Marcus Rashford

[messilingard]

Ikke det jeg skrev eller påstanden jeg kom med.

Hva Erik ten Hag mener eller ikke har jeg ingen anelse om. At han ikke kan si hele sannheten på alle spørsmål fra pressen er jeg derimot 100% sikker på. Gir det mening for ten Hag å slakte Rashford i pressen? Nei. Gir det mening for klubben og vurdere alternativene når man betaler 300.000 pund i uka for 8 mål? Ja, absolutt det syntes jeg.

[Pwint]

Jeg tenker det er naturlig at han ikke sier det han mener til pressen. Jeg hadde ikke likt hvis han satt og klaget over enkeltspillere ovenfor pressen. Det hadde vært illojalt og destruktivt, i tillegg til at han fort hadde fått spillerne mot seg. Kall det gjerne et spill om du vil @Pink Final, men nesten ingen profesjonelle snakker åpent til pressen, tenker jeg da.

[M.r. Brownstone]

Full honnør til Rashford som sier ifra det kreves det mot for å gjøre. Kikka litt på de norske United sidene på facebook da jeg leste dette tok ikke lang tid før jeg så første kommentaren om at Rashford var en dritt, det viser i seg selv at dette er noe vi bør bekjempe. Spør du meg bør ale og enhver av oss si ifra til slike folk som skriver sånt piss. Ikke la bølgene få si hva de vil uten motbør.
Som jeg har skrevet her mange ganger dette handler ikke om å mene at en spiller spiller dårlig etc. Det er lov. Men trollene de som sjikanerer og håner de bør ikke få si hva de vil uten motstand. I fjor Maguire i år Rashford og Antony. Det er kun en grunn de blir kalt det de blir kalt og det er at de har underprestert på banen. Det gjør de ikke til dritt. Hvor var disse haterne i fjor da Rashford bøtta inn mål? Da car de vel på Maguire kjøret. Hvem blir det neste år? Ser også mer og mer hån av klubben de holder med mistenker at noen ønsker det går dårlig slik at de får spy ut sin eder galle.
Jeg håper så mange som mulig sier i fra til de som sjikanerer våre spillere.

United till i die

[King Eric]

Uansett hva man mener om Rashford sin sesong og prestasjoner, det er ingen tvil om at det på nettet, med en youtube-kanal som cheerleader, renner over med hets og trakassering mot han.

Og nei, jeg snakker ikke om saklig kritikk. Det er motbydelig det som foregår og jeg forstår at han reagerer. Er nok ikke lurt da en ny kamp under pari nok bare gir mer dritt på nettet.

Pinlig!

[Rød Pølse]

Marcus Rashford trender både her og på X. Selv om han ikke spilte forrige kamp, og sannsynligvis ikke starter i morgen heller. Han trengte bare skrive to setninger. Populær fyr.

Sett i sammenheng med hva han reagerte på syns jeg det var helt innafor. Smart? Kanskje ikke, men det er ikke den hetsen som kommer regelmessig heller. Nok en gang er det en Unitedspiller som må tåle å bli utsatt for karakterdrap ukentlig. Stusselige greier. Fellesnevneren har briller.

Så vidt jeg vet kan man ikke kjøpe seg evne til å håndtere hets, så den lønnsargumentasjonen er syltynn. Etter at eierne har tatt ut en milliard pund i utbytte og klubben har pisset penger på et utall spillere, agenter og halvkompetente ledere skal liksom Rashford få skylda for alt som er galt. Sorry, men jeg syns det er helt hjernedødt.

For ordens skyld syns jeg Rashford har vært svak denne sesongen. Håper klubben finner en løsning på veien videre.

[messilingard]

Kan godt hive ut en brannfakkel her. Men jeg tenkte litt for meg selv at dette er noe som Rashford sitt PR-team kan hive ut for å oppmerksomhet vekk fra prestasjon og over til mental helse. Selvsagt veldig konspiratorisk, men jeg er ikke bedre enn at jeg var innom tanken.

Når det er sagt så er jeg helt enig i at Rashford ikke fortjener hets, sjikane eller rasisme. Men om han opplever noe av det så frikjennes han ikke for elendige prestasjoner etter min mening. Det er som jeg sa tidligere, enten så er spillere en ressurs eller så er de overflødige. Og det gjelder spesielt spillere som tjener 300 000 pund i uka, da må man forsvare lønnsslippen i større grad enn hva Rashford har gjort denne sesongen.

[Pancho P]

Kan godt hive ut en brannfakkel her. Men jeg tenkte litt for meg selv at dette er noe som Rashford sitt PR-team kan hive ut for å oppmerksomhet vekk fra prestasjon og over til mental helse. Selvsagt veldig konspiratorisk, men jeg er ikke bedre enn at jeg var innom tanken.

Jo, eg trur du er betre enn dette, @messilingard. Ok, prestasjonane til Rashford har vore langt under pari i lang tid og det kan hende det er på tide at han og klubben skiller veg. Lønna gidd eg ikkje eingong ta stilling til, då det ikkje er Rashford sin feil at United har hatt ein hinsides lønnspolitikk i mange år.

Eg synest det uansett er stygt å antyde at Rashford & co (ein får av og til inntrykket i kommentarfelt og liknande at mannen ikkje har eigen fri vilje) spekulerer i å bruke mental helse for å bortforklare dårleg form. Eg såg også at Tony O'Neil hevda at Rashford faka skade, og mange andre "fan"kanalar har gått endå lenger i konspirasjonsteoriane sine.

Eg er kanskje enkel, men eg trur at når alt kjem til alt er Rashford ein "confidence player", som ikkje nødvendigvis klarer å løfte seg sjølv eller andre etter kragen når det buttar imot. Manchester United i 2024 er dessverre ikkje staden som får det beste ut av spelarane. Om det er Ten Hag eller 'skjøre" spelarar sin feil veit eg ærleg talt ikkje, men eg synest vi burde halde oss for gode til å spekulere i motiva til folk som tross alt har gitt oss så mykje glede i så mange år.

[Pwint]

Jeg tenker uansett at det er et langt steg fra å kommentere her og snakke om spilleres form, innsats osv. og å gå ut på sosiale media og rett og slett slenge dritt, eller mobbe fra tribunen. Den første ser jeg på som akseptabel, de andre ikke i det hele tatt.

[Alf banan]

Spillere som tjener 200.000+ i uka. Ikke mange her som har fortjent lønna sin denne sesongen.

Casemiro: 350.000 i uka. Vært en massiv skuffelse
Varane: 340.000 i uka. Alltid skadet, vært svak de gangene han har spilt
Rashford: 300.000 i uka. Enorm skuffelse. Dårlig holding
Martial: 250.000 i uka. Trenger ingen omtale
Mount: 250.000 i uka. Knapt spilt fotball denne sesongen
Bruno: årets spiller. Evighetsmaskin
Antony: 200.000 i uka. Alle vet hva jeg mener om denne spilleren.

[Pink Final]

Det blir nærmest håpløst for Marcus Rashford å vinne.
Han kritiseres massivt av en del supportere, både i UK og her hjemme.
De gangene han tar til motmæle, er det altså PR teamet hans som skal bortforklare og skifte fokus.
Må være en vanskelig situasjon å være i.
For spillerne leser hva som skrives om dem (neppe her inne da ), det fortalte nylig Solskjær.
Og det går innpå flere av dem.

Denne gang takket Rashford for støtten, han skrev vel én setning bare.
Var det PR teamet som hjalp ham med den setningen?
Erik ten Hag ga ham støtte, og jeg velger å tro at vår manager er mann nok til å mene det han sier.

Marcus Rashford ga en ganske lang forklaring på hvem han er tidligere i sesongen.
Folk må jo bare tro hva de vil om det han skrev.
Det var dette som kom på trykk den gang;
(Blir et langt sitat).

I don’t normally like to respond to things said about me. It’s not in my nature. I’m an introvert. I don’t even like talking about myself, unless I really know you. So 99% of the time, I can ignore the noise. But sometimes, certain lines get crossed, and I can’t help but want people to just understand who I am as a person.
I’m not trying to have a go at the media. I understand the game, you know what I mean? They’re not really writing about me. It’s like they’re writing about this character, “Marcus Rashford.” It can’t just be about me as a 26-year-old lad on a night out, or a lad getting a parking ticket. It’s got to be about how much my car costs, guessing my weekly salary, my jewelry or even my tattoos. It’s got to be about my body language, and questioning my morals, and speculating about my family, and my football future. There’s a tone to it that you don’t get with all footballers. Let’s just leave it at that.
I think some of it goes back to the pandemic. I was just trying to use my voice to make sure that kids weren’t going hungry, because I know exactly how it feels. For some reason, that seemed to rub certain people the wrong way. It seems like they’ve been waiting for me to have a human moment so they can point the finger and say, “See? See who he really is?”
Listen, I’m not a perfect person. When I make a mistake, I’ll be the first one to put my hand up and say that I need to do better. But if you ever question my commitment to Man United, that’s when I have to speak up. It’s like somebody questioning my entire identity, and everything I stand for as a man. I grew up here. I have played for this club since I was a boy. My family turned down life-changing money when I was a kid so I could wear this badge.

They want to talk about cars? Imagine being 5, 6, 7 years old and taking four different buses across town to get to training at The Cliff. That’s not an exaggeration. Ask my mum. Somebody had to take off work to go with me because nobody had a car in our family. Nobody even had a license. In them early days, it was two buses into town, then we had to walk through the city to get to the other bus out of town to get to Salford. Even in the pouring rain. Nothing really good to eat. Training for hours with my mum sat there waiting for me, not knowing a thing about football, just doing it out of love. Then the same back home. Just to chase my dream of playing for United. And that’s not me moaning. Not at all. I loved every second of it.
You know what the first thing they told us when we got to The Cliff?
“Express yourself.”
Tony Whelan, Eamon Mulvey and Mike Glennie. Still to this day some of the best advice I ever got in football.
People will actually think I’m weird when I start talking about what United means to me. Because if you’re not me, then I’m sure it almost sounds fake. But you have to understand, when I was young, playing for United was everything. It was out of reach for us. It was hard to get there, and even harder to stay there. I remember they used to have these five-a-side tournaments all over Manchester where every player had to pay a pound to get in. It was all ages. You had kids playing against almost grown men. I’d always be asking my mum for a pound, because if you won the whole tournament, your team got all the prize money. It was just about enough for a ticket to Old Trafford. We were so young, but we actually won it a few times.
To me, just being there was like… It was everything. We used to stay until everyone had gone, and the stadium was nearly empty, just looking around and listening. Old Trafford really has this sound to it. It’s like a surround-sound echo, and it’s so calming to me. For a kid who moved around a lot, it’s always felt like my home.
When something is inside you like that... It’s just inside you. Nobody put it there. It’s just there.

When I was about 10 or 11 years old, I was getting a lot of attention, and we had all kinds of agents and clubs trying to pass things to the family. United still hadn’t signed me to a scholarship, and people were offering all kinds of things. A few clubs offered us life-changing money. We’ll buy the family a home, we’ll put cars in your garage. We’ll change your family’s life. At the time, my mum was working as a cashier at Ladbrokes. My brother was working for AA. They had every right to tell me, “Just take the deal.”
But they knew my dream was to play for United, so they never ever pressured me. I don’t know how many people know this, but I actually played two academy games for that one club to see how I liked it. I remember walking out of the dressing room and seeing my mum and my brothers, and they just asked me, “What do you want to do? Stay or go?”
I said, “I want to go back to United.”
That was it. We got back on the bus. We bet everything on ourselves – all our chips. Looking back on it now, and seeing how many amazing young players never made it to the first team, it was a huge risk. But for me, it was the only choice. I remember around that time, we had had a family meeting, and I said, “If we do make it to play for United some day, I want to be able to look you all in the eyes and say that you’ve not changed. And I want you to look me in my eyes and say I’ve not changed.”
People think they know my family’s story, but they’re only scratching the surface. There’s a lot that people don’t know, because I don’t feel comfortable sharing it all while I’m still playing. But the struggle was real. It wasn’t a commercial. It wasn’t a movie. People say that I’m from Wythenshawe, but I had to move all over as a kid. I stayed everywhere. Hulme with my auntie. Moss Side with my nana. Chorlton with my brother for a while. Saltney Avenue in Withington. All over.
But I wouldn’t change any of it, as hard as it was, because it molded me into who I am. I’ll still run into guys from where I used to live and we’ll just start shaking our heads and laughing like, “Do you remember those days bro…….”
If you know – then you know.

You know what’s crazy? I probably shouldn’t even admit this, but I used to go back home during my first season with the United first team and play street football with my friends on my days off. That’s my culture. It’s still a part of me, and I think it’s one of the reasons I made it out. If you didn’t live it with us, then I don’t expect you to understand.
There’s a thing my mum always used to say to me from when I was young young…..
She always said, “Nothing is for free, Marcus.”
That wisdom wasn't about football. She didn’t tell me that just to keep me away from agents. It was about life in general. Every year that goes by, I understand it more and more.
“Nothing’s for free.”
Money is great. It’s a blessing. But dreams are priceless. For me, even at 11 years old, playing for United was my only goal. I remember around that time, when I was still trying to get signed, Wazza and Cristiano came by to do something with all the academy lads, and I was just looking at them in awe, you know what I mean? They had a photographer there, and at the end all us kids had a chance to get a picture with them, and I remember hanging in the back away from everyone. I remember my brother saying, “Go take a picture with Wazza, bro! What are you doing???”
I said, “I don’t need a picture.”
He said, “Don’t need a picture???”

I said, “I’m going to be playing alongside them some day.”
I think I was the only kid who didn’t get a photo. After we had turned down the money, there was just this hunger inside me. I didn’t see myself as a kid anymore. I had to grab my opportunity and change our lives, period. To be able to go on and really live that dream, as a kid from Manchester… As a kid from Hulme, Moss Side, Chorlton, Withington, Wythenshawe… If you think I would ever take that for granted, then you simply do not know me.
Listen, the thing is, football can be a bubble. I have tried to stay a normal person. I have tried to keep my same friends. I have tried my best not to change, even when I’m on a night out or on holiday. But there’s another side to that. I’m a human being. I’ve made mistakes that a lot of lads in their 20s make, and I’ve tried to learn from them. But I’ve also made sacrifices that nobody sees. The thing that I want you to understand is that money is not what keeps you playing through the hard times. It’s the love of the game, plain and simple.

We all know that this has been a club in transition the last few seasons. When we are winning, you are the greatest fans in the world, and that’s a fact. We need more of that old-school positive energy around the club. I know what that kind of atmosphere can do, because it kept me going through my worst moments. Every time I walk out onto the pitch and I hear the fans singing my name, or I look around Old Trafford before kickoff, I feel that same positive energy.
Deep down, when I look around before every kickoff, I’m still a fan. I can’t get that out of my blood. I’ll never forget the first time I ever played at Anfield, and I felt that atmosphere of United vs. Liverpool from the pitch, and I heard the whistle go and the roar of the crowd, I had so much adrenaline that I almost got sent off early in the match. I love James Milner, but I sprinted straight at him and flew in for a reckless tackle, because I just had so much emotion going through me — not as a United player, but as a United fan who just happened to be out on the pitch against Liverpool. I remember coming home and telling my family, “We need to get this under control right now. I need to find a way to take the fan part out of me, or else I’m going to get sent off every game.”
I can take any criticism. I can take any headline. From podcasts, social media and the papers. I can take it. But if you start questioning my commitment to this club and my love for football and bringing my family into it, then I’d simply ask you to have a bit more humanity.

You know what, though? If I’m honest honest, a part of me doesn't mind it when people doubt me. When everyone is telling me they love me, I get suspicious. I know the way the world works. I had to become a man really young. Always had to rely on myself. Whenever I’ve been in my darkest of places, and it feels like half the world is against me, I tend to go off by myself for a couple days and reset, and then I’m fine. I think it goes back to me as a kid dribbling all over the street on my own until it was so dark that I couldn’t see the ball anymore and I could hear my mum shouting for me to come home. That’s just me being an introvert, needing my space to reset. Other times, when that hasn’t worked, I’ve found someone to talk to. Sometimes that’s the way to do it. But every single time I’ve been down, physically or mentally, I always feel like that’s when I turn it around and play my best football for United and England.
I promise you, the world has not seen the best of this United squad and these players. We want to be back playing in the Champions League, then we have a massive international tournament at the end of the season. We will be back where we belong. We just have to keep working, and that starts with me.
If you back me, good.
If you doubt me, even better.

[Pwint]

Det blir nærmest håpløst for Marcus Rashford å vinne.
Han kritiseres massivt av en del supportere, både i UK og her hjemme.

Jeg ser det ikke slik. Jeg har sett Rashford være fantastisk. Jeg har sett ham spille med hjerte, løpe som en virvelvind, skyte, score og være en spiller med potensiale til å bli verdensklasse. Da ble han dyrket. Men jeg opplever (og jeg sier ikke at det er riktig) at det han kritiseres for nå ikke er at han er dårlig, men at han ikke gjør jobben sin. Det er noe halvhjertet over alt han gjør og det i en tid der han skal gå foran som en av de erfarne spillerne i klubben. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor han har endret seg. Det kan være noe mentalt, det kan være han er "mett". Jeg aner ikke.

Det er ingenting jeg ønsker mer enn at han skal "komme tilbake" å være den spilleren jeg tror han kan være, men sånn som han er nå så burde han ikke være fast på laget. Gi ham en pause, la andre spille en stund. Alle kan ha tøffe perioder, om vi er rike eller fattige, stjerner eller ikke. Men jeg kan bare gjenta at jeg syns Erik gjør Marcus en bjørnetjeneste ved å spille ham fast i en periode der han ikke er påskrudd.

For meg er Rashford en unitedspiller through and through. Han har gått gradene, kommet fra enkle kår og virkelig fått det til. Jeg vil alltid støtte ham, og det er utenkelig for meg å gå på X og slenge dritt eller bue fra tribunen. Jeg forstår ikke slike ting. Jeg vil støtte spillerne 100% i slike settinger. Men jeg diskuterer gjerne slike ting her med andre fans. Jeg unner Rashford alt godt, men jeg tror ærlig talt at noe må skje. Enten en pause, eller et salg. Slik han fremstår nå så ødelegger han ikke bare sjansen for spill, men risikerer å ødelegge sin egen arv og sitt eget ettermæle.

[Alf banan]

Stort sett får Martial tyn og kritikk for sin late holdning på banen. Da må Rashford kunne få den samme kritikken når han har fått den samme holdningen.
Og som @Pwint sier, så fikk Rashford massiv ros, vefortjent, forrige sesong.

[messilingard]

Eg synest det uansett er stygt å antyde at Rashford & co (ein får av og til inntrykket i kommentarfelt og liknande at mannen ikkje har eigen fri vilje) spekulerer i å bruke mental helse for å bortforklare dårleg form.

Jeg forutsetter litt at Rashford ikke styrer Twitteren sin selv, litt på samme måte som at jeg heller ikke tror at Garnacho gjør det. At fotballspillere, spesielt de mest profilerte, har egne spinndoktorer er jeg derimot helt overbevist om. Men som sagt, det her var utelukkende en konspirasjon fra min side, tanken dukket opp og jeg syntes den var interessant. Gjorde også et poeng ut av dette var konspiratorisk og ikke en antydning.

Bortsett fra det så tror jeg de fleste ønsker at Rashford skal lykkes. Og det er ikke slik at jeg ikke blir glad om han scorer, leverer assist eller spiller bra. Men for klubben sin del så begynner Rashford å se ut som stor utgift i stedet for en verdifull ressurs. Det betyr ikke at klubben ikke skal støtte han, at ten Hag ikke skal backe han på PK eller at fansen bør bue på han, men varsellampene bør lyse og det bør legges en plan for hvordan Rashford skal prestere bedre. For dersom prestasjonene ikke forbedrer seg så har vi ikke bruk for Rashford, så enkelt er det.

Jeg er forøvrig enig i argumentet om lønnspolitikk, men vi forbedrer ikke lønnspolitikken med å overbetale for dårlige prestasjoner heller.

[Pancho P]

@Alf banan Rashford må tole kritikk på lik linje som alle andre og denne sesongen har kritikken heilt klart vore berettiga. Det eg har store problem med er spekulasjonane om at han fakar skadar, at han brukar mental helse som påskot for å få bort fokuset frå eigne prestasjonar etc.

[Alf banan]

Ja den var på kanten av beskyldninger ja.