Ole Gunnar Solskjær
Posted: 20 Dec 2018, 21:08
"Solskjær ny United-manager: hvordan kan det gå?"
Ole Gunnar Solskjær har fått den kanskje største jobben i fotball når han nå er manager for verdens største og rikeste fotballklubb, att på til i verdens mest populære idrett. Ansettelsen er antagelig den største nyheten i norsk idrettshistorie. Det gir ringvirkninger av uante dimensjoner.
Fotball er herlig uforutsigbart. Tenk at Mourinho fikk sparken i Chelsea etter å ha spilt uavgjort mot Rosenborg, ledet av en mann som i fjor fikk sparken i Arendal Fotball (Knut Tørum). Nå blir Mourinho erstattet av mannen som i år tapte begge seriekampene mot Ranheim og som røk ut mot Brattvåg i cupen.
Man skulle kanskje tro at verdens mest berømte nordmann var Henrik Ibsen, Roald Amundsen eller Thor Heyerdahl. Det finnes bare én virkelig verdensberømt nordmann. Han heter Ole Gunnar Solskjær. Med manageransettelsen i Manchester United er sjansen stor for at han blir minst like kjent som manager som han er blitt som spiller.
Det er smått utrolig det som har skjedd. Saken har allerede fått kilometer med spalteplass nasjonalt så vel som internasjonalt. Gratulasjonene hagler inn fra nært og fjernt. TV 2 begrunner sitt valg om å sende Solskjærs hjemmedebut som manager på boxing day gratis på moderkanalen fordi kampen er av såkalt «nasjonal betydning». Jeg skal ikke forsøke meg på å sette dette i et større samfunnsmessig perspektiv enn jeg allerede har gjort, men at Solskjær-ansettelsen er veldig stort for veldig mange er det vel liten tvil om.
Det er til nå mindre diskutert hvilke ringvirkninger Solskjær-ansettelsen kan få på kort og lengre sikt, og hvilke forutsetninger Solskjær faktisk har for å gjøre en god jobb. Det blir derfor naturlig å spørre:
• Hvilken betydning kan det at det sitter en nordmann i managerstolen i Manchester United få for den allerede store interessen for engelsk fotball og United her hjemme?
• Hvilke forutsetninger har Solskjær for å gjøre det godt, og således muligens bli tilbudt jobben på permanent basis?
Det er liten tvil om at norsk og til dels skandinavisk presse nå vil forholde seg til og dekke Manchester United og kanskje også engelsk fotball som sådan, på en noe annen og tettere måte enn tidligere. Både VG, United.no og TV 2 Sportens timelange ekstrasendinger de siste par dagene, tyder på dette.
Flere sportsjournalister får antagelig Manchester som hovedarbeidsområde og med Solskjær som sitt hovedanliggende. Det er ikke dermed sagt at for eksempel norsk presse får noe bedre tilgang til klubbens profiler eller Solskjær av den grunn. Men sjansen øker i hvert fall, særlig fordi mange norske sportsjournalister har tette bånd til Solskjær.
At Solskjær er United-manager og at dette vil få enorm dekning, har dessuten et formidabelt potensial for å forsterke interessen for engelsk fotball her hjemme. Medlemstallene til den skandinaviske supporterklubben skal visstnok allerede ha skutt i været.
Jeg er selv del av en generasjon som vokste opp med Solskjær som kulthelt og idol i en tid hvor en rekke andre nordmenn og skandinaver hadde sentrale roller på sine respektive Premier League-lag. Når jeg tenker meg om så er det mye av den grunn at jeg fortsatt følger med på engelsk fotball. For min egen del hadde nok likevel interessen og lidenskapen for fotball på balløya vært langt sterkere med nordmenn i mer sentrale posisjoner enn det som har vært tilfellet de siste årene. Helt til i går. Nå har vi en nordmann i den kanskje fremste rollen av dem alle. Dette gir næring til sterkere og voksende Premier League-interesse for hele Skandinavia.
For min egen del var det Solskjærs vinnermål i Champions League-finalen i 1999 som utløste min kjærlighet til engelsk fotball. Om 20 år vil kanskje en hel generasjon norske Manchester United-fans si at det var manageransettelsen av Solskjær i desember 2018 som var utløsende årsak for dem. Det er i hvert fall rimelig å anta at Solskjær-ansettelsen gir grobunn for at en ny generasjon, som ikke selv opplevde fotballspilleren Solskjær, fanger større interesse for engelsk fotball.
Hvordan skal så dette gå rent sportslig sett? I en kronikk spør VGs Leif Welhaven om Solskjær er kvalifisert for jobben. Uten å konkludere argumenterer han i den retning at Solskjær (naturligvis) ikke er kvalifisert basert på tidligere resultater. Spørsmålet blir heller hva jobbkvalifikasjonene er, altså hva Solskjær er kvalifisert for og hvordan dette matcher klubbens behov i nåværende situasjon.
Utover gode resultater som så klart alltid er det viktigste i idrett, er det mye som tyder på at Solskjær er ansatt fordi en sentral del av kvalifikasjonskravene er å bygge entusiasme hos deprimerte fans gjennom en mer «positivt» anlagt spillestil og fremtoning. I så tilfelle er Solskjær etter mitt skjønn toppkvalifisert.
Solskjær er dessuten blant de mest egnede (og tilgjengelige) managere som kan bidra til å skape en mer fremoverlent og harmonisk atmosfære i Manchester United Football Club. Dette er nok Solskjær i stand til i kraft av sitt vesen, og det har lite med fotballfaglig kompetanse å gjøre.
Når det gjelder det fotballfaglige har så klart Solskjær etter hvert fått en del erfaring, men viktigst er nok at han har med seg et toppkompetent fotballfaglig team som kan lede mye av den pedagogiske virksomheten på treningsfeltet. Solskjær er ikke ansatt som trener og er antagelig heller ikke kompetent nok til dette, men som manager og langt på vei som ambassadør for «the United way». Det er vesensforskjell på det.
Jeg følger Welhaven på at tidspunktet Solskjær trer inn portene på Old Trafford på, er gunstig i og med at kampprogrammet ikke er det hardeste innledningsvis, og fordi klubben mer generelt ligger med brukket rygg etter flere år med underprestering. Welhaven sier det slik: «Mye i livet handler om å være på rett sted til rett tid. Her må man si at den tidligere storscoreren har truffet blink» – igjen får vi vel si. Det er noe smått magisk over Solskjærs vesen.
Det skal godt gjøres å oppnå svakere resultater enn Mourinho, og så lenge Solskjær unngår det har han gjort en nokså god jobb. For hvor galt kan det egentlig gå? Solskjær har lite å tape. Om han får anledning til å hente en midtstopper og/eller en sentral midtbanespiller i januarvinduet med kompatible ferdigheter til det som allerede finnes i klubben, burde dette kunne gå svært så godt.
I et tidligere innlegg skrev jeg om kjernen i Manchester Uniteds problemer som slik jeg ser det, først og fremst går på den sportslige strukturen i klubben med mangel på sportsdirektør og et todelt styre hvor den kommersielle delen (Woodward og Glazers) står steilt mot den fotballfaglige styre-fraksjonen (Sir Alex og Sir Bobby Charlton).
Ansettelsen av Solskjær endrer ikke på dette, men hvis ryktene om at Mourinho motsa seg et samarbeid med en sportsdirektør så kan det kanskje omsider skje noe på denne fronten også. Inntil videre lar vi dette ligge og soler oss i glansen av United har en norsk manager.
At Solskjær er ansatt som manager i Manchester United er et sjokk med positivt fortegn. La oss håpe det kan ha bidra til økende engasjement for engelsk fotball generelt og for Manchester United spesielt. Ansettelsen gir næring til gamle supporterhjerter og kan gi grobunn for nye.
Eventyret Solskjær fortsetter, i hvert fall i noen måneder til.
Ole Gunnar Solskjær har fått den kanskje største jobben i fotball når han nå er manager for verdens største og rikeste fotballklubb, att på til i verdens mest populære idrett. Ansettelsen er antagelig den største nyheten i norsk idrettshistorie. Det gir ringvirkninger av uante dimensjoner.
Fotball er herlig uforutsigbart. Tenk at Mourinho fikk sparken i Chelsea etter å ha spilt uavgjort mot Rosenborg, ledet av en mann som i fjor fikk sparken i Arendal Fotball (Knut Tørum). Nå blir Mourinho erstattet av mannen som i år tapte begge seriekampene mot Ranheim og som røk ut mot Brattvåg i cupen.
Man skulle kanskje tro at verdens mest berømte nordmann var Henrik Ibsen, Roald Amundsen eller Thor Heyerdahl. Det finnes bare én virkelig verdensberømt nordmann. Han heter Ole Gunnar Solskjær. Med manageransettelsen i Manchester United er sjansen stor for at han blir minst like kjent som manager som han er blitt som spiller.
Det er smått utrolig det som har skjedd. Saken har allerede fått kilometer med spalteplass nasjonalt så vel som internasjonalt. Gratulasjonene hagler inn fra nært og fjernt. TV 2 begrunner sitt valg om å sende Solskjærs hjemmedebut som manager på boxing day gratis på moderkanalen fordi kampen er av såkalt «nasjonal betydning». Jeg skal ikke forsøke meg på å sette dette i et større samfunnsmessig perspektiv enn jeg allerede har gjort, men at Solskjær-ansettelsen er veldig stort for veldig mange er det vel liten tvil om.
Det er til nå mindre diskutert hvilke ringvirkninger Solskjær-ansettelsen kan få på kort og lengre sikt, og hvilke forutsetninger Solskjær faktisk har for å gjøre en god jobb. Det blir derfor naturlig å spørre:
• Hvilken betydning kan det at det sitter en nordmann i managerstolen i Manchester United få for den allerede store interessen for engelsk fotball og United her hjemme?
• Hvilke forutsetninger har Solskjær for å gjøre det godt, og således muligens bli tilbudt jobben på permanent basis?
Det er liten tvil om at norsk og til dels skandinavisk presse nå vil forholde seg til og dekke Manchester United og kanskje også engelsk fotball som sådan, på en noe annen og tettere måte enn tidligere. Både VG, United.no og TV 2 Sportens timelange ekstrasendinger de siste par dagene, tyder på dette.
Flere sportsjournalister får antagelig Manchester som hovedarbeidsområde og med Solskjær som sitt hovedanliggende. Det er ikke dermed sagt at for eksempel norsk presse får noe bedre tilgang til klubbens profiler eller Solskjær av den grunn. Men sjansen øker i hvert fall, særlig fordi mange norske sportsjournalister har tette bånd til Solskjær.
At Solskjær er United-manager og at dette vil få enorm dekning, har dessuten et formidabelt potensial for å forsterke interessen for engelsk fotball her hjemme. Medlemstallene til den skandinaviske supporterklubben skal visstnok allerede ha skutt i været.
Jeg er selv del av en generasjon som vokste opp med Solskjær som kulthelt og idol i en tid hvor en rekke andre nordmenn og skandinaver hadde sentrale roller på sine respektive Premier League-lag. Når jeg tenker meg om så er det mye av den grunn at jeg fortsatt følger med på engelsk fotball. For min egen del hadde nok likevel interessen og lidenskapen for fotball på balløya vært langt sterkere med nordmenn i mer sentrale posisjoner enn det som har vært tilfellet de siste årene. Helt til i går. Nå har vi en nordmann i den kanskje fremste rollen av dem alle. Dette gir næring til sterkere og voksende Premier League-interesse for hele Skandinavia.
For min egen del var det Solskjærs vinnermål i Champions League-finalen i 1999 som utløste min kjærlighet til engelsk fotball. Om 20 år vil kanskje en hel generasjon norske Manchester United-fans si at det var manageransettelsen av Solskjær i desember 2018 som var utløsende årsak for dem. Det er i hvert fall rimelig å anta at Solskjær-ansettelsen gir grobunn for at en ny generasjon, som ikke selv opplevde fotballspilleren Solskjær, fanger større interesse for engelsk fotball.
Hvordan skal så dette gå rent sportslig sett? I en kronikk spør VGs Leif Welhaven om Solskjær er kvalifisert for jobben. Uten å konkludere argumenterer han i den retning at Solskjær (naturligvis) ikke er kvalifisert basert på tidligere resultater. Spørsmålet blir heller hva jobbkvalifikasjonene er, altså hva Solskjær er kvalifisert for og hvordan dette matcher klubbens behov i nåværende situasjon.
Utover gode resultater som så klart alltid er det viktigste i idrett, er det mye som tyder på at Solskjær er ansatt fordi en sentral del av kvalifikasjonskravene er å bygge entusiasme hos deprimerte fans gjennom en mer «positivt» anlagt spillestil og fremtoning. I så tilfelle er Solskjær etter mitt skjønn toppkvalifisert.
Solskjær er dessuten blant de mest egnede (og tilgjengelige) managere som kan bidra til å skape en mer fremoverlent og harmonisk atmosfære i Manchester United Football Club. Dette er nok Solskjær i stand til i kraft av sitt vesen, og det har lite med fotballfaglig kompetanse å gjøre.
Når det gjelder det fotballfaglige har så klart Solskjær etter hvert fått en del erfaring, men viktigst er nok at han har med seg et toppkompetent fotballfaglig team som kan lede mye av den pedagogiske virksomheten på treningsfeltet. Solskjær er ikke ansatt som trener og er antagelig heller ikke kompetent nok til dette, men som manager og langt på vei som ambassadør for «the United way». Det er vesensforskjell på det.
Jeg følger Welhaven på at tidspunktet Solskjær trer inn portene på Old Trafford på, er gunstig i og med at kampprogrammet ikke er det hardeste innledningsvis, og fordi klubben mer generelt ligger med brukket rygg etter flere år med underprestering. Welhaven sier det slik: «Mye i livet handler om å være på rett sted til rett tid. Her må man si at den tidligere storscoreren har truffet blink» – igjen får vi vel si. Det er noe smått magisk over Solskjærs vesen.
Det skal godt gjøres å oppnå svakere resultater enn Mourinho, og så lenge Solskjær unngår det har han gjort en nokså god jobb. For hvor galt kan det egentlig gå? Solskjær har lite å tape. Om han får anledning til å hente en midtstopper og/eller en sentral midtbanespiller i januarvinduet med kompatible ferdigheter til det som allerede finnes i klubben, burde dette kunne gå svært så godt.
I et tidligere innlegg skrev jeg om kjernen i Manchester Uniteds problemer som slik jeg ser det, først og fremst går på den sportslige strukturen i klubben med mangel på sportsdirektør og et todelt styre hvor den kommersielle delen (Woodward og Glazers) står steilt mot den fotballfaglige styre-fraksjonen (Sir Alex og Sir Bobby Charlton).
Ansettelsen av Solskjær endrer ikke på dette, men hvis ryktene om at Mourinho motsa seg et samarbeid med en sportsdirektør så kan det kanskje omsider skje noe på denne fronten også. Inntil videre lar vi dette ligge og soler oss i glansen av United har en norsk manager.
At Solskjær er ansatt som manager i Manchester United er et sjokk med positivt fortegn. La oss håpe det kan ha bidra til økende engasjement for engelsk fotball generelt og for Manchester United spesielt. Ansettelsen gir næring til gamle supporterhjerter og kan gi grobunn for nye.
Eventyret Solskjær fortsetter, i hvert fall i noen måneder til.