Fin tråd
Har en blanding av tekniske spillere, karismatiske spillere, unge spillere, spillere som gjorde inntrykk under ett eller to mesterskap og spillere med
passion.
MANCHESTER UNITED
Lou Macari, karismatisk mann.
Når du er 8-10 år og samler fotballkort, og fikk Macari...det var noe med det italienske navnet samtidig som han spilte for Skottland.
Mystikk for en liten United gutt fra Norge.
Louigi Macari er kun 1,68 men, for en timing på opphopp, en av United’s beste hodespillere.
Spilte både spiss og midtbane,
Liverpool hadde Keegan.
Ett fotballkort av han var verdt minst tre.
Hva så?
United hadde Macari
Ville aldri byttet Macari mot Keegan.
Verken på banen eller når vi byttet fotballkort rundt 1975-1977ish.
Første spillerbiografi boka jeg kjøpte var Macari’s.
Den som kom ut på slutten av 1970 tallet.
Gary Bailey, Ung keeper som plutselig dukket opp fra intet i 1978.
Tok et knallhardt skudd fra Cyril Regis i fast grep på tippekamp mot WBA.
Da var jeg solgt.
Reddet tre straffer i samme kamp mot Ipswich.
Det relativt lange flagrende håret som var helt lyst og evnen til å holde de hardeste skudd i fast grep gjorde inntrykk.
Kevin Moran. Hadde drevet med gælisk fotball før han kom til United som ung.
Tøffing som gikk blødende av banen i hver tippekamp, i hvertfall virket det sånn.
En gang svelget han tungen, og fysio McGregor fisket den opp med håndtaket på ei saks. Scoret også en del mål, bl.a utligningen mot Man City i 1982.
Det var ski VM i Oslo, og NRK viste det - forståelig nok.
På SVT viste de United - City på et helt fullpakket Old Trafford.
«Den stora publiken sjunger och svajar» husker jeg kommentator sa.
United dødar Kevin Reeves ga City 1-0, men Moran kriget inn 1-1.
Og Åge Hareide markerte Bryan Robson, god jobb av Hareide i den matchen,
Ferguson har sagt at å gi Moran fri transfer i 1988 var en stor feil.
Norman Whiteside. Min største ‘helt’. Har beskrevet ham grundig i ex.spiller tråden
Bryan Robson. United’s og Englands beste fotballspiller på 1980 tallet.
Mark Hughes. Mannen med de aller vakreste målene. Atletisk og for noen lårmuskler. Husker det var en artikkel i Pink Final om lårmusklene hans rundt 1985
Steve Bruce. Nesten toppscorer som midtstopper i 1990/91.
‘Nye’ Moran med tanke på tøffhet og mål.
Bruce scoret enda mer, og var nok enda mer markant.
Gary Walsh. ‘Ukjent’ reservekeeper. Håpet han skulle overta da Gary Bailey måtte legge opp så altfor ung.
Peter Schmeichel. For en keeper og for en personlighet. Og de 60 meters utkastene til en startende Giggs.
Ryan Giggs. Nok en wonderboy som Bailey og Whiteside. Og Giggsy spilte til han ble grå ved tinningene og var 40 år.
Eric Cantona. The King.
David Beckham. For en fot. Pasninger med bananskru inn fra siden.
Og for noen frispark, det mot Barca i 1998 feks.
Paul Scholes. Pasninger vektet perfekt om avstanden var 50 meter.
Ole Gunnar Solskjær. Supersub
Dwight Yorke. Likte ham helt fra Villa dagene. Bare det smilet hans...
Cristiano Ronaldo. Ny wonderboy. Fysikk og teknikk.
Nemanja Vidic. ‘Nye’ Moran og Bruce, og bedre enn dem begge. Duellspiller og målfarlig.
En av de beste spillersangene i nyere tid,
VÅLERENGA
Erik Foss. Den siste bohem. Da Vålerenga vant cupfinalen i 1980 spurte han kong Olav etter match «Er’u ofte på Vål’enga kamp du a’?»
Anders Jacobsen. Er nok ikke spesielt kjent her? Stopper som også kunne spille spiss. Enga’s beste spiller i deres verste periode for 30 år siden. Sangen hans fra Store Stå ble sunget mange ganger hver kamp. Gikk til Lillestrøm. Mens han var der, uttalte han at Kanarifansen ikke kunne måle seg med Klanen!! Tøffing
BRASIL
Eder, Junior, Socrates og Zico gjorde alle et uutslettelig inntrykk i 1982 VM.
Åpningskampen deres var mot Sovjetunionen.
Sovjet var ingen stor fotballnasjon, men hadde jo Oleg Blokhin og også Rinat Dasayev som er nevnt over her.
Det var mer det store fryktinngytende og mystiske landet Sovjet, mot artistene fra Brasil.
Som jeg gledet meg til den matchen.
Brasil vant 2-1 i en fantastisk match slik jeg husker det.
Brasil spilte underholdende i hele VM, og jeg festet meg spesielt ved de fire jeg nevner over.
De skuddene og tilslaget på ball fra Eder og Zico!
Helt rått.
Bebeto, min favoritt i 1994 VM.
Ronaldinho. Verdens beste tidlig på 2000 tallet.
Kakà. Verdens beste i årene før Messi og Ronaldo slo igjennom.
NEDERLAND
Ruud Krol fra 1978 VM må med.
Marco van Basten fra 1988 EM og det målet i finalen.
FRANKRIKE
Frankrike var Europas beste landslag mellom 1982-1986.
Michael Platini. Målfarlig midtbanespiller. Jean Tigana gjorde også inntrykk,
NORGE
Utenom Solskjær og de to fra Vålerenga som aldri ble gode nok for landslaget, Erik ‘Myggen’ Mykland. Balltalent og ukonvensjonell spiller og mann.
MANCHESTER CITY
City var ingen trussel i flere tiår.
Og med abbonement på Pink fulgte jeg de på et vis.
De fikk fram et veldig godt juniorlag midt på 1980 tallet med Steve Redmond og Paul Lake bl.a. Begge disse fikk ødelagt karrieren av skader.
Ian Bishop som de kjøpte fra Bournemouth må jeg også nevne fra den tiden.
Men, det er én spiller de har hatt som gjorde et uutslettelig inntrykk.
Georgiou Kinkladze. For et ballvirituos. Ikke et defensivt fiber i kroppen, men ballen satt som klistret til føttene hans, Balanse og dribleferdigheter jeg tror du må opp i Best, Maradona og Messi klassen for å matche eller overgå.
Lista mi kunne vært enda lenger, men er vel allerede i lengste laget
.
2020 har vært et grusomt år.