Blodfink wrote: ↑26 Aug 2019, 19:53
Støttes, litt som Eggen og RBK, ingen tvil om at Eggen var en meget bra trener, men litt enklere når man støvsugde Norge for talenter og etablerte stjerner hvert år. 13 gull på rad sier noe om dette og standarden på resten av klubbene...
Grunnen til SAF`s suksess var kulturen han innførte, det ble slutt på festing uka rundt...Og råtne epler ble rævsparket rett ut.
Eggen og Rosenborg støvsugde Norge for talenter.
Det gjorde aldri Ferguson og United i samme grad.
Ferguson gikk glipp av flere talenter, som eksempelvis Paul Gascoigne.
United hadde mest penger i England, og det ga klubben en fordel utover 1990 tallet.
Men, ikke samme fordel som Rosenborg i Norge.
Liverpool var fullt på høyde til å konkurrere økonomisk fram til PL begynte.
Deretter kom den første moderne sponsingen av en klubb i Blackburn Rovers.
Så gikk det riktignok noen år der United var suverene økominsk, før Abrahimovic kjøpte Chelsea, og Glazer samtidig påførte United gigantgjeld.
Ferguson vant når han hadde mest penger, og han vant da andre klubber kunne konkurrere økonomisk og vel så det.
Ferguson var en kulturbygger som du skriver, og ikke minst en LEDER, som [mention]Harry Greaves[/mention] beskriver rett over her.
Men, han var mer enn det slik jeg husker.
Ser at du ble fan i 1980 [mention]Blodfink[/mention].
Da er du vel ca 5 år yngre enn meg?
Jeg ble fan i barneskolens 1 klasse i 1975.
Poenget mitt er at du husker fotball i 1980 åra.
Det var ikke det fokuset og den kunnskapen om taktikk og spillemønster osv, slik det er nå.
Det fokuset kom til Norge da Drillo ble landslagssjef i 1990.
Ihvertfall slik jeg husker.
Av den grunn tenkte ikke jeg så mye på om Ferguson var en flink taktikker før 1990ish.
Men, jeg tenkte på at United spilte offensiv fotball.
United var ikke et typisk britisk lag med en svær tanksenter som fikk høye innlegg fra siden.
United spilte variert angrepsfotball.
Mye vingspill, men med flate innlegg på første stolpe, eller i mellomrommet mellom keeper og stopperne.
Med Mark Hughes på topp ble det også slått mye på ham.
Har sjeldent sett en mann som var sterkere i kroppen, og bedre til å skjerme ballen.
Hughesie tok ned ballen på kassa, slo ut til Beardsmore eller Danny Wallace og fikk gjerne ballen tilbake rettvendt i boksen.
Ferguson’s United spilte vel egentlig ganske likt Atkinson’s United.
Ikke typisk britisk krigerfotball.
Mer variert og mer langs bakken.
Og fokuset var angrepsfotball.
Det var variasjon i hvordan de ulike lagene spilte også på 1980 tallet, selvsagt var det slik.
«Boring Arsenal» fikk ikke sitt navn uten grunn.
George Graham førte den tradisjonen videre, de var defensivt orientert.
Selv ikke Liverpool var et lag som stormet i angrep.
De bygget tålmodig opp med sitt pass and move, før de plutselig slo til.
En slags tiki taka light versjon.
United var mye modigere i sitt angrepsspill.
Jeg mener Ferguson skal huskes for det, spesielt på et Unitedforum.
Essensen i dette lange og litt usammenhengende innlegget er at Ferguson var en manager som fortjener kreds for den fine fotballen han stod for.
[mention]RaoulDuke[/mention].
Dette ble mest om Ferguson, og ikke noe om United - Palace.
Kan du flytte de innleggene som omhandler Ferguson over i tråden om sir Alex som [mention]Cola[/mention] har laget?