Manchester City (og Leeds United) er ikke glemt, men Liverpool kampen er sesongens viktigste.
For det første har man det utenomsportslige.
Nord vest England’s to største byer.
Historien med Manchester Ship Canal.
Verdens første toglinje. (Trukket av et damplokomotiv åpnet 15 september 1830 mellom Manchester og Liverpool).
Byenes forhold til den amerikanske borgerkrigen, nærmere spesifisert synet på bomullsleveransene derfra som berørte slaveriet.
Det er en grunn til at Abraham Lincoln har en egen statue i Manchester, for å si det sånn.
For ikke å glemme musikken.
The Beatles var og er størst, men de er på ingen måte alene.
Manchester har nok hatt flere store band enn Liverpool.
70 og 80 tallets arbeidsledighet og forfall.
Manchester mistet 200.000 arbeidsplasser mellom 1972-1984.
Byen hadde 20% ledighet på 80 tallet.
I Liverpool var det enda værre, 27% ledighet.
Og byen Liverpool ble vel neglisjert av britiske styresmakter over en lang periode.
Men, det er jo rundt fotballen selve rivaleriet står.
De to mest populære klubbene.
De to mest suksessrike klubbene.
De fryktelige tragediene i München og på Hillsborough samt den forferdelige skandalen på Heysel.
Sir Matt Busby og sir Alex Ferguson på den ene siden, herrene Bill Shankly og Bob Paisley på den andre.
Stretford End og The Kop.
20 mot 18
3 mot 5
Rødt, hvitt og svart kontra helrødt.
Fred Perry vs Lacoste (Hooligan tiden, casuals)
70 og 80 tallet’s suverene Liverpool lag som aldri helt kom ut av Manchester United’s skygge.
United trakk flere folk enn Liverpool hjemme, og hadde et større følge på bortematcher tross beskjedne resultater.
United fikk mer mediaomtale, og den gang var det oftest positiv omtale.
Darlings of the media kom det fra misunnelige scousere og andre Liverpool venner.
Lista kunne blitt lang, jeg stopper min her.
Sett gjerne inn mer, eller fyll på med videosnutter fra tidligere møter.
På søndag møter United et Liverpool i flyten.
De har 42 poeng på 16 kamper, og leder med det ligaen.
Det skal dog skytes inn at Liverpool har hatt mye marginer, særlig i oktober og november.
Men, ingen kan ta fra dem at de spiller offensiv og modig fotball.
For United lugger det, både med spill og resultater.
8 plass etter 16 runder er 1989/90 tilstander.
På skadefronten er situasjonen:
Victor Lindelöf, Alexis Sanchez og Marcos Rojo er definitivt ute.
Diogo Dalot, Matteo Darmian, Luke Shaw, Chris Smalling, Scott McTominay og Anthony Martial er alle doubtful som de sier i UK.
Trent Alexander-Arnold, Joe Gomez, Joel Matip, Alex Oxlade-Chamberlain er definitivt ute.
Nathaniel Clyne er doubtful.
Hvordan blir lagene seende ut søndag?
Håper virkelig noen av United’s ‘doubtful’s’ blir klar.
Særlig Martial.
Har en snikende følelse av at Mourinho starter Young foran Shaw på venstreback uansett.
Vi husker hvordan Young tok ut Salah av matchen høsten 2016.
Vil det gjenta seg?
Ellers må jeg si at det værste som kan skje søndag er tap etter å ha blitt utspilt.
Om United prøver å være offansive, og allikevel taper så er den enklere å svelge.
Jeg vil ikke at laget mitt skal ydmykes like mye som i sommerens treningsmatch.
Det med spillestil er og blir mitt ankepunkt mot Mourinho.
Akkurat som det var med van Gaal (annen type fotball, mer eget spill. Men, faktisk hakket kjedeligere å se på i min bok).
For spesielt interesserte limer jeg inn head to head oppdelt på følgende måte:
(United nevnt først)
Test match 1894
0-0-1
2 divisjon
2-0-2
1 divisjon
13-10-17 fram til ww2
25-26-23 etter ww2 og fram til PL
PL
28-11-13
ALLE LIGAKAMPER GJENNOM TIDENE
68-47-56
FA CUP
9-4-4
LIGA CUP
2-0-3
EUROPA LEAGUE
0-1-1
C.SHIELD
1-3-1
TOTALT ALLE KAMPER GJENNOM TIDENE
80-55-65