MANCHESTER UNITED vs ATALANTA
Champions League
Onsdag 20.10.2021 kl. 21.00
Old Trafford
Ingen tidlegare innbyrdes oppgjer.
Skader United
Raphael Varane (ute i nokre veker)
Harry Maguire (usikker)
Marcus Rashford (usikker - tilbake i trening)
Anthony Martial (usikker - fekk ein smell mot Everton)
Amad Diallo (ex-Atalanta, tilbake i trening)
Suspensjoner United
Aaron Wan-Bissaka (éin kamp)
Tabell, gruppe F
1. Atalanta 4 p
2. Young Boys 3 p
3. Manchester United 3 p
4. Villareal 1 p
Champions League
Onsdag 20.10.2021 kl. 21.00
Old Trafford
Ingen tidlegare innbyrdes oppgjer.
Skader United
Raphael Varane (ute i nokre veker)
Harry Maguire (usikker)
Marcus Rashford (usikker - tilbake i trening)
Anthony Martial (usikker - fekk ein smell mot Everton)
Amad Diallo (ex-Atalanta, tilbake i trening)
Suspensjoner United
Aaron Wan-Bissaka (éin kamp)
Tabell, gruppe F
1. Atalanta 4 p
2. Young Boys 3 p
3. Manchester United 3 p
4. Villareal 1 p
Forsvarskrise?
Manchester United går til denne svært viktige kampen med ein redusert backfirar. Wan-Bissaka sonar den siste kampen etter utvisninga mot Young Boys, mens Raphäel Varane fekk ein strekkskade i landslagspausen. Harry Maguire er på veg tilbake, men i skrivande stund ser det ut til at Lindelöf og Bailly vil danne stopparpar mot Atalanta. Den mest oppløftande nyheita er at Marcus Rashford er tilbake i full trening og at han kanskje er klar allereie til kampen mot Leicester i helga.
Kampen mot Atalanta er nok ein "must-win game", om vi skal ha realistiske håp om å kvalifisere oss for cuprundane i Champions League. Bortetapet mot Young Boys gjer at vi ikkje har rom for fleire feilskjær, ikkje minst fordi dei tøffaste bortekampane i gruppa gjenstår. Det har i det siste vore mykje snakk om balansen i laget og om Solskjær er rett mann til å få det beste ut av mannskapet han rår over. La oss håpe at han og laget svarer kritikarane med eit godt resultat mot ein sterk italiensk motstandar.
Atalanta - ei gjenoppstått heltinne
Atalanta er ein tradisjonsrik klubb som blei grunnlagt i 1907 av studentar ved Liceo Classico Paolo Sarpi, ein velkjent privatskule i Bergamo. Klubben vart kalla opp etter ei jaktgudinne eller idrettsheltinne frå gresk mytologi, men fortsatt er triumfen i Coppa Italia i 1963 det einaste viktige troféet i klubben si historie. Atalanta har sidan 1940 stort sett spela i den italienske toppdivisjonen, men var tidleg på 80-talet heilt nede i Serie C. Det var ikkje før tilsettinga av Gian Piero Gasperini i 2016 at klubben verkeleg etablerte seg blant dei beste i Italia.
I det første året under Gasperini hamna Atalanta på 4. plass i Serie A, ein ny rekord for klubben. Gasperini satsa på unge spelarar frå akademiet og innførte ein heilt ny spelestil (meir om den i taktikkavsnittet, som kjem seinare). Klubben kvalifiserte seg også for europacupspel for første gong på 26 år. Året etter kom laget på 7. plass i serien, men dei slo bl.a. Everton to gongar i Europaligaen. Dei siste tre sesongane har laget hamna på 3. plass i Serie A og dermed også kvalifisert seg for Champions League. I 2019/20- sesongen tapte dei alle dei tre første gruppekampane i gruppa si i Champions League (blant anna eit 5-1 tap mot Manchester City), men med sju poeng på dei tre siste kampane klarte dei å kvalifisere seg for 8-delsfinalane, der dei knuste Valencia samanlagt. Dessverre vart PSG for sterke i kvartfinalane. Året etter møtte dei bl.a. Liverpool i gruppespelet og tapte 0-5 heime, mens dei slo til med ein sterk 2-0 seier på Anfield. Det vart bråstopp mot Real Madrid i 8-delsfinalane med 1-4 samanlagt. Denne sesongen toppar dei altså gruppa si etter to kampar.
Under sommarens EM var det vanskeleg å ikkje legge merke til dei mange Atalanta-spelarane i turneringa. Både Mæhle, Gosens, Pessina, Pasalic, Miranchuk, de Roon, Freuler, Malinovskyi og Toloi gjorde seg bemerka og sette den litt provinsielle klubben frå Nord-Italia på kartet. I tillegg har klubben kunna skilte med ei rekke gode søramerikanske spelarar som Zapata, Muriel, Papu Gómez og Cristian Romero (dei to siste har forlatt klubben).
Taktisk analyse
Gian Piero Gasperini, ofte kalla Italia sitt svar på Marcelo Bielsa, har fått ein del av æra for å fornye den italienske klubbfotballen. Denne endringa har også Roberto Mancini gjennomført på det italienske landslaget. Der italienske lag tidlegare hadde ord på seg for å fokusere på ballinnehav og ein stram defensiv struktur, har fleire lag gått over til meir aggressivt press, raske overgangar og fokus på kreativitet og underhaldning.
Tibake til Bielsa. Likheitene mellom argentinaren og hans tre år yngre kollega i Atalanta er mange. Dei er begge litt tilårskomne gråsprengde herrar med eit berykta temperament. Dei likar også å ha full kontroll over det sportlege i klubbane dei trenar. Det kan også nemnast at Gasperini visstnok fekk jobben i Inter i 2011 framfor nasen på nettopp Bielsa. Perioden i Milano vart ikkje ein utprega suksess, og det var først då Gasperini hamna i Bergamo, eit lite stykke utanfor Milano, at han verkeleg fekk utløp for sin taktiske briljanse.
Både Gasperini og Bielsa svergar til intensivt press i alle ledd, heilt frå spissen til forsvaret. I tillegg opererer begge med mannsmarkering. Gasperini har i heile perioden i Atalanta brukt ein slags 3-4-3 (evt. 3-4-1-2 eller 3-4-2-1)- formasjon, noko Bielsa også har gjort i store delar av karrieren, ikkje minst då han var landslagssjef for Chile. Likevel er det vesentlege skilnader mellom dei. Der Bielsa ofte kombinerer kamikaze-press med kjappe overgangar, er Atalanta meir kalkulerte i overgangane. I staden for å kaste mange mann i angrep og å spele på seg mange brot, spelar Atalanta meir tolmodig, med fokus på kombinasjonsspel og flytande offensive mønster. Mønstera er ikkje så lett å få auge på for uinvidde som underteikna, men det ser ut til at mykje av grunnspelet er bygd opp av pasningsspel i trekantar og firkantar. Som eit eksempel: Dei fire spelarane lengst til venstre på bana (venstre stoppar, venstre vingback, venstre sentrale midtbane og venstre ving/angripar) dannar ein firkant, eller diamant, som angrip kollektivt med kjappe pasningar og kombinasjonar. Sidan det heile tida er korte avstandar mellom spelarane i diamanten, har spelarane i den heile tida gode pasningsalternativ. Spesielt vingbackane i dette systemet har ei viktig rolle, både som defensive presspelarar og offensive tilretteleggarar. Det er ikkje umogleg å forsvare seg mot lag som spelar på ein slik måte, men Atalanta har perfeksjonert systemet ved å innføre eit stort antall ulike trekantar og diamantar. I tillegg roterer spelarane mellom ulike "figurar" og kombinasjonar, noko som gjer dei svært uforutsigbare. Eit anna eksempel er at dei tre spelarane på topp ofte roterer og byter posisjon, noko United også gjer, men i mykje mindre grad.
Kva er resultatet av dette? For det første har Atalanta blitt eit svært godt offensivt lag, som er blant dei mestscorande i Serie A. Dei har kreative og pasningssikre spelarar som både kan score og tilrettelegge. Samtidig har dei tidvis vore porøse bakover, særleg mot andre lag som pressar høgt og er gode på overgangar. Sjølv om dei ikkje er like naive i presspelet som Leeds, blir dei særleg i Europa straffa hardt når dei misser ballen høgt i bana. Ein av grunnane til det er at også den midterste av stopparane har "licence to attack". Atalanta har dessutan mista to av dei viktigaste spelarane sine det siste året. Den teknisk briljante Papu Gomez hamna i klammeri med Gasperini og klubbpresidenten og signerte for Sevilla i januar. Cristian Romero, éin av dei beste forsvararane i Serie A i fjor, gjekk til Tottenham i sommar. Klubben har denne sesongen starta middels godt i serien og har spela noko meir forsiktig og defensivt enn vanleg.
Uansett er Atalanta eit lag som skal stå godt til Manchester United. Dei pleier ikkje å legge seg i forsvar mot noko lag, verken heime eller borte, og er sårbare for kontringar. Både Manchester City og Liverpool har straffa Atalanta hardt i Champions League dei siste sesongane. Eit lag som Roma, som under Paulo Fonseca spela på omtrent den same måten som Atalanta, fekk stryk av United på Old Trafford med 6-2 for eit år sidan. Eit noko tregt Atalanta-forsvar kan få brynt seg på spelarar som Rashford, Greenwood og Sancho. Vi får håpe at jaktgudinna må reise tomhendt heim denne gongen.