deres beundring/kjærlighet/påvirkning for/fra en skotsk gruvearbeidersønn, som fikk internasjonal innflytelse både som gallionsfigur og som manager reflekterte hans egen sjarme og verdighet.

Busby’s visjoner revolusjonerte manges holdninger.
Både til selve spillet og ikke minst skapte det beundring for engelsk fotball.
Busby’s egen karriere, som til slutt endte med presidentskap i Manchester United speilet det tyvende århundrets sosiale endringer i samfunnet.

Han skapte legendariske Busby Babes, satt sammen av helt unge gutter med stort talent for fotball.
Dette unge laget som inspirerte og som gjenreiste selvtilliten og stoltheten i etterkrigstidens England.
6 februar 1958 døde halve laget i München ulykken.
Busby selv ble gitt den siste olje to ganger men, han overlevde.
Og bygget opp igjen laget som ble knust.
Han nådde sitt ultimate mål, da laget hans ble det første fra England til å vinne den ettertraktede Europacupen.

Father of Football er historien om en stille og heroisk mann.
Busby’s bidrag til spillet fotball var enormt.
Det kan være at det er Bobby Charlton’s navn som gjenkjennes først i enkelte av verdens avkroker.
Men, det var Busby som skapte fotballfamilien som bar fram/oppdrog Carey, Edwards, Charlton, Best og Law, og alle de andre legendariske spillerne som har gått inn porten på Old Trafford mellom 1947-1970».
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

Pink Final wrote: 17 Aug 2019, 07:26 22 desember 1972 - 4 juli 1977.
Tommy Docherty.
Ble sparket etter å ha tatt fra klubb fysio Laurie Brown kona hans.
Interessant intervju med Tommy Doc i nyeste medlemsblad.

Ett par ting jeg aldri har hørt før.
Bl.a Denis Law satte spørsmålstegn til hver eneste kampplan i plenum før match.

At han jaktet Peter Shilton to ganger.
Både før nedrykket og etter opprykket.
Har kun hørt om det siste.

At Matt Busby hadde stor makt, og var knipen på klubbens pengesekk tør være velkjent.
The Doc snakker også om det.
Docherty sier Busby var en stor mann, men vanskelig å samarbeide med.
Holdt veldig hardt i pengene, og hindret muligens noen gode kjøp.

Så langt siste U-S.

Matt Busby, i all sin storhet kan ha vært en ødeleggende faktor gjennom 1970 tallet.
Han hadde stor makt i klubben, og noen sier han ble mer og mer opptatt av sin egen legende status enn av klubben.
Farlig å skrive noe sånt - umulig å vite om det er hold i det.

Forøvrig lever 9 av United’s 11 managerer etter ww2.
Docherty er 91 år, og O’Farrell 92 :strong: .

Bare sir Matt og Dave Sexton som har gått bort.
:down: Dette ble automatisk redigert inn i posten for å unngå dobbel post.
Limer inn en post jeg laget på forrige forum, og fant igjen.

FULLT NAVN Alexander Matthew Busby

FØDT 29 mai 1909 i Orbiston, Bellshill i Skottland 

DØD 20 januar 1994

KALLENAVN sir Matt

GIFT MED Jane Busby 1928? (Født Jane Menzies)

BARN Datter Sheena 1933-2015. (Gift med United spiller Don Gibson)
Sønn Sandy 1936-2014

BRITISK RIDDERORDEN Knight Bachleor (sir tittel) 1968. CBE 22 juli 1958.

KATOLSK RIDDERORDEN KCSG 1972. 

FREEDOM of Manchester 6 september 1967

KLUBBER SOM SPILLER

Manchester City 1928-1936  204 kamper 11 mål
Liverpool           1936-1939  115 kamper   3 mål

MERITTER SOM SPILLER

Fa cup mester med Man City 1934.

KLUBB SOM MANAGER

Manchester United 19 februar 1945* - juni 1969.
Og 29 desember 1970 - juni 1971.

* Begynte 1 oktober, da han ble dimittert fra militæret.

MERITTER SOM MANAGER

1 divisjon 5 1951/52, 1955/56, 1956/57, 1964/65, 1966/67

Fa cup 2 1948, 1963

Serievinnercupen 1 1967/68

Charity Shield 5 1952, 1956, 1957, 1965, 1967.

LANDSLAGSTRENER

Storbritannia OL 1948 (Semifinalist)

Skottland 1958 (Ble ansatt rett før flyulykken. Ledet derfor landet i kun to landskamper høsten 1958, før han ba seg fritatt)

Skråblikk 

Matt Busby kunne havnet i United alt i 1930.
United ville kjøpe spilleren Busby fra City, men hadde ikke råd til å betale de £150 city forlangte i overgangssum.

15 år senere begynte Busby som manager.
I begynnelsen hadde han kontor på et lager hos klubbeier James Gibson.
Grunnen var at Old Trafford lå i ruiner etter tyske bomber i 1941.
Alt av treningsutstyr var brent opp.
Det første Busby måtte gjøre, var å annonsere i lokalavisene etter brukt treningstøy og brukte fotballer å trene med!

24 år senere, da Busby ga seg - hadde Mufc tjent £ 1 000 000.
En betydelig sum i datidens fotball.

Dessuten var klubben blitt den desidert største og mest populære i England, ja kanskje i hele verden. 
        
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

Limer inn en post jeg skrev på forrige forum.

FULLT NAVN James Patrick Murphy

FØDT 8 august 1910 i Ton Pentre, Rhonddadalen i Wales.

DØD 14 november 1989 i Manchester.

KALLENAVN Jimmy. Har senere fått hedersnavnet 'Starmaker'.

GIFT MED Winnie Murphy 1934.

BARN Patricia 1936, John 1939, Philip 1941, Jimmy jr. 1942, Nicholas 1948 og Anne 1949.

KLUBBER SOM SPILLER

1928 - 1939 West Bromwich Albion 204 kamper
1939            Swindon Town                4 kamper

ROLLER I MANCHESTER UNITED

Fungerende Manager 6 februar 1958 - mai 1958
Hovedtrener 1946 - 1955
Assistent Manager 22 mars 1955 - 1971
Manager for reservelaget 1946 - 1964
Speider på fulltid 1946 - 1969 og 1973 - 1977 
Kontorfullmektig Speideravd. 1971 - 1973
Speider på deltid 1977 - 1989

MERITTER SOM TRENER

Fa Youth Cup 6 1952/53, 53/54, 54/55, 55/56, 56/57, 63/64

Central League* 3 1946/47, 1955/56, 1959/60

*Ligaen for reservelag.

LANDSKAMPER

1933 - 1938  15 kamper

I 1933 ble Jimmy Murphy tidenes yngste landslagsspiller for Wales til da.

LANDSLAGSTRENER

Wales 1956 - 1964

Jimmy Murphy i United

Jimmy Murphy er en av de mest sentrale personene i United's historie.
Dessverre er han i ferd med å bli glemt.
Han er like viktig for United's suksess som Busby og Ferguson, men har aldri fått samme anerkjennelse.

Jimmy Murphy ble født i sørWales. Mora var waliser, faren ire.
Derav det irske fornavnet James Patrick.

Under ww2 var Murphy stasjonert 4 år i nordAfrika.
Mot slutten av ww2 i Bari, Italia.
Der holdt Murphy en inspirerende forelesning om fotball for britiske tropper.
Blant publikum satt en imponert Matt Busby.
Busby tilbød Murphy jobb i Manchester United, så snart krigen var over.
Matt Busby sa senere "Jimmy Murphy var min beste signering noensinne".

I boka "Building the Dynasty" forteller sønnen Jimmy jr:

"Foran 1946/47 sesongen flyttet Jimmy til Manchester, uten familien.
Vi ble boende i West Bromwich i ytterligere to år.
Fram til jeg ble 6 år, så jeg kun Jimmy i helgene.
Og ikke engang hver helg.
Da vi flyttet til Whalley Range så vi fremdeles lite til ham.
Han var arbeidsnarkoman og jobbet 70-80 timer i uka.
Og han elsket jobben i United.
Han var trener mandag - fredag.
På tirsdag og torsdagskveld trente han U17 laget.
Lørdager var det kamp.
Og søndagene spiste han lunch med Matt, Bert Whalley og de øvrige trenerne.
Da gjennomgikk de ukas kamper.
I helgene var han dessuten speider for klubben, og reiste rundt å så kamper.
I tillegg arrangerte han 'prøvekamper' for unge talenter.
Han pratet dessuten med de unge talentenes foreldre".

Murphy var dedikert og lojal mot Mufc i mer enn 40 år.
Han ble regnet som sin samtids beste fotballtrener.
Og han hadde et fantastisk øye for talent.
Mangeårig United journalist i MEN, David Meek sa at Jimmy raskt kunne bedømme hvem av de unge spillerne som ville ta steget og ikke.

Dessuten hadde han et nærmest fotografisk minne av kampene.
I en tid hvor det ikke fantes opta stats eller who scored stats, husket Murphy detaljene under kampens gang.
Han kunne si til en spiller etter kamp "Du hadde 10 innlegg i dag. 7 av dem traff medspiller".

På treningsfeltet var det han som i første rekke tok ledelsen.
Bobby Charlton " Murphy var en vidunderlig lærer.
Alt jeg kan om fotball har jeg lært av én mann. Jimmy Murphy."
Og "Det vi lærte kalte vi Murphyisme".

Murphy fikk mange tilbud om managerjobber.
Fra å trene landslaget til Brasil, til storklubber som Juventus og Arsenal.
Også Liverpool ville ha Murphy som manager.

Men, Murphy takket nei til alle.
Han ville forbli lojal mot Busby og United.
Dessuten trivdes han ikke i rampelyset.

Ledet Wales til VM 

En managerjobb tok han imidlertid.
Han var landslagssjef for Wales på deltid.
I 1958 skapte Murphy fotballhistorie i Wales. 

På den tiden kom kun vinnerne av kvalikgruppene til VM.
Wales ble nummer to bak Tsjekkoslovakia i sin gruppe.
Og var derfor ikke kvalifisert.

Men, tilfeldigheter førte Wales til VM.

I Afro/Asia gruppa med Indonesia, Sudan, Egypt og Israel ville ingen møte Israel.
Dermed ble Israel utpekt til gruppevinner.
FIFA ville imidlertid ikke ha et land til VM på walk over.
Israel måtte spille kvalik.
Det ble trekning om hvem som skulle møte dem.
Ergo sjanse for et allerede utslått land til å nå VM 1958.
Belgia ble trukket som motstander.
Heller ikke Belgia ville spille mot Israel.
Neste land opp av hatten var Wales.

Jimmy Murphy og Wales hadde ingen problem med å spille VM kval mot Israel.
Wales kvalifiserte seg ved å vinne 2-0 i begge matchene.
Den siste, i Cardiff ble spilt 5 februar!
Parallelt med Crvena Zvezda - United i serievinnercupen.
Murphy var derfor ikke med på den fatale take off'n i München.

VM gikk i Sverige.
Wales ble nummer to i gruppa si.
Bak Sverige, men foran gode Ungarn og tøffe Mexico.
I kvartfinalen ventet Brasil.
Wales spillerne tvilte ikke på at de kom til å vinne.
Ikke bare mot Brasil, men hele VM.
Murphy var så lidenskapelig, kunnskapsrik og overbevisende at spillerne trodde de var det beste laget i VM.
Det ble 0-1 tap mot Brasil.
Wales har aldri oppnådd bedre, hverken før eller senere.

Etter dette vurderte visstnok Murphy å ta managerjobben for Wales på fulltid.
Matt Busby hadde i tankene allerede sett seg ut en ny assistent - Bill Shankly.

Det ble ingenting av, og selv om det kunne vært spennende med Busby/Shankly tjente nok klubben på at Jimmy Murphy fortsatte som 'starmaker'.

Etter flyulykken 

Etter flyulykken var Murphy instrumental for at laget i det hele tatt fullførte sesongen.
Jobben han hadde foran seg er den største jobben noen United manager har hatt.

Noen av direktørene ville trekke laget fra resten av 1957/58 sesongen.
På et styremøte like etter ulykken reiste Murphy seg å sa:

"Da jeg kom hit i 1946 sa de at vi aldri kom til å bli en toppklubb.
De påsto vi aldri kom til å vinne ligaen.
Da vi senere begynte å spille med kun unge spillere, sa de at vi aldri ville vinne noe med guttunger.
Hver gang har vi motbevist dem.
Vi klarer utfordringen denne gangen også.
United er i stand til å fullføre sesongen.
Det garanterer jeg personlig for".

Det ble en ufordring å stille lag.
8 spillere var døde, ytterligere 9 skadet i ulykken.
Av tilgjengelige utespillere var alle bortsett fra Bill Foulkes 22 år eller yngre.

Manager Busby svevde mellom liv og død i München.
Trenerne Bert Whalley og Tom Curry var døde.

På mange måter drev Jimmy Murphy klubben alene de første ukene.
I tillegg til å lede treninger og kamper, gikk han i alle begravelsene.

På toppen av det hele prøvde noen klubber å utnytte United's sårbare posisjon.
Flere av de talentfulle ungguttene ble forsøkt lokket bort.
Murphy selv fikk tilbud om å bli manager for en ikke navngitt klubb.
Han syntes timingen på tilbudet var så lavmål, at han aldri offentliggjorde hvilken klubb det var.

Fra 1971 - 1989 

I 1971 sluttet Murphy som assistent manager.
Han ble dessverre stemoderlig behandlet av klubben på 70 tallet.

Tommy Docherty lyttet imidlertid til Murphy.
Murphy var speider helt fram til sin død i 1989.
Det var Murphy som anbefalte ham å kjøpe både Gordon Hill og Steve Coppell.
Kanskje klubbens beste vingpar noensinne.

Murphy anbefalte klubben mange unge talenter.
En av dem var pur unge Gary Lineker.
Men, på Old Trafford hadde de sluttet å høre på Murphy.

Da Alex Ferguson ble ansatt, holdt han lange samtaler med både Busby og Murphy.
Ferguson elsket lidenskapen Murphy viste for fotball.
Igjen ble Jimmy Murphy lyttet til.
En av dem han speidet på var 13 åringen Ryan Wilson.......senere mer kjent som Giggs!

Murphy fikk snike på toget

Murphy hadde ikke sertifikat, og kjørte ikke bil.
I mange år ble han kjørt til og fra av klubben.
Det ble det en slutt på i 1970 årene.
Murphy ble som sagt behandlet dårlig av Mufc.

Han måtte ta toget.
Billett trengte han aldri.
I billettluka bare vinket de, og konduktører hilste, men spurte aldri etter bilett.
Så stor var respekten, at om toget var i ferd med å forlate perrongen - og Murphy kom - stoppet toget og ventet!

Bussjåføren tok bestandig en avstikker ned Stretford Road når Murphy var passasjer.
Ikke en del av bussruta, bare ekstra service 

25 november 1989 sto Martin Edwards, Busby, Charlton, Ferguson og spillerne m.fl i midtsirkelen på Old Trafford.
Det var ett minutts stillhet for nylig avdøde Murphy.
På tribunene var det noen tusen fler enn vanlig den ettermiddagen mot Chelsea.

Jimmy Murphy bør huskes av Man United supportere.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000

Deleted User 108

Vi spilte verdens kjedeligste fotball under LvG, men en veldig underholdende fyr da. Vi møtte hele United laget på Manchester Airport under LvG. Manageren selv var siste mann som dukket opp, men var blid og vennlig og stilte opp på bilder og tok seg god tid og vi fikk en god fotballprat før han gikk på flyet. Flott person og dermed ingen vonde ord fra meg om LvG.

Vidar Dale Fjeld

Tommy Docherty var datidens Sir Alex i min bok. Utrolig karismatisk og opptatt av energisk og hurtig spill. Jeg husker klubben i den tiden for alltid å angripe, uansett. Dette første selvfølgelig til unødvendige tap, men det var aldri kjedelig med Doc. Vingspill av ypperste klasse og gutter med en teknikk som ikke står tilbake for noe. Energi på midtbanen og spillende midtstoppere. Hadde Doc fått fortsette og fått kjøpt inn litt spillere hadde han tatt United til ligagull.
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14248
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22214
Liker mottatt: 18060

Mcilroy wrote: 26 Dec 2019, 10:07 Vi spilte verdens kjedeligste fotball under LvG, men en veldig underholdende fyr da.
Enig, jeg likte ham veldig godt, fotballen var ikke alltid like underholdende, men innimellom fungerte det, som mot Liverpool i ligaen f.eks, og FA-cupen. Han mangla en skikkelig spiss, det fikk han ikke av styret. Og så tipper jeg at han ikke var politisk korrekt nok for hierarkiet i MUFC.
LUHG!
User avatar

Topic author
Pink Final
Manchester; football, music, fashion, industry, history
Posts: 7392
Joined: 03 Aug 2018, 21:11
Liker gitt: 26224
Liker mottatt: 16749

Mcilroy wrote: 26 Dec 2019, 10:07 Vi spilte verdens kjedeligste fotball under LvG, men en veldig underholdende fyr da. Vi møtte hele United laget på Manchester Airport under LvG. Manageren selv var siste mann som dukket opp, men var blid og vennlig og stilte opp på bilder og tok seg god tid og vi fikk en god fotballprat før han gikk på flyet.
Jeg likte ikke personen Louis van Gaal, slik han framstod på TV.
Og ihvertfall ikke den blodfattige fotballen han stod for.
Skapte omtrent ikke sjanser, og hadde få avslutninger.
Det gikk i trilling av ball.
Som en fan sa til meg på Sam Platt’s før en Unitedkamp i februar 2016:
«Ballen passes tilbake til midtbanen, tilbake til forsvar, tilbake til de Gea, tilbake til Stretford End, tilbake til parkeringa og helt tilbake til Norge» :hah:
Han var lei av null framdrift.

Koselig å lese om din opplevelse på Ringway flyplassen.
Herlig når United’s manager og spillere byr på seg selv.
De fleste mennesker vinner seg ved nærmere ‘bekjentskap’.
Van Gaal er nok en annen mann enn inntrykket fra tv skjermen.

[mention]Vidar Dale Fjeld[/mention].
Sikkert en herlig tid.
Skulle ønske jeg kunne sett flere kamper fra Docherty’s regime.
Husker FA cupfinalen 1977 :champion: :heart: - ellers gikk det mest i fotballkort og fotballplakater på rommet for meg på den tiden.
Den første United kampen jeg så i England, borte mot Birmingham i mars 1986 ropte Red Army på Tilton Road End «Oh Tommy, Tommy // Tommy, Tommy, Tommy, Tommy Docherty».
Han var populær og ble ropt på da fansen innså at ligagullet under Atkinson ville gå tapt nok engang.
Football Pink Final, Manchester’s saturday Pink - 1904-2000
User avatar

Elkey
Posts: 1259
Joined: 08 Aug 2018, 21:19
Liker gitt: 301
Liker mottatt: 299

Tross få sjanser i LVG-fotballen, så hadde LVG i hvert fall høy effektivitet. Altså. United bommet sjelden på sjansene sine når de først kom. Men ble jo ikke mange mål pga mengden sjanser...
User avatar

Blodfink
Donor
Posts: 14248
Joined: 11 Aug 2018, 11:57
Liker gitt: 22214
Liker mottatt: 18060

Stod på Stretford End under denne kampen, husker hele Old Trafford gynga i takt, alle hadde troa på prosjekt LvG den dagen.

Rio Ferdinand (da QPR) fikk en spesiell takk av United ved Sir Bobby før kampen.

Falcao debuterte, husker RvP ikke fikk det til noe særlig, og Stretford End ropte på Falcao, hadde fått egen sang før han landa i Manchester faktisk, ble ingen suksess, men for et liv på Old Trafford og for en kamp det ble.

Gikk ikke så bra for Rio i kampen, han la opp neste år mener jeg å huske. Var ferdig.

LUHG!
Post Reply